Skrevet igår, 28.08.

Hva gjør man når de kjipe dagene trenger seg på? Jo, man skriver.

Det startet igår kveld med en sen natt og mye frem og tilbake. Jeg vet at dårlig døgnrytme kan knekke meg lettere enn harde ord kan. Jeg trodde det skulle gi seg etter en god natts søvn, men det gjorde det ikke. Jeg har det fortsatt dritt og klarer virkelig ikke forstå hvorfor. Nå er det årnings med nesten alt; leilighet, fremtid, mat, hverdag. Og i tillegg er jeg så utrolig heldig som har den fineste jeg vet ved siden av meg når jeg sover. Hva annet kan man be om?

Men sånne små ting som søvn, ødelagt bil og tull i økonomien knekker meg allikevel. Skulle ønske jeg var sterkere. Mine kjæreste venner sier jeg er sterk, men det hjelper ikke så mye å høre det når psyken ikke vil høre etter! Selv vet jeg at jeg ER sterk.

Jeg har mange prosjekter på gang. Det er deilig. Det er meg. Men ingenting virker som det skal når ikke hodet er på riktig sted til riktig tid.

Merker at konsentrasjonen begynner å svikte. Mange av de tidlige tegnene er her. Akkurat nå. Jeg håper at de går over. Ønsker.

Planen videre er derfor å legge meg til rimelig tid. Gjøre det som faller meg inn. Prøve å tenke på andre ting. Kose meg. Men en ting er helt sikkert. Denne gangen vil jeg oppsøke hjelp så fort jeg merker at mine egne knep ikke fungerer. Dessverre føles det også som stress.

Med en gang det er fokus på hjelp og behandlig føles at håpløst. Jeg orker ikke en runde til med ny psykolog. Komme til timen, åpne meg for en fremmed, fortelle historien, stenge alt inn igjen etter tre kvarter og vente til neste uke. Det er slitsomt. Det er slitsomt for hvem som helst. Men enda mer slitsomt etter å ha måtte gjennomføre det samme med 23 ulike behandlere. Dessutten er det ikke noen ting jeg ønsker å rippe opp i nå. Jeg har det fint. Jeg har tilgitt. Jeg jobber meg å legge fortiden bak meg. Det eneste jeg trenger er stabilitet. Det må jeg klare selv. Nå må jeg være flink jente.

Det som innhenter meg mest er ønsket om å skade meg. Tenk så skamfult! Alt jeg har å være takknemmelig for. Så kommer disse tankene. Det er ikke riktig. Det skal ikke være sånn.

Jeg er forvirret. Veldig forvirret!