I kveld har jeg hatt en AHA-opplevelse. Jeg elsker ahaopplevelser og lever gjerne lenge på dem.

Tidligere idag lastet jeg ned en app, bare for gøy, som het “BePositive”. Litt ironisk etter at jeg hadde hengt meg opp i alle de negative tingene rundt meg. Jeg gikk inn på denne appen nå, bare for å se hva det var. Appen er så simpel at det eneste den viser er datoen idag og dagens positive sitat. Ingenting mer, ingenting mindre.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Her kommer dagens “BePositive” sitat:

People are always blaming their circumstances for what they are. I don´t believe in circumstances. The people who get on in this world are the people who get up and look for the circumstances they want, and if they can´t find them , make them.   -George Bernard Shaw

Først tenkte jeg: “Hmm, dette er litt meg”. Så tenkte jeg: “Eller kanskje ikke, jeg kan ikke akkurat velge bort alle de negative tingene som skjer i livet mitt”. Men så tenkte jeg: “AHA! Hva om jeg velger å huske de positive tingene istedet for de negative!!!”. Selvom de negative er flere enn de positive, for det er de.

Jeg har et notat på mobilen der jeg skriver stikkord til store hendelser som skjer i livet mitt, positive og negative. Listen er fylt med mange negative hendelser og veldig få positive.

Jeg så tilbake på stikkordene fra forige uke. Der har jeg listet opp alle de negative hendelsene ned til minste detalj, men har bare notert én positiv hendelse. De siste ti minuttene har jeg virkelig vridd hjernen og kommet frem til at det faktisk var flere positive hendelser den uken, men de står ikke på listen.

Jeg har en stor jobb å gjøre nå. Fra nå av går de negative hendelsene i glemmeboken og de fine tingene i huskeboken og på listen.

Teorien min for at jeg er så opptatt av de negative hendelsene er logisk. Negativiteten har blitt utviklet av flere faktorer.

En av dem er at opp igjennom årene har jeg gått mye til psykolog. Da har vi alltid snakket om alt som er vanskelig og utfordrende i livet mitt. Kanskje vi har prøvd å se positivt på ting, men vi har fortsatt tatt opp problemer.

I tillegg har alle negative hendelser blitt dratt frem under utredningene. Da vil gjerne den som utreder meg vite om alt kjipt som har skjedd meg igjennom livet. Psykologer er (som regel) ikke opptatt av det som er bra, for det fungerer – de ønsker å løse problemer.

Så når en har gått like mye til psykolog som det jeg har gjort opp igjennom årene blir det overdose av negativitet og problemer. Når jeg er hos psykologen så setter jeg meg ned i stolen og begynner å dra frem alt som er negativt og alt som må drøftes. Alt veltes opp igjen i meg og forsvinner ikke når jeg reiser meg og går. Det blir liggende å ulme i dager, kanskje uker eller måneder.

Dette må virkelig snus!

God natt!