Jeg har gått til psykolog siden jeg var 9 år. Min første innleggelse var i 2008. I slutten av 2009 ble jeg innlagt på en døgnpost for utredning. Det var mistanke til at jeg hadde en diagnose. Mellom disse to innleggelsene hadde jeg mye opp- og nedturer, og gikk uvitende om en Bipolar Lidelse. Her er noen utdrag:
Det første utdraget er fra 14.07.09. Jeg hadde flyttet for meg selv og hadde mer enn nok med skolen, så jobb var nedprioritert og jeg skulle få hjelp fra NAV… I tillegg har jeg flyttet mye gjennom årene med skilte foreldre og pendlet 3 timer hver vei i 3 år til videregående skole, noe som ikke gjør det Bipolare særlig godt.
14.7.09. Alenelivet kan være hardt
… Penger er fortsatt et problem. Man kan ikke betale med penger man ikke har og når jeg ikke kan jobbe så mye heller har jeg kommet meg ned i en dal som det er litt vanskelig å komme seg opp fra med det første. Pengene suger meg ned og det er ikke noe gøy. Ellers er det herlig å bo alene. Jeg kan gjøre som jeg vil, når jeg vil og har kun meg selv å forholde meg til i min egen leilighet.
Uansett, det er godt å komme bort fra alt hjemme, alle menneskene jeg må forholde meg til, endre tankemønsteret når jeg flytter fra mamma til pappa eller omvendt.
Det jeg gleder meg veldig til er å GÅ til skolen!! Slippe å stå opp 06.30 for å reise i 1,5 time for å komme meg til skolen. Kunne GÅ hjem igjen, uten å møtte vente på bussen og løpe til toget for å slippe å vente en time på neste. Det er en av de tingene jeg blir mest sliten av, tror jeg!
Dette blir nok en stor utfordring på mange måter, men det blir også en lettelse!
Pga. Mye feilmedisinering reagerte kroppen min med depresjoner og mye ustabilitet. Jeg har lært meg nå at for mye antidepressiva i en bipolars hverdag er mer ødeleggende enn hjelpende. (Jeg visste ikke at jeg hadde diagnosen på dette tidspunktet.)
15.8.09. Breakdown
Glemte å fortelle om mitt breakdown idag. Sånn i 1-2 tiden sa det plutselig bare klikk. Jeg var på jobb og plutselig klarte jeg ikke gjøre noen ting og alt ble bare mørkt og trist. Ikke noe selvmordstanker, heldigvis da. Men bare masse tunge tanker om alt mulig dritt og at det er spesielt ille nå som jeg ikke har penger eller noe. Skulle så gjerne visst hva jeg kunne gjøre for å bli bedre eller hva jeg kan gjøre for å fjerne alt sammen, men mye sitter nok en god stund til. Nå skal det bli godt å få komme til psykologen igjen, tror jeg. Når jeg først faller litt ned, så faller jeg akkurat litt for langt og det er vanskelig å hente seg inn igjen alene. Prøver så godt jeg kan nå og komme meg igjennom det uten beroligende da og det er jo en veldig bra ting! Får se hvordan det er i morgen.. Sikkert endel bedre tenker jeg. Så skal det nok bli bra å komme i litt normal gjenge igjen.
23.08.09. Humørsvingninger
….. Sist, og kanskje størst. De jævla humørsvingningene. Jeg vet ikke hva som gjør det eller hva som plager meg om dagen, for jeg har det egentlig ganske bra! men noe er det og jeg griner masse uten å vite hvorfor. Ellers skal det veldig lite til før jeg griner, blir sint, eller lei meg. Det er litt kjipt for kanskje jeg må øke dosene på medisiner og det vil jeg jo ikke. Men vil ikke gå sånn her heller!! Er veldig glad innimellom, men er mest sånn care eller sånt crap. What to do??!! Pis ut
