Mandag 14.8 hadde jeg min første skoledag. Trodde jeg. Nå skal jeg fortelle dere om dagen min, som ikke hadde så happy ending som jeg hadde håpet.
Fy fader for en dag. Jeg har wastet bort ca. 8 timer som jeg aldri får igjen. Alt på grunn av dårlig informasjon fra skolen.
Jeg fikk ikke sove natten før fordi jeg var så utrolig spent. Lå og vrei meg og grugledet meg. I morgen skulle være min første skoledag som student og jeg hadde så mange tanker og forventninger til dagen. Endelig kom tirsdagen og jeg stod opp tidlig for å gjøre meg klar. Da jeg endelig hadde kommet frem til St. Haugen etter mye frem og tilbake fra bussholderplass til bussholderplass (er ikke kjent i Oslo) var det stappa fult. Spennende, tenkte jeg og fant Vernepleiefadderene. Etter en times seremoni sa rektor fra scenen at alle skulle finner fadderene sine og følge med dem. Der også ble det veldig uoversiktlig, men tilslutt havnet jeg med riktig pulje av lilla t-skjorter.
Vi gikk ca. 10 meter og stoppet opp på en gressplen. “Nå kan dere gå og kjøpe dere mat og drikke også sitter vi her og koser oss til konserten kl. 18” sa fadderene. Jeg stusset litt i og med at det står over alt på hioa sine hjemmesider at det er obligatorisk oppmøte, hvis ikke så mister du plassen din. Jeg hadde ikke registrert meg noe sted og på St. Haugen var det kanskje 2000 studenter. Ingen hadde tatt notater av dem som var der. Dermed måtte jeg spørre mine medstudenter. De hadde registrert seg før sermonien, noe jeg ikke hadde fått beskjed om. En av fadderene satt meg og en til som hadde gjort samme tabben på en buss mot Kjeller. Det vi ikke visste var at Kjeller lå 3 kvarter utenfor Oslo. Mer og mer forvirret nærmet vi oss skolen og det eneste jeg klarte å tenke på var hvordan i huleste jeg skulle komme meg hjem fra et sted jeg ikke ante hvor var.
Da vi endelig hadde kommet oss til skolen gikk vi til informasjonen og fikk litt småkjeft fordi vi ikke hadde registrert oss før. Vi måtte vente en time på riktig lærer og da hun endelig kom og tok legget mitt, kunne hun ikke finne meg på noen lister. Hun spurte meg igjen hvor jeg skulle studere og jeg opplyste henne. Hun opplyste meg tilbake om at vi ikke skulle møte opp før 27. august!!! Det hadde vi heller ikke fått noen beskjed om. Fortvila gikk vi rådville rundt på skolen. Vi fant ut at det skulle gå en buss tilbake til St. Haugen kl. 17, men klokken var jo bare 13. Hva skulle vi gjøre alle de timene. Vi gikk ut og oppdaget en maxi taxi som stod utenfor skolen. Vi spurte sjåføren pent om han skulle til Oslo og det skulle han. Det var til og med gratis! Hurra tenkte vi og satt oss inn. Han skulle ikke kjøre før 14, men vi satt pent og ventet.
Så kom det en lærer. Vi spurte om dette var en buss for lærere og det var det. Hun sa at vi kunne sitte på så lenge ikke bussen ble full. Anspente av håp ventet vi og klokken nærmet seg to. Da taxien skulle kjøre var det ETT ledig sete igjen! Vi pustet lettet ut og kom oss tilbake til Oslo etter en noe bortkastet dag.
Etter det har jeg vært litt nedfor. Det er slitsomt med sånne syke forhåpninger og skuffelser i hytt og pine. Jeg kan allikevel melde at jeg klarte meg fint og har også klart å ikke ta alle nedturene fra denne dagen innover meg – noe jeg absolutt ville gjort for bare noen måneder siden.
Nå skal jeg snaaaart legge ut svarene på spørsmålsrunden. LOVER!
