Det gikk jevnlig opp og ned. Skuffelsen var desto større når jeg nok en gang falt ned i dype daler. Jeg trodde jo bare at jeg hadde en depresjon. Som kom til å gå over… I ettertid vet jeg at angsten kom fordi jeg var så deprimert.
21.09.09. Reinnleggelse???
Nå trodde jeg virkelig jeg var på rett spor, men neida. Det er vanskelig å gå oppover i en rulletrapp som går feil vei.
Forrige uke var ikke veldig morsom. Alt gikk nedover og jeg gråt for hver minste ting som skjedde. Hadde angstanfall flere ganger daglig og glemte alt som het å leve. Å ligge hjemme på sofaen i dagesvis og deppe er kanskje vanskelig å tenke seg, men i uka som var kunne jeg ikke tenke meg noe annet. Angsten vet jeg ikke hvorfor kommer, men det er nok en følge av depresjonen.
Når jeg får angstanfall blir jeg paranoid, så jeg føler at alle som går fordi huset skal komme inn og voldta meg, eller pine meg på andre måter. Jeg gråter og gråter og vet egentlig ikke helt hvorfor og pulsen er veldig høy. Dessverre skjer dette ofte når jeg er alene så det er vanskelig å kontrollere hva jeg gjør. Impulskontrollen har blitt enda litt bedre, men hver gang jeg får angstanfall eller har det vanskelig sliter jeg med å styre det.
Grunnen til at det ble vurdert en ny reinnleggelse var flere ting. Jeg hadde det ikke noe bra forrige uke og gav nesten opp alt. På torsdag var jeg hos psykologen og hun var veldig i tvil om innleggelsen. Vi ble enige om at jeg skulle dra til legen på fredag for å ta blodprøver. Dette var for å sjekke om antideprissivaen var tatt opp i blodet mens jeg var forkjøla for det kunne være en av grunnene til nedturen. Det er visst mye de kan finne ut ved blodprøver.
23.09.09. Still free
Jessssssssssssss fortsatt FRI!!
Vi ble enige om at vi skulle drøye til over helgen for å se hvordan det gikk. Det gikk litt bedre på søndagen, og psyken har gått litt opp igjen. Da vi hadde møte idag var de heldigvis enige med meg om at det ikke var så lurt med innleggelse igjen. Lettende.
I og med at jeg var såpass ustabil som jeg var, ble jeg lagt inn på en åpen døgnenhet i perioden 1.10.09 ? 01.02.10. Her var det åpne dører og jeg kunne fortsette dagliglivet selvom jeg var innlagt. Det var et langt opphold med utredning og mye frem og tilbake. Medisinendringer og utprøvninger. Jeg ble skrevet ut med bipolar lidelse og feil medisiner. Noe som ikke er en særlig god match. Disse månedene jobbet jeg mye med meg selv og hvordan jeg skulle håndtere hverdagen og ble skrevet ut litt sterkere enn da jeg kom inn.
Da jeg fikk diagnosen ble jeg lettet. Nå vet jeg hva som feiler meg og kan forholde meg til retningslinjer for den konkrete diagnosen. Jeg leste meg opp på den og fikk svar på hvorfor jeg var som jeg var i oppveksten. Det var også mye lettere for meg å håndtere eventuelle opp og nedturer. Diagnosen forklarte meg mye.
