God morgen fine, fine lesere!

Først vil jeg starte med et ganske koselig “spørsmål”: Beskriv deg selv med 3 ord

Jeg vil svare utadvent, sosial og omsorgsfull, og håper at det er riktig.

Når oppdaget du at du hadde en psykisk sykdom?

Jeg startet hos psykolog første gang da jeg var 9 år fordi pappa skjønte at jeg slet. Siden det har jeg gått til over 25 ulike psykologer (inklkudert noen på Sikta og Blakstad). Det er i overkant mange. Desverre har jeg opplevd mye flytting og bytting på poliklinikken, pluss at jeg har flyttet litt rundt selv også. Innleggelsene mine er da jeg har jobbet mest med meg selv, og kommet best ut av.

Hvordan regaerte du da du fikk diagnosen?

Jeg tok det veldig fint. Jeg synes det var veldig greit å få diagnosen. Alle visste det var noe, men ingen visste hva. Det gjorde det litt lettere for de rundt meg å forstå hvorfor jeg er som jeg er. Da jeg fikk tildelt bipolar lidelse ble det lettere for meg, og de rundt meg, å forholde seg til episodene jeg opplevde. Jeg kunne lese meg opp på diagnosen; finne ut hva som var riktig for meg, hvorfor jeg reagerte på ulike situasjoner og hva jeg kunne gjøre med det. Det var også mye lettere for legene å medisinere meg riktig. Det er selvfølgelig kjipt å måtte ha med meg dette hele livet, men det må jeg bare akseptere og jeg prøver å gjøre det beste ut av det hver eneste dag. Så var det deilig å få en forklaring på “meg” – hvorfor jeg reagerer slik jeg gjør, blir høy på livet og til tider er deprimert.

Hva har skjedd fra da til nå?

Jeg har hatt ca. 8 innleggelser og alle har vært på grunn av depresjon. Vi har også hatt to store utredninger for å forsikre oss om at diagnosen er riktig og mange små utredninger for å sjekke om jeg har handre diagnoser i tillegg, men det har jeg ikke (fåreløpig).

Jeg har skrevet en bok om mitt liv som bipolar, oppturer og nedturer og erfaringer. Vil du kjøpe boken? Send meg en mail til [email protected]

Klem i fleng