Jeg fikk et spørsmål her på bloggen idag fra en som ønsker å bytte psykolog. Tenkte jeg skulle svare på dette her, fordi jeg regner med at “:)” ikke er den eneste som lurer på det. Pluss at ordentlige spørsmål, fortjener ordentlige svar!
Hei!
Har fulgt bloggen din en stund og synes du skriver veldig godt om bipolar lidelse (som jeg har selv). Har gått til en psykolog i snart et år, men behandlingen står skikkelig fast, og det har vært en del innleggelser. Mener å ha lest at du bytta psykolog, og lurer på hvordan du gikk frem? Føler virkelig ikke har noen kjemi med min…
Det stemmer at jeg har byttet psykolog. Opp til flere ganger, faktisk, men det har bare hendt en gang at jeg har byttet fordi kjemien krasja helt. Det er flere måter å gjøre det på. Det er slik at psykologer selv skal opplyse om at en har rett til å bytte psykolog når som helst, uten å oppgi noen grunn. Jeg vil først ta opp noen andre løsninger på problemet. Noen ganger kan det være nødvendig å prøve andre tiltak før du bytter psykolog. Hvis du er helt sikker på at du ønsker å bytte kan du hoppe til punkt 3.
1. Hvis du egentlig ønsker å gå til denne psykologen, kanskje fordi dere har kjent hverandre lenge, ville jeg prøvd å si noe om hva du tenker på neste time. Ta det opp med psykologen din og kom med noen forslag til bedring. Kanskje du har noen tanker om hvilke behandlingsmetoder som passer deg bra, eller hva psykologen din kan gjøre annerledes slik at det blir lettere for deg. Kanskje hun/han til og med har egne forslag?
2. Om du ønsker å fortsette hos hun/han, men ikke tør å si noe, anbefaler jeg alltid å skrive et “brev”. Gi det til psykologen i hånden på neste time, send det på mail, eller send det med posten og merk konvolutten med navnet på psykologen din. Da tar han/hun det opp med deg på neste time, garantert. Det er vinn-vinn. Psykologen lærer og du får holde på han/hun. I et psykologforhold bør begge parter gi og ta for å få max uttelling.
3. Du kan skrive et kort brev til poliklinikken du går til. “Hei. Jeg ønsker å bytte psykolog. Mvh. …” – det er alt du behøver å skrive. Ønsker du ikke oppgi grunn, trenger du ikke det. Men alle ønsker, som regel, å bli bedre, så om du klarer å skrive noen setninger om hvorfor kan det være kjempe bra for psykologen din for videre behandling av andre.
4. Har dere snakket sammen lenge og har et tillitsforhold kan du si det til psykologen din på neste time. Alle psykologer er mennesker og alle mennesker er klar over at ikke alltid en har kjemi med alle. Det er bare sånn verden er og psykologer er klar over at den slags tilbakemeldinger kan forekomme. De hadde ikke valgt det yrket hvis de ikke hadde tålt det. Hadde ikke du satt pris på om din pasient hadde sagt det rett til deg slik at dere kunne snakke litt om det og du kanskje kunne blitt obs på hva som ikke funker hos deg? Jeg vet at jeg ville visst det og hadde satt pris på om min pasient hadde vært ærlig med meg.
5. I noen tilfeller, om behandlingen stopper opp, er det kanskje nødvendig å drøfte med psykologen din om det er lurt med en pause fra behandlingen. Har dere hatt stor fremgang før, har du kanskje kommet til et punkt hvor du må leve litt her og nå, før du fortsetter behandlingen. Det er selvfølgelig opp til dere to og bestemme og ikke noe jeg anbefaler hvis livet er litt på “halv tolv”. Men for min egen del kjente jeg at det var godt med en pause etter 12 år med stort sett kontinuerlig behandling. Da var jeg klar for å vokse litt på egenhånd, og finne ut av ting selv. Men det må nevnes at jeg alltid har Sikta (en åpen døgnpost) i ryggen som ringer meg gjevnlig og som kan ha meg på avlastning innimellom. Det er ikke anbefalt å droppe all behandlig og stå på bar bakke om du har bipolar lidelse i ustabilitet.
Jeg må komme med to innrømmelser her.
1. Da jeg byttet psykolog turte jeg ikke å si det til han, så jeg skrev et brev til poliklinikken.
2. Da jeg gikk til BUP i 16års alder hadde jeg en psykolog som jeg krasja helt med. Jeg gikk dit allikevel i over ett år og avlyste heller halvparten av timene mine hos henne med dårlige unnskyldninger, og den eneste det straffet seg for var meg. Hadde jeg sagt ifra, kunne jeg fått en annen psykolog, men jeg visste ikke da at jeg kunne si fra på en annen måte enn direkte til henne. I ettertid kunne jeg godt tenkt meg å snakke med henne om det slik at hun kunne lære noe av det. Det er bare sånn man blir bedre og jeg tror de fleste tenker slik? Eller?
Det viktigste er at du får en psykolog du er trygg på og som du synes funker!
Om du tør å si det til psykologen din, tror jeg du kommer til å bli positivt overrasket over reaksjonen fra han/henne. Og det er veldig tøft gjort om du tør å gjøre det!
Lykke til 🙂
Veldig spennende tema, Nina! Jeg studerer sykepleie, og vi har om psykiske lidelser nå før vi skal i praksis. Vi skriver blant annet en studieoppgave som omhandler brukermedvirkning, så jeg synes at innlegget var veldig aktuelt i forhold til den!
Forøvrig presiserer pasientrettighetsloven § 3-1 pasientens og brukerens rett til medvirkning:
“Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient og bruker. Det skal legges stor vekt på hva pasienten og brukeren mener ved utforming av tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 første ledd nr. 6, 3-6 og 3-8.”
Som pasient/bruker er det viktig å vite at man har rettigheter, og helsetjenesten er pliktet til å informere pasient/bruker om disse. Likevel kan det være greit å sette seg inn i reglene på egen hånd. Du kan blant annet lese om Pasientrettighetsloven her:
http://www.lovdata.no/all/tl-19990702-063-003.html#3-1
Håper dette kan være til hjelp!
Hilsen Sigrid 🙂
teit spørsmål… men hva er liksom “symptomene” på bipolar lidelse, og hva er symptomene på depresjon…hva er den store forskjellen?
jeg er tror jeg har en av delene, hvordan vet jeg hva jeg har?
teit å spørre om, men er desperat etter å vite det
Hei! Vet du om det er mulig å komme med ønske til en ny psykolog. Jeg har opplevd å komme til psykologer som jeg absolutt ikke har kommet overens med helt siden jeg kom inn i psykiatrien for fem år siden. Dette har ført til at jeg har sluttet, gått LENGE uten behandling, ønkset å prøve igjen, det samme har skjedd gang på gang. Jeg har klaffet med et par psykologer, men disse har jeg ufrivillig måttet slutte hos, siden de har jobbet innenfor sektorer jeg har mistet kontakt med når jeg gikk ut av videregående. Jeg har hørt mye bra om et par psykologer som jobber på min lokale DPS, flere av vennene mine har gått til dem. Selv om jeg ikke med sikkerhet kan si at de passer meg, så høres det ut som de jobber på en måte som er mer likt det jeg føler meg tilpass med.
Anonym: Det er alltids lov å ønske deg en psykolog på Poliklinikken, men det er ikke garantert at du får det. Velger du en privat psykolog kan du søke direkte til den du ønsker. Det finnes private psykologer som har avtale med kommunen og da betaler du det samme som på poliklinikken og frikort gjelder selvom de er private. Dette kalles psykologer med kommunal avtale. Lykke til 🙂
Tusen takk for svar. Har du noe erfaring hvor lang tid det vil ta før man får ny psykolog? Vil det være som å bli henvist på nytt?
Anonym: Det vet jeg ikke, desverre.