Det er ingen hemmelighet at November er en tøff måned for mange. Mørket kommer slående over oss og byen blir stille. Mange av oss går i dvale. Jeg gjør det, hvertfall.
//weheartit.com
De siste dagene har vært veldig fine på dagtid og veldig tunge på kveldstid. Jeg er usikker på om det kan kalles en depresjon, eller om det bare er tristhet som kommer med kvelden.
Jeg har to erfaringer i forhold til depresjon/tristhet.
1. Jeg prøver å ikke tenke så mye på det. Jeg har erfart at jo mer plass jeg gir depresjonen/tristhetsfølelsen, jo større grobunn har den hos meg og sannsynligheten for at jeg faktisk blir deprimert blir større. Derfor prøver jeg å skyve den vekk. Ikke tenke så mye på det.
2. En annen erfaring er at hvis jeg ikke tar tak i de følelsene som kommer, graver jeg meg egentlig lengre ned. Ubevisst, selvfølgelig.
//google.com
Så hva er best nå, da? Det er alltid vanskelig å svare på.
Tidligere har det fungert å ikke vie det så mye plass. Tristheten har gått over av seg selv. Jeg tror en blanding kan være veldig fint her. Derfor skal jeg ta det opp med psykologen på mandag og høre hva hun sier om det. Så da blir den nåværende løsningen: å leve så bra som mulig og ikke tenke så mye på det. Så tar jeg det opp med henne på mandag og kan da ta tak i følelsene.
Lik gjerne siden min på facebook, trykk på et av bildene i dette innlegget for å komme til siden.