Hvorfor må jeg være redd for å si til verden at jeg er psykisk syk? Du kan gå og klage i lage tider om at du er forkjøla eller har vondt i foten… Hvorfor kan ikke jeg klage? Hvorfor må samfunnet være slik at hvis jeg sier at jeg er psykisk syk så blir jeg uglesett og folk blir redd for meg og hva jeg kan finne på å gjøre?
Jeg vet at det ikke er noe å skryte av, men er det noe å holde hemmelig? Det irriterer meg at jeg må gå å passe på hva jeg sier. At jeg ikke kan svare ærlig når noen spør meg hva jeg driver med for tiden. “Ja, hva driver du med da?” “Nei, jeg er innlagt på psykiatrisk jeg” – folk hadde snudd og løpt andre veien. Hvis man sier det, så må man også folkare så mye. Det synes jeg er skikkelig kjipt. Hvorfor kan man si “Jeg er forkjøla PUNKTUM” og ikke si “Jeg er innlagt på psykiatrisk PUNKTUM” – her må man forklare så mye mer. For å gjøre det mindre skremmende. Man spør jo ikke om hvorfor én er forkjøla. Man trenger heller ikke spørre hvorfor folk er på psykiatrisk. Det er ingen andre enn personen selv sin sak, sånn egentlig…
Men, skal jeg fortelle deg en liten hemmelighet? Man kan være ganske og helt oppegående og fortsatt lide av en psykisk sykdom. Depresjon for eksempel; du ser ikke alltid det på personen og det er ikke sikkert du merker ett eneste tegn på det engang før personen befinner seg på psykiatrisk avdelig fordi han/hun ikke klarer å mestre hverdagen lenger.
Vi skylder ofte på media. Ja, man hører mye rart rundt omkring, men i dette tilfelle tror jeg det har mye mer med janteloven og hvordan vi dømmer hverandre og gjøre. Og ikke minst UVITENHET. De fleste vet alt man trenger å vite om forkjølelse. Hvorfor kan vi ikke lære mer om psykiske sykdomer også. Da ville det ikke blitt så skremmende.
Hvorfor kan vi ikke lære mer om dette på skolen osv. og kvitte oss med alle fordommene. Jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men jeg ytrer fortsatt et ønske om det.
– Hilsen en helt alminnelig 21 åring, som tilfeldigvis har blitt tatt av bipolariteten, men som fortsatt er den samme Ninan som jeg alltid har vært.
Tøff du er. 🙂
Bra innlegg, kommenter gjerne tilbake på bloggen min 🙂 ha en fortsatt fin dag videre.
Utrolig bra at du er åpen om det! Ikke alle er så åpene som deg, og det kan man lære av. Takk for inspirasjon og muligheten til å tenke annerledes. Er nemmelig psykisk syk her også, håper å komme meg ut av det men det er veldig godt å tenke at man ikke er den eneste der ute. Stå på! 🙂
Bra skrevet. Er også psykisk syk, men vises ikke på utsiden..folk kan jo ikke vite det, før du sier det selv. og en annen ting, om du sier det, så er det ikke sikkert de forstår. Jeg mistet kjæresten min (nylig forhold) , fordi han ikke taklet de problemene jeg har i hverdagen. Det er tøft og ha det sånn, men godt å vite at vi er flere om det..
Det er bra gjort at du skriver om det, istedet for å skjule det – som samfunnet ønsker.. 🙁
Alle har vi våre problemer, noen utenpå og andre på innside, synd at man skal gjøre forskjell på det..
Utrolig bra skrevet 🙂
Kjempebra! Selv lider jeg av sosialangst og skal på min første gruppebehandling ved DPS i dag. Gruer meg skikkelig! Og jeg håper ikke du har noe imot at jeg spør, men hvordan fant du ut av at du var bipolar? Jeg har lest litt om mange forskjellige slike psykiske sykdommer, og bipolar er en av de jeg føler jeg kjenner meg igjen i, men jeg har liksom ikke fått høre om det fra hverken leger eller psykologer. Men de brydde seg jo ikke om paranoiaen min heller, så… Føler litt at med en gang jeg har fått diagnosen sosialangst, så er det angsten som forårsaker alle de andre problemene mine også o.0
Superbra skrevet ja ! c:
helt enig i at det er mye uvitenhet der ute. man burde lære mer om psykiske lidelser på skolen. jeg har selv hatt diagnosen panikkangst og agorafobi i 4 år, og mange tror at jeg bare er en klagekjerring, lat og giddalaus osv, men det er så laaangt fra sannheten at de skulle bare ha visst!! har også hørt denne mange ganger: “har DU angst? men du virker jo så livlig?” øhh ja, jeg har faktisk en personlighet i tillegg til diagnosen min også! haha! 😛
Utrolig bra skrevet !
Er absolutt enig med deg.
utrolig bra skrevet! selv er jeg deprimert og har angst, men tørr ikke si det til andre i frykt av at de ser andeledes på meg. det er hardt å være psykisk syk, og det å ikke tørre å si det til noen, gjør det vanskeligere. bra du skriver dette, så kanskje folk får opp øynene!
Tusen takk for kommentaren 🙂
Tusen takk ALLE SAMMEN for at akkurat DU tok deg til til å lese dette innlegget og tusen millioner takk for hyggelige kommentar på den! Jeg skal skrive et innlegg med svar til dere alle i løpet av dagen:)
Hei, Nina!
Jeg vet ikke om du husker det, men vi møttes en liten tur på 2B for noen uker siden. Jeg kom tilfeldigvis inn på bloggen din, og kjente deg igjen. Du har en kjempefin blogg og skriver utrolig bra! Håper du fortsetter å blogge, for jeg kommer til å følge med:)
Leni: Klart jeg husker deg! Så hyggelig at du fant bloggen min 🙂 Selvfølgelig skal jeg fortsette å blogge, men jeg er litt periodeblogger. Hvis du leser mange blogger vil jeg anbefale deg å sjekke ut http://www.bloglovin.com – god side hvor det er lett å holde oversikt over nye innlegg på alle bloggene du leser på en og samme side!!
Er helt enig med deg, og ha bipolar lidelse er ingenting å “skjemmes” av, og jeg er glad du deler det med verden! Dette er en sykdom som mange som har det ikke vil snakke om, stå på videre og vær sterk!!
Håper det går bedre med deg 🙂 Kjempebra blogg!
psykiska: Takk for det! Det går mye bedre, faktisk 🙂
Anonym: Takk for tipset og takk for kommentar 🙂
Det er utrolig godt å se at folk faktisk deler sine erfaringer og opplevelser da det kan hjelpe andre. Jeg har alltid vært en person som har holdt det hemmelig selv men fant ut at nei nå skal jeg begynne å blogge for jeg vil virkelig hjelpe andre i samme situasjon og vise at de ikke er alene. Har akkurat selv laget meg en blogg og kommer til å forsette å lese din 🙂
Marthe Håberget: Takk for fin tilbakemelding. Håper bloggen går bra og at du får like mye glede av din som jeg får av min 🙂