Idag har det gått i ett fra morgen til kveld, noe som har vært veldig deilig for da har jeg ikke rukket å tenke over hvordan jeg har det og jeg har sluppet å kjenne på depresjonen. Det har vært veldig befriende. Alltid digg å starte dagen med trening og enda diggere å holde det gående utover dagen så jeg slipper å tenke og kjenne etter så mye. I tillegg er jeg megasliten nå så hjernen er midlertidig ute av drift, noe som er ekstremt mega digg. Det pleier å være på kvelden at tanker og følelser kommer smygende, men ikke idag. Heldigvis. Jeg er altså, i dette øyeblikk, i mitt ess. Det eneste jeg mangler er sjokolade…
Et bilde fra russekåring idag:) Lillesøster er russ og her er bussen hennes. Supernajs!!
Russ er en underholdende greie; Du går og venter i 13 år, gleder deg som en unge, planlegger og legger ned masse arbeid og kan nesten ikke vente på at det er din tur. Så er du russ i 1 måned, før du går i 13 nye år og savner måneden da du var russ.. Tenk at en måned kan ha så stor betydning for mange, mens de fleste andre måneder bare passerer oss som søppel; vi legger ikke merke til det en gang… Bare en tanke i et ellers tomt hode!
Natta, søtiser