Å skryte av oss selv er noe vi gjør alt for lite av! Hvorfor lever janteloven enda?

Vi går rundt og tråkker oss selv ned. Vi pakker inn alt vi vil skryte av nesten til en bortforklaring… Må vi gjøre det?

Er det fortsatt ikke lov å si: “Jeg fikk 4´er på eksamen og er storfornøyd” eller “Jeg var på trening idag, jeg er stolt”?

Det er sunt å skryte! Skryt behøver ikke være et negativt ladet ord. Det er lov å skryte. Det er lov å være stolt av ting man får til, hva vi er fornøyde med, av karakterene, eller hva enn annen vi er glade for. Det er lov å skrike det ut til verden. I mine øyne er det ikke noe galt i det.

Hvordan ville du reagert hvis en av dine venner skrøt av seg selv til deg…? Jeg synes det er utrolig hyggelig å høre når mine venner har fått til noe eller ønsker å skryte av noe! Og jeg tror de fleste tenker sånn, men å selv si det høyt er vanskelig.

Er det ikke litt deilig å si at du er fornøyd med noe høyt? For min del er det en del av gleden, å få lov å skryte av det etterpå.

 

Noen av mine lesere kom med noen fine og viktige poeng i kommentarfeltet på dette innlegget som jeg bare må legge til! Disse tingene er like viktige som å skryte av seg selv.

1. Det er viktig å se at man selv er bra. Først da klarer man virkelig å være der for sine venner.

2. Vi må skryte av oss selv OG ANDRE. Og bekrefte hverandre når vi skryter.

 

Jeg utfordrer deg til å lage din egen skryteliste med minst 5 punkter du er fornøyd med. Del den gjerne i kommentarfeltet, hvis du tør!