Hei på dere kjære, kjære lesere!
Idag har vært en fin dag på jobb og en herlig dag i varmen med grilling og en skikkelig fin samboer. Det er digg at sommern er her og det er enda diggere at jeg har FRI helt til tirsdag.
Nå tenkte jeg å skrive litt om Blakstad og rutiner rundt en innleggelse på psykiatrisk. Dette er nok årets lengste blogginnlegg, men med viktig informasjon om psykiatrisk sykehus og deres rutiner. Mitt første innlegg om Blakstad (og det første forsåvidt) kan du lese HER. Takk for at du tar deg tid til å lese dette. Jeg håper du kan få et inntrykk av hvordan det er å bli innlagt, eller hvordan rutinene er der.
Kan du fortelle litt om Blakstad Psykiatriske sykehus?
Sykehuset er 100 år gammelt og ligger på Askers nydeligste og roligste område, rett ved sjøen. Det er mange aktiviteter for pasienter, som f.eks. cafe med kiosk, bibliotek, treningsrom, aktivitetsrom med biljard, bordtennis osv.. Det er også ulike gruppetilbud på de ulike avdelingene.
Nedskjæringer fra kommunen
Desverre skrenker Asker Kommune til stadighet ned på tilbudene og jeg tror de tenker veldig lite på pasientene. Det er mye viktigere å spare penger, enn at vi har det bra… Vi er jo tross alt syke, så vi merker ikke at de kutter ned på alt som kuttes kan… Selvfølgelig merker vi det!! Vi blir påvirket av det, vi ser vi også, tro det eller ei.
I tillegg merker vi det på personalet som ikke en gang får lov til å spise samme maten som oss. Før var det både svømmebasseng, solarium og kafeteria (som var dagens høydepunkt å få gå til) og flere andre aktiviteter som var med på å bedre oss pasienter fortere. Ser ikke politikerene dette? At ved slike tilbud kan de få en hurtigere bedring hos pasientene og dermed få lavere “innleggelsesprosent”.
Neida, Blakstad er et lavterskeltilbud, på alle måter. Sist, og kanskje størst er det at det er satt av null kroner til oppussing av rom og restaurering (har jeg fått inntrykk av). Vi ser ikke stort til penger som skal brukes til det. Rommene trenger en skikkelig ommøblering. Tross politikerene gjør de ansatte på sykehuset er sinnsykt bra innsats og jeg har ikke et vondt ord til dem!
Røykerommet på skjermet avdeling. Dette er ganske fint, egentlig. //privat
Personalet
Er det en ting som er avgjørende og det aller, aller viktigste så er det oppfølgingen. Nedskjæringene har sin pris, men til gjengjeld har vi fått beholde mange dyktige psykologer, overleger, sykepleiere og annet personale! De har (ihvertfall i mitt tilfelle) gjort en megabra innsats som jeg er evig takknemmlig og veldig glad for.
At jeg får muligheten til å legges inn på et så flott sted bør jeg være godt fornøyd med, og det er jeg. Mitt liv har opp til flere ganger ligget i deres hender og de har bevart det med myk hånd. Nesten alle jeg har møtt på Blakstad har vært så tålmodige og dyktige.
Rutiner for innleggelse på psykiatrisk sykehus
For å bli innlagt på Blakstad må du ha en henvisning fra lege eller psykolog. Du blir lagt inn på psykiatrisk hvis du er til fare for deg selv eller andre i feks. psykose, depresjon (selvmordsfare), mani, om du har tvangshandlinger eller andre ting du sliter med. Det er veldig mange ulike grunner til at folk sliter og må legges inn.
Når du først har kommet inn på institusjonen får du utdelt et rom og må vente på at en overlege skal komme å snakke med deg. Denne samtalen heter “innkomstsamtale” hvor det blir kartlagt hvorfor du er der, hva du sliter med, og i hvilken grad og hva sykehuset kan gjøre for å hjelpe deg på best mulig måte. Så er det bare å ta seg til rette og bli kjent med avdelingen.
Kontakt, lege/behandler
Man får en kontakt for hver vakt (dag og kveld). Det er en av personalet, enten sykepleier eller miljøarbeider som gjerne tar en samtale med deg, blir med å gå en tur eller utfører andre aktiviteter du måtte ønske (spille kort, yatzy, se på tv osv.). Det er også denne personen du tar kontakt med om det skulle være noe i løpet av vakten og som blir med på eventuelle samtaler med behandler.
Behandler er den overlegen/psykologen du får utdelt for oppholdet. Denne personen bestemmer hva som skal gjøres, eventuelle medisiner, og hvor lenge du må/kan være innlagt.
Du har som regel 2-3 samtaler i uken med behandler. I disse samtalene står du ganske fritt til å snakke om det du føler her og nå og hva du selv ønsker av oppholdet. Det blir også diskutert hvordan sykehuset kan være til hjelp og om du føler deg noe bedre fra samtale til samtale.
Behandling
Ulik diagnose krever ulik behandling. Ingen blir behandlet likt. Det er ca. 8 pasienter pr. avdeling og ca. ingen av disse har de samme kravene eller behandlingsmetodene/samtalemetodene. Dere har ulike regler for utgang (noen får gå fritt ute, andre må ha følge og noen kan ikke gå ut i det hele tatt), aktiviteter, spisevaner osv.
Utenom regler blir det ofte et sosialt miljø blandt pasientene hvor man snakker om været og andre spennende temaer. Det er ikke uvanlig eller farlig å spørre hverandre hva man er inne for. Noen svarer, andre ikke og det er helt lov.
Frivillig/Tvang
Det er to ulike “vedtak”. Frivillig innleggelse og tvangsinnleggelse. Om du oppsøker hjelp selv og uttrykker at du trenger det kan du bli lagt inn på frivillig basis. Sykehuset ønsker å ha flest mulig innlagt frivillig. Om du er ute av stad til å vurdere det kan du bli langt inn på tvangsparagraf om du er til fare for deg selv eller andre.
Da kan helsevesenet tvinge deg til innleggelse enten ved hjelp av politi eller ambulanse. Det er også noe jeg kaller frivillig tvang som jeg stadig møter. Da sier psykologen/fastlegen min inndirekte at jeg enten må legges inn frivillig, ellers legger de meg inn på tvang. Da må jeg pent gjøre som de sier (noe jeg alltid er glad for i ettertid!).
Ellers har vi noe som heter nødrett. Hvis du allerede er innlagt på frivillig grunnlag og ønsker å skrive deg ut kan din behandler holde deg igjen på nødrett. Da mener han/hun at du ikke er i stand til å klare deg uten proffesjonell hjelp og du får ikke dra fra sykehuset. Dette er kun for din egen sikkerhet.
Hva er lov/ikke lov på psykiatrisk? Og annen “praktisk” info
Det er lov å smile. Det er lov å ha besøk stort sett hele dagen. Det er lov å sitte i stua og se på tv. Det er ikke lov å rømme, da kommer onkel politi. Du kommer veldig langt med å samarbeide med sykehuset, men det er også lov å være negativ. Det er felles toaletter på de fleste avdelingene. Det er felles måltider, men det er lov å spise på rommet. Det er internett på mange avdelinger.
Det er låste dører på de akuttpsykiatriske avdelingene – den første avdelingen de fleste havner på først. Noen blir flyttet videre til andre mer passende avdelinger. Jeg kommer ikke på noe spesielt som ikke er lov. Vanlig folkeskikk gjelder så langt det er mulig. Alle går i sine egne klær. Alle sover i vanlige senger og alle har eget rom.
Tvangstrøye
Tvangstrøye er ikke så vanlig som folk tror. Tvangstrøye har jeg faktisk aldri sett. Det jeg har sett er belteseng. Hvis en blir lagt i belteseng gjelder strenge regler.
Først og fremst må personen være “ustyrlig”, eller agressiv. Om en person oppleves som truende trykker personalet på en knapp og flere løper til personen.
De legger han/hun først i bakken og henter beltesenga. Så blir personen låst i armer og ben til han/hun blir roligere. Om personen er psykotisk kan dette være til pasientens beste, selvom det kanskje er vanskelig å se det fra utsiden.
Det er alltid en eller to ansatte som følger med sengen og pasienten skal ikke ha vondt, selvom det selvfølgelig er ubehagelig å ligge der. Når pasienten er roligere blir han/hun løsnet fra sengen.
Mine opplevelser på Blakstad har jeg skrevet en del om.
Selvom det er et bra sted å få hjelp, håper jeg selvfølgelig at jeg slipper å bli innlagt der igjen. Du er hjertelig velkommen til å leke deg i arkivet. Jeg vil anbefale å lese etter kategoriene til høyre.
Takk for at du tok deg tiden. Jeg håper du fant noe nyttig info?
God natt
Leser, men håper av hele mitt hjerte jeg sliper havne på psyk igjen. Er ME syk og havnet der pga. angst når jeg var på mitt sykeste. Klarte ikke gå på do selv og visste ikke hva som feilte meg. Sykehuset visste ikke hvor de skulle gjøre av meg og det stod mellom psykiatrisk og sykehjem. ..Ta gjerne et besøk i bloggen min også. Ønsker deg alt godt 🙂
Hmm helt forferdelig 😭 har selv ME og lå også innlagt på psykiatrisk på Ullevål det etter å blitt medisinerte som om jeg var psykisk syk pga mine ME plager men som legen antok var psykisk 😔 Prøvde faktisk å ta mitt liv, følte meg jo død med alle medikamenter.Feil medisinering ikke bra😔 Håper ellers du har det bedre,skal. Se på bloggen din 😊
Trine: Uff, aldri noe hyggelig å høre slike opplevelser, men det er realitet at psykiatrien er tricky. Skal ta turen innom bloggen din nå. Takk for at du besøkte min!
Fantastisk bra innlegg! stå på :))
Du er tøff som deler dette med oss lesere ツ
Veldig spennende å lese! 🙂
Jeg har selv vært innlagt, og det var mange av de samme rutinene og reglene. Men jeg tror der jeg var var litt mer sånn “gjøre selv”. Vi hadde vaskerom der vi kunne vaske klærne selv og slikt..og vi måtte spise på fellessalen. Det var nok det jeg likte minst, at jeg ikke fikk spise på rommet… Ellers hadde jeg ett veldig fint opphold og personalet var supert. Veldig bra innlegg 🙂
lillmartesk: Godt å høre at personalet var like bra som min opplevelse! Det er avgjørende 🙂 Takk for at du ville lese på bloggen min!
Liker innlegget 🙂 Flinka!
Hei Nina Emilie
Er snart ferdig med boken din(du sendte meg i posten på bestilling) Veldig godt skrevet,den har humor på mange områder,og det setter jeg pris på,godt forklarende og jeg tror vi som er inn i dette fra før p.g.a samme lidelse el.pårørende ,kjenner seg igjen i både tankemønster og handling…Takk skal du ha for nyttig og underholdende lesning..Hilsen R.K
Rita Knoph: Tusen takk for hyggelig tilbakemelding. Veldig spennende å få hør hva dere lesere mener om boken. Klem til deg med ønske om mange gode dager. N
ååå det var fint at du skrev om nettop blakkstad, siden det er det som er mest aktuelt for meg. Det jeg lurer egentlig på er det med kroppsvisitajson og skarpe gjenstander. Må en stå i undertøy eller helt naken og bli kroppsvisitert? jeg kan jo bare tape barberblader inntil kroppen liksom?
Det er kanskje ett litt rart spørsmål, men det er noe jeg har skikkelig angst for.
Takk for at du er så åpen og deler så masse. Jeg har også BP og finner meg selv sosende på nettet i perioder hvor det går litt dårligere, og da er det godt å høre tankene til andre som har lignende opplevelser, og å ikke føle seg så alene. Jeg har ikke selv vært lagt inn (ennå..?), og synes det er skremmende hvor lite av de tingene du forteller om som “kommer ut”. Både samfunnet utenfor og psykiatrien selv har en stor “markedsføringsjobb” å gjøre for åpenhet omkring disse temaene. Jeg gleder meg og drømmer om en dag hvor jeg (som du også skrev et sted her inne) kan si at jeg har BP uten å være flau, på lik linje med annen sykdom. Uansett, tusen takk for at du deler, det betyr mye for meg!
Tone: Hei Tone. Takk for lange og fine tilbakemeldinger her på bloggen. Det betyr utrolig mye for meg. En del av hensikten med denne bloggen er akkurat det; å vise at vi ikke er alene om å være psykisk syk.
Tusen takk for at du kommenterer. Det er alltid like stas ❤
Hei, setter pris på at du har tatt deg tid til å dele din opplevelse med Blakstad. Fikk høre fra en veninne i dag at hun var der. Så jeg vil besøke henne til uken. Greit å vite litt, liker det. Håper de kan hjelpe henne. Det er ikke godt å bli syk uansett hva det er, men en følelse av å miste kontrollen må være ekkelt. Masse hjerteklemmer til deg. Bente
Bente Ankere Andersen Tuvnes: Så bra at du finner innlegget nyttig! 🙂 Jeg har stor tiltro til Blakstad. En stor gjeng dyktige mennesker som jobber der. Alle har selvfølgelig personlige erfaringer, men mine erfaringer er stort sett bare gode 🙂 Stor klem tilbake, Bente!
Tusen takk for at du kommenterer. Det er alltid like stas ❤
Hei! Jeg satte virkelig pris på dette inlegget. Jeg har lyst til å prøve meg som frivilig arbeider der og dette innlegget hjalp meg i å få ett innblikk av hva som skjer der og hvordan det er for den som bor der. Tusen takk!
Laila: Så bra at det kan være til hjelp. Lykke til 🙂
Fin kommentar. Jeg har vært på noen sykehus jeg også, men jeg er ikke imponert. Du tar det meget pent, men jeg kaller dette opplegget dems for tortur og frihetsberøvelse. De pasientene jeg har møtt er ikke farlige i det hele tatt, de trenger menneskelig forståelse og normal omsorg. Skal ikke spy ut all kritikken min her, men det er en god del folk i psykiatrien som aldri burde ha jobbet med folk som har det vondt. Jeg hater dem ikke, men endel av det jeg har opplevet tar virkelig kaka. Det eneste positive for min del var å bli kjent med noen hyggelige pasienter.
Håper du får en helse som du er fornøyd med snart, og slipper det kvakksalveriet som noen såkalte innstuderte smartinger har funnet på.
odysseus: Hei! Det er synd å lese at du har slike opplevelser, men det er desverre noen som opplever det også. Det er jeg veldig lei meg for! Et av mine mål med mine foredrag og med denne bloggen er akkurat det; å informere de som er i slike jobber og de som skal ut i slike jobber om hvordan vi har det inni oss og hvordan vi ønsker å bli motatt i psykiatrien slik at de kan få et lite bilde av hvordan det faktisk er å være syk og komme til et sykehus og hvordan vi ønsker å bli møtt. Takk for at du leser bloggen min og at du minner meg på at flere trenger slik informasjon, selvom det er vondt å høre at du ikke har så god erfaring med det. Ønsker deg uansett mange gode dager i fremtiden 🙂
Helluu. Aldri kommentert på no blogg før, og ser innlegget ditt er gammelt, så vet ikke om du er aktiv her 😛 men en jeg kjenner skal legges inn på Blakstad etter samtale med lege pga psykiske problemer som plutselig har kommet, han har aldri hatt problemer tidligere i livet..når han skal inn på Blakstad er han redd for at han mister førerkortet, og redd for at han aldri slipper ut derfra igjen, og ikke får riktig behandling, etter behandling hos fastlegen ikke har hjelpi, så han tror aldri han kommer til å bli bra igjen. Er disse noe han burde være redd for?
Håper virkelig på svar!!! :))
Emilie: Hei Emilie. Det er en ting jeg kan love deg og det er at han slipper ut igjen. Hvor langt tid det tar kan jeg ikke fortelle deg. Jeg har skrevet mye om Blakstad her på bloggen og håper du vil bruke søkefeltet i høyre kolonne for å finne ulike innlegg (bare søk på f.eks. Blakstad så får du enkelt opp alle innleggene om det). Å miste førerkortet KAN skje, men i de fleste tilfeller får man det tilbake. Det er heller ikke en selvfølge at de inndrar førerkortet. De er veldig flinke på Blakstad og tar nok godt vare på han. Ønsker dere begge alt godt og håper du finner mye nyttig her på bloggen. (Det er jo akkurat av den grunn at jeg har skrevet denne bloggen;)) Stor klem til dere!
Hei! Flott skrevet! Det ga meg en god del informasjon jeg har undret meg på. Jeg lurer på en annen ting (mulig det er et teit spørsmål, men for meg er dette viktig). Hvordan er rommene man bor på der? Enerom? Er de små/trange (sliter med klaustrofobi). Er det lytt/mye støy fra andre innlagte, eventuelt også utenifra? Og er det dusj/bad på rommet?
PS. Ønsker deg en flott tid fremover. 👍🏻😊
Mvh, Maya
Maya: Hei Maya. Så fint at innlegget kom til nytte. Ikke teit spørsmål! Det er veldig variabelt fra institusjon til institusjon hvordan rommene ser ut, men det er veldig sjeldent at de er veldig små. Det kan være ganske lytt noen steder, mens andre steder hører du ikke en lyd. Dusj/bad på rommet varierer også. Jeg har vært med på begge deler. Anbefaler deg å ta opp dette med behandler enten ved innkomstsamtale eller allerede med den som evt. legger deg/personen inn. Og det kan være lurt å nevne behovene (ikke det minste rommet og ikke ved siden av den mest rastløse) i alle leddene av folk du må snakke med før innleggelsen (ikke alltid all informasjon går videre. Det kan jo bli mye å videreformidle). Takk for at du leser bloggen min og lykke til videre 🙂