Idag har vært en kort dag på jobb. Har jobbet 4 hektiske timer og nå har jeg dundrende hodepine av en eller annen rar grunn. Pleier sjeldent å ha det, men sånn er det noen ganger…
Jeg har fått spørsmål om psykiatri og tabu og skal selvfølgelig svare på det. Jeg synes det er et superspennende tema som jeg sikkert kan skrive side opp og side ned om, men har selvfølgelig prøvd å fatte meg i korthet. Håper jeg har fått med det viktigste. Enjoy!
Du skriver på bloggen at psykiske sykdommer er tabubelagt, hva mener du med det?
Et tema som er tabubelagt betyr at det ikke “skal” snakkes om. Banning er for eksempel tabuord. Et tabubelagt tema blir ofte begravd og ingen tør å snakke om det, det er “fyfy” å nevne det.
Mange ser rart på deg hvis du forteller at du er psykisk syk og blir kanskje redde for at du er “gal” eller utilregnlig. Det er et tema som vi ikke vet så mye om og mange er sjenerte for å stille spørsmål. I stedet for å spørre har mange et bilde av hvordan psykisk syke er og tror alle er sånn eller slik. Hvis du sier du er psykisk syk vil folk heller gå på tå rundt deg enn å snakke med deg direkte om hva som feiler deg. Noen som kjenner seg igjen her? Det som er spennende er at “mannen i gata” kan være psykisk syk. Du trenger ikke se det på personen engang.
Det har vært lite informasjon å finne om det. Det var derfor jeg startet bloggen min i 2008. Mitt mål er at dere skal kunne finne informasjon om psykiatri slik at dere kan få et litt “mildere” bilde av det å være psykisk syk. Jeg har også delt mange livserfaringer fordi jeg mener det er minst like viktig. For meg har det hjulpet veldig å ha bloggen. Det blir mindre spørsmål og folk kan forstå meg lettere (føler jeg, hvertfall).
I 2012 har flere åpnet opp og snakket rundt temaet og vi har fått mer informasjon fra media. Folk generelt aksepterer temaet mer, fordi de vet mer. At det snakkes om i media er gull! Det er vår største mulighet for å få mer åpenhet rundt det. Det hjelper også på for folk som ønsker å stå frem og si at de er psykisk syke på ett eller annet nivå. Det blir bedre tatt i mot i samfunnet.
Jeg mener at psykisk syke som er åpne kan komme lengre på kort tid enn de som ikke sier noe. Er du åpen, oppsøker hjelp og har en god dialog med pårørende og helsevesenet (fastlege, psykolog osv.) kan det bli mye lettere for personen å håndtere sykdomen sin. Det er lettere å få riktig hjelp på den måten.
Depresjon, angst og andre psykiske lidelser er like menneskelig som å brekke et ben. Fler og fler opplever å få en depresjon og det er få som faktisk vet hvordan de skal gå frem for å få orden på det. Derfor er det viktigere enn noen gang å gi folk informasjonen de trenger!
Hva mener DU om at psykiatri er tabubelagt?
(Lik gjerne siden min på facebook ved å trykke på bildet over.)
Ja, jeg mener så absolutt at psykiske lidelser ikke er noe man snakker om. Selv har jeg ei god venninne jeg har blitt mye bedre kjent med den siste tiden. Jeg hadde aldri hatt noen som helst kontakt med henne og hadde aldri hørt snakk om henne. Vi begynte å prate sammen og i flere måneder gikk jeg rundt og trodde at hun alltid hadde hatt et godt liv, og at hun bare var litt sjenert. Etterhvert begynte hun å betro meg ting som at hun alltid hadde vært den rare jenta som ingen likte. Hun hadde hele sin skolegang vært offer for mobbing. Hun fortalte også at hun ofte har slitt med tvangstanker og en gang var nær ved å ta livet sitt. Jeg prøvde å finne en god grunn til hvorfor hun fikk disse problemene i første omgang, men det tok tid. En dag fortalte hun meg det bare. Da hun var syv år gammel var hun blitt misbrukt av sin barnevakt. Jeg var den første hun fortalte det til, ikke engang hennes foreldre visste noe før meg. Siden jeg ikke behandlet henne noe annerledes etterpå, hjalp dette henne med å oppsøke hjelp og til å fortelle andre om det. Hun hadde en del problemer med at hennes mor ikke ville tro på henne i starten, men etterhvert måtte moren bare se fakta i øynene og begynne å snakke med datteren sin. I dag går hun hos psykolog og sier selv at det verste som er er når folk rundt henne behandler henne som glass. Dette er noe det er verdt å tenke over: folk er fortsatt de samme som de alltid har vært, det er bare du som kjenner dem bedre 🙂
sotviks: Det er godt å høre andres erfaringer rundt temaet. Takk for at du deler 🙂
så absolutt sant! Jeg skrev faktisk nettopp et lite innlegg om tabubelagt tema, og er helt enig i det du skriver her 🙂 De som ikke snakker om problemene sine, har mindre sjangs i å lykkes/å bli frisk, enn de som oppsøker hjelp 🙂