Å være i balanse

Det har roet seg litt i hodet og ting faller mer og mer på plass. Jeg er stort sett i balanse, med noen unntak.

At det snur så fort er motiverende og viser meg at jeg har kommet veldig langt i prosessen “kjenn meg selv og kroppen min”.  Jeg prøver å tenke på konkrete tiltak jeg har gjort for å få det til.

 

  

I ettertid av flyttingen har jeg sett at mye av den sterke reaksjonen min kom av at jeg mistet kontrollen. På alt, på en gang. Jeg ble “tvunget” ut  av balanse.

Ting ble flyttet og fjernet rundt meg og alt skjedde, som sagt, på en gang. Det gikk rett og slett ikke an å ha kontroll på noe som helst.

Da jeg er en jente som trenger å ha kontroll på alt som skjer i livet mitt, ble dette vanskelig å takle.

 


// http://simpsons.wikia.com/wiki/File:Ling_taken_away.png 

  

For å finne tilbake balansen har jeg bevisst:

– Begynt i det små å ta tilbake kontrollen der det er mulig

– Jobbet med tankegangen min og prøvd å roe tankene så godt det går

– Distrahert meg med internett. Finn.no, serier, lest blogger ++

– Kommet delvis i orden hos pappa og har landet litt

– Prøvd å sortere tankene med stikkord på papir

– Hørt på glad musikk

I tillegg hjelper det selvfølgelig mye at flytteprosessen (for denne gang) er over og vi har levert nøklene til leiligheten.

 


// weheartit.com/entry/65726828/via/Loooveyaa?pgx=EntryNotBoxed

 

 

Det jeg har jobbet mest bevisst med er at jeg har snakket nok om følelsene rundt alle de gigantiske endringene i livet mitt, men ikke for mye.

Noen ganger kan jeg faktisk prate så mye om følelsene/tankene mine at jeg selv fremprovoserer en episode.

Jeg har klart å finne en gylden middelvei denne gangen og vært flink til å si fra når det er nok snakk. Ikke fordi folk blander seg for mye. Det er hyggelig at folk spør og bryr seg. Det kan like godt være meg som tar opp temaet og aldri avslutter samtalen, eller det kan være spørsmål som blir stilt som jeg svarer ukritisk på.

 

// weheartit.com/entry/65917573/via/Rozakicou?pgx=EntryNotBoxed

 

Dette er en ting jeg selv ikke har vært bevisst på før nylig. Jeg har kjent på kroppen når det er behov for å snakke litt og når det ikke er det.

Det har selvfølgelig vært både hyggelig og fint at vennene mine spør – jeg liker det! Men det har vært godt å kunne svare at jeg ikke orker å snakke om det nå.

Det er en utfordring å kjenne på kroppen hva man orker og ikke orker. Det er en enda større utfordring å kjenne det på tanker og følelser.

– Men øvelse gjør mester, har jeg hørt!

 


// Foto: Privat. (Litt teit bilde, I know! Men sitatet passet med uttrykket mitt synes jeg, hihi)

 

Da genstår det bare å ønske alle en fortsatt fin uke 🙂

(Vil du ha oppdateringer, sitater, tips og triks og fine bilder? Følg meg på Facebook da veeel. www.facebook.com/tankekjor – eller TRYKK HER)

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg