Maske på, maske av

Dette er skrevet lørdag 2.02.13, men jeg har ikke vært klar for å poste det før nå.

I flere dager (kanskje uker) har jeg gått med masken tett til trynet. Så tett at jeg ikke har skjønt det selv engang.


// http://weheartit.com/entry/41640609

Jeg husker at jeg flere ganger tenkte at jeg var deprimert, men at jeg ikke helt skjønte hvordan kroppen og følelsene mine reagerte på den såkalte depresjonen. Jeg følte meg litt trist, ikke depresjonstrist, men jeg kjente allikevel at det lå en depresjon og lurte under huden.


// http://leloveimage.blogspot.no

Det er vanskelig å forklare helt, men jeg har følt meg fake glad. Jeg har ikke kjent på gleden, men jeg har ledd fake og høyt, smilt fake og bredt. Uten å klare å styre noe av det selv.


// http-//weheartit.com/entry/50227935/

Jeg har kranglet, vært hos psykologen og møtt motstand. Allikevel har jeg hatt noen “fine” dager/uker. Jeg har ikke latt meg knekke. I stedet har jeg puttet på meg et enda bredere og fakere smil.

Mange fake-glade dager betyr mange begravde følelser.

På fredagskvelden (altså for en uke siden) spurte Henrik meg: “Hva er greia di nå? Hva skjuler du? Jeg føler at det er noe du ikke forteller meg” Jeg hadde tenkt på det flere ganger. Hva var egentlig greia? Jeg føler meg rar, men jeg kan ikke forklare det, for jeg vet faktisk ikke. Det var også svaret mitt. Jeg hadde det bra, men hadde mye vondt inni meg allikevel. Hadde jeg det egentlig så bra? Jeg følte meg fake og jeg følte meg fanget.

Etterhvert som jeg pratet og fortalte hvor forvirra jeg var ble jeg plutselig slått av en tristhet. På et blunk hadde han dratt av meg hele maska og tårene sprutet ut. Masken var borte og det var usannsynlig befriende.

 


// http-//weheartit.com/entry/41872002/via/gaska

Nå er jeg likegyldig, deprimert og lei. Det føles merkelig godt. Jeg er tilstede igjen. Boblen er sprukket og jeg kan begynne å bearbeide depresjonen.

 

Så slo det meg at dette er ikke første gang det skjer, men det er en stund mellom hver gang så jeg glemmer at det kan skje. Noen ganger når jeg er deprimert så kjenner jeg depresjonen inni meg og jeg sier at jeg er deprimert, men jeg klarer ikke å få ordentlig kontakt med følelsene mine.

Jeg klarer ikke føle meg skikkelig trist. Jeg blir sint og lei og får kort lunte, men jeg gråter ikke og klarer fint å komme gjennom dagene. Jeg har usunt mye guts og jeg har på meg masken. Jeg vet at jeg er deprimert, men jeg er låst i en boble eller et skall. Lar ingenting gå inn på meg. Det skjedde denne gangen også.


// http-//weheartit.com/entry/3942226/via/lypophreniac

Jeg ble gjennomskuet… Selv hadde jeg skjønt at noe var galt, men ikke hva… Jeg trengte et dytt for å komme meg ut av det, og det fikk jeg. Først var jeg litt sur på han, for det er jo ikke gøy å bli dyttet ut i depresjonen, men jeg skjønner jo nå at det var til mitt eget beste og han var der for å ta meg imot og det er jeg evig takknemlig for!


// http://blingme.tumblr.com

Så hva NÅ? Nå har det gått en uke og jeg har begynt å kjenne på følelsene mine. Det er ikke noe godt, så jeg prøver hele tiden og bare hoppe opp på en middels bra nivå, men hele tiden blir jeg innhentet.

Jo lengre jeg lar depresjonen være, uten å bearbeide, jo lengre varer den når den kommer til overflaten. Jeg klandrer ikke meg selv denne gangen, for jeg fikk jo ikke til å kjenne på følelsene.. Men jeg må allikevel ta støyten etterpå.

 

Nå venter senga, sesong 2 av Sex and the City, is, fine sanger å finne styrke i og litervis med grining. Høres kanskje ut som PMS eller et break-up, men det er sånn jeg depper. Det er hvertfall sånn jeg skal prøve å komme meg ut av det denne gangen. Jeg skal hvile og hente ny energi, men jeg tror det kan ta litt tid.


// http://blingme.tumblr.com

Jeg skal allikevel ikke begrave meg helt. Har et nytt og fint forestillingsprosjekt på gang som du kan lese om HER.

Så målet blir å gjøre litt hver dag. Komme meg ut i sollyset, sove nok og omgås fine folk.


// http-//weheartit.com/entry/21133824/via/Smisy

Wish me luck?

18 kommentarer
    1. Hei Nina,
      Jeg har litt kvaler med å reklamere for boka mi på sida di, men jeg har en følelse av at du kan ha nytte av å lese boka mi. Den heter “Opp og ned og i vater” (Hertervig 2011). I den skriver jeg åpent og ærlig om tida da jeg var syk med bipolar lidelse.
      Hilsen Bjørn Erling Eggen

    2. Bjørn Erling Eggen: Hei! Det behøver du ikke å ha. Så lenge det er noe som kan hjelpe meg eller interessere meg så synes jeg det er helt greit å reklamere! I dette tilfellet gjør det begge deler. Jeg ser ikke på det som reklame, men som tips. Samme hvem forfatteren er! Boken skal bestilles. Tusen takk for tips. Fantastisk at flere skriver om dette! Gleder meg til å lese den allerede. Nina

    3. De beste ønsker for deg på denne reisen.. Ta tiden du trenger!! Så vil hverdagen komme til deg etterhvert og gi deg solskinn i ditt sinn… GO KLEM!!

    4. Kjenner igjen det du beskriver, det er jævelig, men godt på en og samme tid. Ta deg en hvil, en pust i bakken, det tror jeg du og kroppen din trenger<3 *styrkeklem*

    5. Kjenner meg litt for godt igjen. Jeg var så tett i pappen at jeg gikk med masken i sju år. Ikke bra. Og da gjør det utrolig vondt når masken rives av! Den hadde jo “grodd fast”! Nå har jeg fått hjelp, tar medisinene mine som en stor pike, og har det bra. Jeg blir aldri helt normal, men det ligger heller ikke i min natur: jeg har jo min egen personlighet selv om jeg er bipolar!
      Jeg vil også anbefale forumssidene på bipolarforeningen norge, der er det mye å kjenne seg igjen i, mye å lære og mye å le av..

    6. Tøff Syntes jeg du er, full respekt for dette og deg…
      Jeg håper virkelig du får det til, for du har uansett hvor dyp hullet er VILJEN til å se det. Og klatre opp igjen, egentlig eneste forskjellen på en vinner & en taper. i en boksekamp… Taperen er den som blir liggende, reiser man seg hvergang man blir slått ned. Vill man Kanskje ikke alltid stå som en vinner… Men aldri bli liggende som en taper… Så håper jeg ikke tråkker på noen nu, men prioriteringer, ønske & VILJE er vell de beste medisinerne…? For da har du et fult medisinskap i forhold til en NÆR person av meg, desverre & det er det som gjør det så vanskelig og vondt… Du tenker faktisk, du jobber med deg selv, du ønsker ikke å bruke det mest mulig… Du Jobber med uønsket atferd i ditt liv 🙂 Stå På & Skulle ønske dem som MISSFORSTÅ meg nu ikke… Er “lettere” bortskjemte & missbruker oppriktig lidelse, som forsvar mot lathet og ansvarsløshet, faktisk leste din blogg… Da hadde de skjønt forskjellen på syk og uopdragen…. Nå Men så fikk jeg da så osse rast ut litt 🙂 Get WELL When you WANT to 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg