Følelser som tar overhånd

Det har lenge vært planlagt en flytteprosess i mitt liv. Jeg skal flytte ut av leiligheten for å bo hos pappa for en periode til vi får kjøpt en leilighet.

Mange bipolare er ekstra såbare rundt flytting. Dette kan påvirke stemningen og fremprovosere en episode. Sikkert ikke alle får denne reaksjonen, men jeg vet at jeg er i gruppen som får det.

Derfor er denne prosessen vært planlagt i flere måneder og jeg har beregnet god tid på å komme meg både ut av den gamle og inn i ny leilighet.

Jeg trodde jeg hadde brukt denne tiden godt og klart å forberede meg mentalt, men flyttedagen kom like plutselig som første gang jeg fikk mensen.

 


// http-//weheartit.com/entry/56767847

 

I slutten av forige uke skulle det vise seg at alt skulle kastes på meg på en gang. Lån og visninger kom plutselig i tillegg til utflytting, noe som for mange er en glede.

Det var selvfølgelig en stor glede for meg også, men det vekket flere følelser. Jeg trodde ikke jeg hadde så mange følelser i den lille kroppen min og hvertfall ikke at hele følelsesregisteret kunne aktiveres på en gang.

På hver visning ble jeg dratt inn i en ny prosess av “skal-skal ikke”. Bare det i seg selv er veldig krevende for meg. Alle følelser blir sterke og hodet blir et totalt kaos.

 

 

 

Fra lørdag og til idag har vi ventet på svar fra megler. Det er spennende, nervepirrende og det ødelegger kroppen min fullstendig! Hele tiden blir jeg dratt inn i to ulike tilstander.

 

1. Vi kommer til å få leiligheten og leve lykkelige alle våre dager

Jeg kjenner det kribler i kroppen og gleden sprer seg. Jeg drømmer meg helt bort inntil realiteten slår meg tilbake. Da kommer den andre siden av følelsesregisteret mitt frem.

 

2. Det kommer til å gå rett til helvette. Hvis vi ikke får DEN så gir jeg opp (legg merke til at vi er i startprosessen)

Jeg blir trist og lei og helt på gråten. Dette kommer aldri til å gå bra.

 

Noen ganger kommer begge senarioene på en gang. Da blir det et fullstendig kaos i toppetasjen.


// weheartit.com/entry/65378370

 

Alt dette går på det bipolare i meg. Alle følelsene blir overdrevent sterke og alt er bare kaos i kroppen både fysisk og psykisk.

Jeg kjenner følelsene ut i hver eneste nerve i hele kroppen. I to dager har jeg konstant gått med adrenalinkick sterkere enn jeg får før jeg skal på scenen. Jeg har ikke klart å spise eller tenke klart…

Det er ganske slitsomt når nervene varer i TO dager og ikke i to timer som det pleier å gjøre før en forestilling.


// weheartit.com/entry/65551860
 

Samtidig som dette foregikk har vi flyttet ut av leiligheten idag. Mesteparten på lager og en del hjem til papsen. Bare det i seg selv var en krevende prossess, men vi slenger likegodt på en utfordring til.

Vi skulle få svar fra megler senest idag tildlig. Jeg har sovet sånn her i natt:


// weheartit.com/entry/65372657

Holde hodet kaldt. Hva skal hvor og hva trenger jeg de kommende månedene. Budrunde. Det gikk totalt i stå for meg.


// weheartit.com/entry/56861636

 

Vi er fortsatt i prosessen, men kroppen min er så utslitt at jeg ikke orker å ta stilling til noe som helst. Det føles egentlig litt godt.

Jeg må innrømme at jeg ikke helt vet hvor jeg skal med dette innlegget. Hovedpoenget var å sette ord på følelsene mine, tror jeg.


// weheartit.com/entry/63375404

Det er blanede følelser med denne flyttingen og med visninger og bud blir jeg ganske ødelagt.

Det er overload i hodet og jeg blir til et menneske i nød; jeg tenker kun på å overleve, samme hva. Så nå har jeg gått i en slags kom-deg-hel-gjennom-dette-modus og vaser rundt i en transe hvor jeg ikke får med meg noe som helst.


// weheartit.com/entry/61247686

 

Gi meg litt tid så lover jeg å komme med et litt mer optimistisk innlegg. For det kommer, selvom jeg ikke tror det akkurat nå.

Det var godt å skrive litt.

7 kommentarer
    1. Jeg må nesten le. Av meg selv. Jeg er bipolar, og forrige uke skulle jeg kjøpe meg nye briller. Jeg reagerte akkurat likt deg, av en filleting som nye briller. Hadde med meg 2 par på hjemlån i helga. Endte med at jeg bestilte nye glass til innfatningen jeg har nå. Ble enklere det…
      Fortsett å skrive Nina. Du er så godt til å beskrive hvordan du opplever ting 🙂
      Klem fra Linda

    2. Kjære Nina! Det går bra ,denn gang og..og DU vet det! Allikevel er det så vanskelig å tro på👍hva vil jeg egentlig si til deg…ingenting du ikke vet! Men allikevel:du er sterk, du er sta, du har en overlevelsesteknikk du selv er eier over! Du skal være stolt, stolt av lille Nina ! Nina som ordner, fikser, baker og flytter, kaoset er komplett….men, om litt, er kaoset satt på vent og den rasjonelle Nina er igjen i farten!! Mange gode tanker til deg👍👍klem

    3. Siden det begynner å bli noen år siden du ble diagnosert – hjelper ikke medisin? Tar ikke medisin bort alle topper og daler? Ble med ett veldig bekymra for at jeg har litt for store forventninger.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg