Jeg har valgt å skrive litt om diverse ting for at dere skal kunne bli litt bedre kjent med meg.

TRYKK HER for å komme til listen. 

TRYKK HER for å komme til gårsdagens innlegg om min store kjærlighet 🙂

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

2. Hvor vil du være om 10 år?

For ti år siden var jeg her. Mitt mål de kommende ti årene var at jeg skulle bli kjent skuespiller. Hvertfall i en alder av 20, for DA var jeg stor.. Jeg har enda ikke nådd det målet. Så jeg gir det ti nye år.

For ti år siden var jeg ikke det minste klar over hvor i huleste jeg skulle være om ti år.. Livet mitt har tatt helomvending de siste ti årene, og ti år før der igjen… Da var jeg søt da!

Da vet jeg ikke helt hva jeg drømte om. Kanskje om å løpe i grønne enger med blomster og synge “Kua mi” med alle lekene mine?

Jeg har oppnådd NOE på mine 22 år da. Egentlig ganske mye…

Jeg er stolt over mine 22 år og har ambisjoner for fremtiden min. Og ufattelig mange mål, planer, drømmer og ønsker!

Da jeg skulle begynne på dette innlegget var jeg helt blank. Jeg begynte bare å skrive et stikkord. Et stikkord ble til mange stikkord og lange setninger som jeg skal prøve å formulere her nå. Konkulsjonen min er at jeg har mange drømmer, jeg har bare vært lite bevisst dem.

//http://weheartit.com/entry/49873740/via/LoveissAllWeNeed

Det første som poppet inn i hodet på meg var dette: Gift, barn, hus, 2 hunder og ferdig med en bachelor. Glansbildet. Det er min korte svar på hvor jeg vil være om ti år.

Det er fortsatt svaret på hvor jeg vil være om ti år, men det er kjedelig.

Jeg vil fortelle dere om drømmene mine. Hva jeg virkelig ønsker å oppnå de neste ti årene (kanskje 20).

Jeg kan ikke rangere mine drømmer og ønsker, men her kommer noen av dem i tilfeldig rekkefølge.

Jeg vil bli ungdomsarbeider. Hvordan jeg kommer meg dit er ikke så farlig. Om det er fagbrev eller bachelor eller hardt arbeid. Jeg vil jobbe med ungdom. Ungdom som sliter. Jeg vil se dem for hva de er verdt. Fortelle dem og vise dem at de er verdifulle. Ta vare på dem.

Det kommer ofte tilbake til meg at jeg vil ha med meg familien min og være fosterfamilie. For et eller flere barn som trenger et hjem fylt med kjærlighet og omsorg.

Mitt største mål og min største drøm er å leve et tilnærmet normalt liv. Om ti år vil jeg klare å leve med diagnosen min 100%. For å kunne utføre mine andre drømmer og ønsker føler jeg selv at dette målet må utførest først. Hvertfall til en viss grad.

Den siste (og teiteste) drømmen jeg vil dele med dere nå er faktisk den samme som jeg hadde for ti år siden. Med en liten endring. Jeg vil fortsatt bli kjent, men jeg vil gjerne nå hele Norge med mitt budskap. Jeg har en viktig historie å fortelle og jeg vil gjerne være åpen om psykisk helse for så mange som over hodet mulig. Jeg siterer meg selv: “Jeg ønsker meg mer åpenhet om psykisk helse og jeg starter med meg selv”. 

Hele tiden har jeg sagt at hvis jeg treffet et hjerte, så er det mer enn nok. Jeg vet jeg har truffet mange og hvert enkelt hjerte teller like mye. Det er bare på tide og “go big or go home”.

Det er godt mulig at dere synes jeg er skikkelig teit når jeg skriver dette, men det er hvertfall sannheten. Det er bare veldig “jantete” å skrive det til verden.

//blingme.tumblr.com

Eventuelt vil jeg jobbe som ressigør. Det har stått i journalen min i mange år, faktisk. Du synes kanskje det er teit, men er det ikke lov å drømme STORT?

(Min plan for 5 år siden var å bli kjent skuespiller for så å jobbe med ungdom for da kom de til å digge meg fordi jeg var kjent. God plan?)

//http://weheartit.com/entry/49662016

For de neste par årene vil jeg fortsette å jobbe som barnehagevikar. Jeg har det veldig fint og trives godt både i jobben og med arbeidsvilkårene. Gjør mer av det som funker, sier tankefeltterapeuten min ofte. Det har jeg tenkt til å gjøre, for så stabil som jeg har vært de siste 5 månedene har jeg ikke vært på flere år. Derfor skal jeg beholde de rutinene jeg har nå, for det funker.

I mellomtiden kan jeg drømme og planlegge og sette mål, men jeg har god tid på meg. Spørsmålet var tross alt: Hvor ser du deg selv om ti år? Ikke om 2.

//privat!

Jeg var sikker på at det skulle bli vanskelig å skrive dette innlegget, men etter å ha skrevet det, har jeg oppdaget at jeg glemmer å tenke på drømmene mine. Jeg glemmer å drømme. Det må jeg absolutt bli flinkere til. Alle burde være flinke til å drømme. Det er sunt og det er ingenting som kan stoppe våre drømmer.

Jeg gråt faktisk da jeg skrev deler av dette innlegget. Tårer av glede og fred. Dette er så personlig og det gikk mer og mer opp for meg hvor viktig det er å drømme. Jeg øver meg hver dag på å holde fast i nået, men jeg ser nå at det er like viktig å drømme.

Drømmene er mine lyspunkt for fremtiden. Det er viktig å være i nået og være tilstede, MEN jeg merker at etter en lang dag hvor jeg er litt nedfor drar det meg veldig mye opp igjen å drømme om fremtiden. Jeg må bare huske på at jeg drømmer om FREMTIDEN, ikke om morgendagen.

Hva er DINE drømmer? Tør du å se for deg dine kommende ti år?