Jeg kom plutselig på at jeg ikke har sagt til dere at jeg har sluttet på skolen. Eller, jeg tror hvertfall ikke jeg har sagt det?
Uansett, det skjedde. Jeg valgte feil studie og dette er min teori for hvorfor jeg valgte feil: Helt fra ungdomsskolen har jeg sagt at jeg vil studere barnevern. Under ulike diskusjoner med NAV og psykologen min har det blitt nevnt at dette kanskje ikke er så lurt for meg i min situasjon. Jeg har aldri vært innblandet i barnevernet selv, men jeg forstod hva de snakket om. Det kunne blitt tøft og vanskelig. Mitt argument tilbake var at det kunne blitt tøft, vanskelig, fint, lærrerikt, utfordrende og givende. Litt før fristen gikk ut byttet jeg om på prioriteringslisten min. Jeg tok vekk barnevern og søkte vernepleie i stedet. Jeg hadde lest en del om studiet og syntes det virket spennende det også. Det var akkurat det de andre rådet meg til; og finne noe annet jeg brenner for.
Jeg kom inn på vernepleie, deltid. Mitt førstevalg. Etter en positiv første uke hadde vi en fag og karriereveiledningsdag med besøk av en engasjert mann. Han fortalte om hva vi kunne bli og om “supervernepleieren”. Ingenting appellerte til meg. Etter den dagen sluttet jeg på studiet.
Heretter skal ingen fortelle meg hva jeg kan og ikke kan gjøre!
Jeg kan oppnå akkurat det jeg vil, selv med min bagasje. Personlig erfaring kan brukes som en fordel i mange yrker. Det må ikke være en ulempe… Dette er mitt mål. Og er det en ting jeg har lært igjennom årene er det å sette meg mål for å komme meg videre.
Over og ut!
Jeg blir veldig glad om du vil like siden min på facebook. Trykk HER.
Kjipt at du hørte på hva de andre sa da. Av og til er det best å følge hjertet sitt.
var litt rart og lese.. for jeg har og hatt drømmen om å gå barnevern siden ungdomskolen..
Og i fjor fulgte jeg endelig den drømmen… riktig nok ikke i Oslo etter som jeg kom på venteliste der.. men kunne jo ikke gå å vente på at det skulle bli ledig.. Så da søkte jeg andre steder og havnet i Harstad.. Jeg sliter litt med angst.. så egentlig skulle jeg ikke ha klart å flytte så langt vekk fra alt kjent og kjæresten min, venner og familie..
Men etter som det var min drøm og noe jeg virkelig ville.. så jeg måtte bare bite tennene sammen og dra.. Så langt har det gått veldig bra 🙂
Så syns det var synd å lese om at du ble frarådet å gå det studie du ønsket og gå.. For det er lettere å studere noe man faktisk brenner for 🙂
Så håper du enten velger å følge drømmen din alikevel, eller at du finner noe annet du vil gjøre 🙂