De siste dagene har vært kaotiske. Kaotiske i hodet og kaotiske i aktiviteter. Jeg har hatt 4 ulike to do lister som har blitt lengre og lengre.

Idag stod jeg opp tidlig og har farta masse rundt. Så var jeg noen timer hjemme før jeg skulle inn til byen og møte Marie. Jeg satt på sikkert 100 ulike internettsider og hadde 100 ulike prosjekter på en gang, som jeg holdt på med. Så nærmet det seg at jeg skulle dra og jeg klarte nesten ikke sitte stille. Bare løp rundt i leiligheten og gjorde masse unødvendige ting. Så var jeg hos Marie i ca. 2 timer eller noe før jeg måtte dra hjem igjen. Jeg klarte ikke være der mer, jeg måtte bevege meg igjen. Rompa ville ikke hvile noe sted. Da jeg satt på tbanen hjem slo det meg plutselig at jeg er hypoman. Dette er sånn jeg er når jeg får besøk av hypomanien.

Det slår meg alltid i ettertid, eller midt i det verste tankekaoset. Etter at jeg har oppdaget det pleier det å roe seg. Jeg håper det gjør det nå også.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Før det gikk opp for meg skrev jeg dette på mobilen:

Nå er jeg utålmodig. Nå vil jeg komme i gang med skole og få rutinene tilbake i hverdagen. Når det ikke er struktur går jeg bare rundt å prøver og få struktur, men det ender bare med mer kaos. Det går ut på at jeg finner på masse oppgaver for meg selv, som egentlig bare er tull og unødvendig stress.. Alt jeg “må” gjøre skaper mer kaos i hodet og lurer kroppen til å tro at jeg har masse jeg må fikse og at jeg er stressa, selvom jeg ikke trenger å være det. Jeg har fortsatt ferie, men siden alle andre har startet hverdagen igjen, prøver jeg å starte min også. Så da finner jeg opp masse ting jeg må gjøre… Og så kommer det ironiske i det:

1. Siden jeg liksom har så mye jeg må fikse så tror jeg at jeg må brekke av med å shoppe. Noe jeg hverken har penger eller plass til.

2. I tillegg tror jeg at jeg “må” kjøpe ditt og datt, så det blir også stress.

Hverdagen min er kaos. Nei, jeg mener ferien. Eller feriehverdagen..? Hypomani?

Også slo det meg i trynet som vanlig. Selvfølgelig er jeg hypoman. Her sitter jeg og skriver tankene mine ned på mobilen uten en gang og tenke over at det kan være en hypomani. Jeg prøver å sette ord på tankene og følelsene mine og forstå hvorfor jeg er så stressa nå, og jeg forklarer det fint, men jeg kunne likegjerne skrevet: Jeg er hypoman for øyeblikket og har sikkert vært det en ukes tid.

Hva nå?

Nå må jeg kutte ut shoppingen – easy! Jeg har shoppet vekk hver krone, til og med husleien..

Ikke bruke internett så mye – blogg er greit, for dette er mitt lille tankeutlufningsrom

Korte ned på todolista – den er ikke så lang lenger nå. Utrolig hva man får unna i hypoman tilstand

Skrive ukeplan – i kalenderen min står det jo opp til 15 gjøremål pr. dag = en ubrukelig kalender for øyeblikket

Rette opp døgnrytmen – faste leggetider

En skikkelig treningsøkt i morgen – Det er viktig at kroppen og hodet kan bli litt utslitt på en sunn måte. Da orker jeg ikke alle de andre planene

Jobbe med å finne indre ro – være tilstede her og nå

Slik er mitt bipolare mønster: Jeg er meg selv, jeg blir hypoman, jeg oppdager hypomanien, jeg blir depressiv.

Eller: Jeg er meg selv, jeg mestrer hverdagen bra, jeg sper på med et par aktiviteter til (uten at det behøver å være en hypomani), jeg går rett i kjelleren

Kanskje klarer jeg å unngå det denne gangen? Det har gått veldig fint de siste månedene, så jeg har trua. Kryss fingre og tær for meg.

To ting til slutt:

– Hypomani og mani er det samme, for dere som lurer. Forskjellen er bare at hypomani er en mindre ekstrem verson av mani (men like slitsom).

– Hvis noen lurer på hvorfor jeg har lagt dette innlegget under kategorien “Sport” er det fordi jeg mener det er en sport og være hypoman.

Det er virkelig godt å få satt ord på tankene. Takk for at du tok deg tid til å lese og at du legger igjen en setning i kommentarfeltet.

God natt 🙂