Å være bipolar kan by på en rekke utfordringer. Jeg er tildelt diagnosen og må derfor være istand til å takle disse utfordringene. Noe jeg har blitt ganske god på med årene.
Jeg, som alle andre, har drømmer, men mine drømmer går på litt andre ting enn folk flest. Min største drøm er å bli stabil. Stabil i livet og med en stabil bipolar lidelse som jeg klarer å leve fint med. Det finnes mange bipolare der ute i den store verden som klarer seg kjempe fint og jeg er helt sikker på at jeg også kan gjøre det en dag.
Inntill den dagen kommer må jeg bare jobbe hardt. Jobbe hardt med å bli enda bedre kjent med meg selv og psykdomen min. Mange ville kanskje lagt seg ned å sagt “sorry, det står på papiret mitt at jeg er syk, så jeg må bare bli trygdet og livet er over”, men ikke her i gården.
Jeg nekter å legge meg ned for denne lidelsen. Jeg kjemper heller imot!
En annen ting jeg gjerne vil slippe er å ha noe med NAV å gjøre. Dette er min lille drivkraft til å bli friskere. Det idiotkontoret kan de bare få ha for seg selv! Hittil har jeg bare møtt inkompetente folk som ikke vil meg særlig godt og som absolutt ikke vil møte meg på mine ønsker. Det er veldig synd at det er sånne vi må møte når vi er syke.
Min siste lille drøm er å få flere lesere på bloggen min. Ikke fordi jeg er kul og morsom, men fordi jeg synes psykiatri er viktig. Jeg opplever at det er vanskelig å få svar på ting vi lurer på om psykiatri og jeg håper jeg gir dere lesere svar på noe av det dere lurer på om psykiatri, angst og bipolaritet.
I tillegg opplever jeg mye rart og lærer jeg meg ofte nye mestringsstrategier som jeg liker å dele med dere. Dere søte som har fulgt meg en stund har gitt meg gode tilbakemeldinger på dette, noe jeg setter umåtelig stor pris på!
Love
