Å være menneske

Jeg sitter med en dårlig følelse i kroppen. Er jeg deprimert eller er jeg sliten? Jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. I det siste har ting gått så bra. Hjernen har fungert veldig fint. Jeg er så sikker på at dette ikke er en depresjon. Legene er ikke det. Selvom jeg har en diagnose kan jeg være nedfor jeg og.

Det behøver ikke nødvendigvis å være en depresjon… Men følelsen jeg har i kroppen er ekkel, mørk og tung. Hvorfor kommer du alltid til meg? Kan ikke du som alle andre dra på ferie!!! Det er vanskelig å si om jeg vil miste fotfestet nå. Jeg velger å ikke tro at det skjer.

Noen ganger må det være lov å være trist og lei uten å faktisk bli kjempedeprimert. Selv for meg. Det må være lov å bare være menneske noen ganger også. Ikke bare sykdom.

Dette skal gå over. Jeg har jobbet hardt den siste uka med å være tilstede her og nå og ikke kjenne så mye etter hvordan jeg har det hele tiden; Det kan bli værre av det også.

Så nå skal jeg legge meg under dyna. Begrave hodet i en bok og prøve å være glad for det jeg har.

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg