I desember 2008 var jeg innlagt på prykiatrisk i 3 mnd. Jeg var veldig syk. Det var derfor denne bloggen i det hele tatt ble opprettet. Mitt aller første innlegg kan du lese HER.
Alt håp var ute for meg(tenkte jeg). Hadde gitt opp livet og alt var bare svart. Holdt meg i live bare fordi jeg var på Blakstad og var tvunget til det. Heldigvis.
Men så.. Jeg fikk en helt syk aha opplevelse etter nesten 3 mnd. hvor “verden gikk meg imot”. Hver dag tenkte jeg at jeg ikke hørte hjemme her i verden og at dette ikke var her jeg skulle være osv. Hjernen min var helt klikk. Jeg var kjempe syk. Så lå jeg en kveld i sykehussenga mi og skulle liksom sove. Livet hadde jeg gitt opp for lengst. Men den natta fikk jeg ikke sove. Hadde på det tidspunktet intatt innsovningstabletter og sovepiller og vært å bedt nattevakten om sterkere sovemedisiner fordi jeg ikke fikk sove. – dvs at jeg egentlig burde sovet som en stein!
Noe var veldig galt og jeg kjente det på kroppen. Jeg lå sånn i over en time.. Lå og vrei meg og jeg husker ikke om jeg tenkte så mye før jeg PLUTSELIG…! “Jeg skal leve livet, jeg skal fullføre videregående, jeg skal være med vennene mine, jeg skal bli frisk, jeg vil ikke være her, jeg skal være med den fantastiske kjæresten min (på det daværende tidspunktet så støttet meg gjennom det hele)”
-og det sa KLIKK! Jeg hylgråt! Løp ut til nattevaktene, fortalte dem alt sammen! Jeg var helt ute av meg, trodde nesten ikke på det selv og skjønte hvertfall ikke hvor det kom fra! Det gjør jeg heller ikke den dag idag, men fy fader hvor glad jeg er for at det skjedde!!!
Sånn har jeg aldri kommet opp fra en depresjon noen gang og aldri opplevd eller hørt om, men det er helt sant! Det skjedde meg og jeg er så glad for at det skjedde, selvom det var veldig overveldende. Jeg ventet i 3 freakin mnd. på å komme meg ut av det helvette og det var veldig mye jobb videre også, men bare den oppturen var fantastisk. Men du må ikke tro det bare var bra dager etter det, jeg hadde mine død-dager, men leve, det skulle jeg innerst inne!
Det er her tattoveringen i nakken kommer inn i bildet. Den betyr “Å LEVE” og jeg bestemte meg for å ta den med en gang jeg ble skrevet ut for å alltid huske på at jeg ønsker å leve livet mitt.
Du spør meg hva jeg ler av, lille venn? Jeg ler fordi jeg lever, simpelthen.
Spørsmål? Bare å stille! Jeg skriver gjerne:)
-Fred ut
Ååhhh, herlig altså – at du nå føler at livet i alle fall er verdt noe!
jeg elsker de bildene i skogen!
sv; Ååhhh, så koselig sagt av deg! Tusen, tusen takk! <3
Sterkt. og fveldig fine bilder!
Kjempe fint skrevet ! 🙂
Var foreldrene dine dær ?
Plis kommenter tilbake <3
Det var en positiv og god tekst! ^^ Hvordan går deg med deg nå da?
Bra at du fikk et “klikk” Da ! Fr du er utrolig pen og fortjener å leve livet som det er 🙂
fin blogg og god helg !!:)
kjempe bra! stå på videre <33
Det her er det sterkeste innlegget jeg har lest på lenge. Sitter med tårnene nedover kinna, og føler bare for å skrive at det er helt fantastisk at det skjedde.. Og alt du skriver treffer meg rett i hjertet. Føler meg så sånn selv. Føler jeg ikke har annet enn negative tanker i hodet mitt, og jeg er 17 år. Jeg har gode venner og en god kjæreste, men alikevel så klarer jeg ikke tanken på å leve og ha det bra. Alt gjør bare så vondt! Og det å lese om dette klikket ditt, var seriøst utrolig rørende.
strekrt. Veldig fine bilder 🙂
godt at den tanken kom til hodet ditt! håper livet ditt blir bra fremover! 😀
Fine bilda 😀
Hei og takk for kommentaren på bloggen min. Ja som du ser så kan en bli deprimert uansett hvilken alder en er i … noe dritt er det uansett.
Sterkt innlegg her, har aldri vært på bloggen din før, men kommer definitivt tilbake. 🙂 Ønsker deg lykke til videre og håper det går bra for deg fremover.
Det var en rørende histore, sitter med tåtrer i øynene.
Jeg er så utrolig glad på dine veier! Så utrolig flott!!!
Masse, masse, masse lykke til videre! 🙂
veldig bra skrevet!
sterkt og tøft. Stå på 🙂
veldig søt blogg!
Kjempe fin blogg.. elsker å finne en blogg som ikke bare er mote ogsminke
gleder meg at du fant gleden i livet igjen
elsker bloggen din, fast leser<3<3
god helg
Hei Nina!
utrolig bra og fin blogg du har, jeg synes du er tøff!
jeg har et spørsmål, hvis du ikke vil, så trenger du ikke å svare.
Jeg er for tiden veldig langt nede. Jeg ønsker å dø… men det går i faser, vinteren er alltid verst. men jeg lurer på om man kan bli helt frisk etter man har gått til psykiater, eller om noen/mange dager kan være veldig harde. bedre formulert kanskje er: Kjemper du fremdeles?
Jeg tror ikke jeg orker mye mer hvis hele livet blir en kamp…
SV: det er bra..! og det var gøy å høre!! jeg la deg til som venn, og liker hva du blogger om, skal ta meg tid til å lese litt, var mye spennende her, hvem vet? kanskje jeg begynner å lese fast selv! 🙂
sv: tusentakk for kommentar. Betyr mye når jeg får så gode og seriøse kommentarer!
Jeg har på en måte tenkt på det samme – men sånn som ting er den dag idag, så er det så utrolig vanskelig å bare tenke på. Det å åpne meg personlig for andre (altså face2face) er helt utenkelig for meg. Å kunne sitte å fortelle med ord – akkurat det jeg skriver, det er vanskelig å forestille meg. Nettopp fordi jeg ikke har ord. Når det kommer til stykket som jeg skal snakke med noen blir jeg stum, og jeg klarer ikke få frem NOE. Jeg har utrolig vanskeligheter for å åpne meg, og alle vennene mine og alle som er rundt meg tror jeg er en kjempeglad og positiv jente 24/7. Men ja – jeg skal se hva jeg kan få gort. For begynner å bli litt redd for hva som kan skje hvis ikke. Jeg vet jeg har en lærer som er veldig god, og en god lytter. Har snakket litt med hun før. Og ja. Hvem vet – kanskje jeg klarer å fortelle hun mer enn jeg tror. Får jeg håpe. Ha en kjempefin helg! og igjen tusentakk for kommentaren.
sv. skulle bare mangle! og tusen takk du også 🙂
TUSEN TAKK for alle hyggelige tilbakemeldinger på dette innlegget! Setter utrolig stor pris på så mange positive kommentarer!!! 🙂
meg: takk skal du ha:)
Jeg svarer på det meste!
Som du kan se nedover på bloggen min så har jeg fått et kjempefint liv når jeg fikk stabilisert det og blitt bevisst på hele situasjonen. Skulle ønske jeg kunne si at mitt liv bare blir gode dager, men med en Bipolar lidelse er det nok ikke slik. Men man kan leve et fantastisk liv alikevel – også med vinterdepresjonene. Det er bare hvordan man skal takle dem, og det er en lang prosess å lære, men jeg vil si at det virkelig er verdt det!!
Jeg foreslår at du oppsøker legevakten der du bor og drar dit for en prat, så fort som mulig. De skal alltid kunne hjelpe deg videre. Vær ærlig. Si hva du føler og tenker. Hvis du bærer på mye vondt (trenger ikke være store ting) kan det alltid hjelpe å snakke med en psykolog. Hun/han kan hjelpe deg på veien videre. Men i ditt nåværende tilfelle ville jeg nok oppsøkt legevakten, så skal de hjelpe deg til en psykolog evnt. annen hjelp.
Hele livet blir ikke en kamp. Du vil finne verdier som det er verdt å leve for, men du må gi det opp til flere år. Jeg har nå jobbet med dette i 5 år, ser store fremskritt og har stor tro på at livet mitt kommer til å bli kjempe fullverdig.
Kan ikke svare helt direkte på spørsmålet ditt ettersom jeg ikke føler vi er helt likt tilfelle. Håper du alikevel fikk svar på noe av det du lurte på, og at du gjør som jeg sier? 🙂 Masse lykke til!
meg: takk skal du ha:)
Jeg svarer på det meste!
Som du kan se nedover på bloggen min så har jeg fått et kjempefint liv når jeg fikk stabilisert det og blitt bevisst på hele situasjonen. Skulle ønske jeg kunne si at mitt liv bare blir gode dager, men med en Bipolar lidelse er det nok ikke slik. Men man kan leve et fantastisk liv alikevel – også med vinterdepresjonene. Det er bare hvordan man skal takle dem, og det er en lang prosess å lære, men jeg vil si at det virkelig er verdt det!!
Jeg foreslår at du oppsøker legevakten der du bor og drar dit for en prat, så fort som mulig. De skal alltid kunne hjelpe deg videre. Vær ærlig. Si hva du føler og tenker. Hvis du bærer på mye vondt (trenger ikke være store ting) kan det alltid hjelpe å snakke med en psykolog. Hun/han kan hjelpe deg på veien videre. Men i ditt nåværende tilfelle ville jeg nok oppsøkt legevakten, så skal de hjelpe deg til en psykolog evnt. annen hjelp.
Hele livet blir ikke en kamp. Du vil finne verdier som det er verdt å leve for, men du må gi det opp til flere år. Jeg har nå jobbet med dette i 5 år, ser store fremskritt og har stor tro på at livet mitt kommer til å bli kjempe fullverdig.
Kan ikke svare helt direkte på spørsmålet ditt ettersom jeg ikke føler vi er helt likt tilfelle. Håper du alikevel fikk svar på noe av det du lurte på, og at du gjør som jeg sier? 🙂 Masse lykke til!
<3 du er så sterk jenta mi! er så stolt av det! <3
du er så fin og bra Nina!
Ikke bare fordi du er deg, men jeg tror du gir mange svar og hjelp gjennom bloggen din!
DU ER FANTASTISK!
Flink du Nina. Uten at jeg vet hvor mye du jobber for å holde deg så smilende og glad, så vil jeg si at det er verdt det, for du skal vite at du er et av de mest positive menneskene jeg kjenner! <3
Det var nok Jesus Kristen som ga deg de tankene. Du burde begynne å lese litt i bibelen og finne ut litt mer om hva som står der. Gjør deg åpen for å ta imot og gjør deg åpen for at Jesus kan komme inn i hjertet ditt. Det er da du virkelig får lyst på livet!
Mange tror det er kjedelig å være troende, men det er det ikke. Det er veldig gøy, og det eneste du må gjøre er å tror at Jesus finnes og tro at jesus døde for deg og at han er en oppstanden mann! 🙂