Jeg tror jeg har skrevet litt om stressmestring tidligere, men jeg trenger å lufte hjernen min litt, så her kommer noen tanker og tips.
Det går i ett eneste kjør om dagen. Jeg har tatt på meg veldig mange oppgaver underveis gjennom året og akkurat nå skjer alt på en gang.
http://weheartit.com/entry/78851292
Er det en ting jeg har gjort alt for mye av gjennom livet er det å starte opp store prosjekter, forlate dem og la dem falle i grus. Da står jeg igjen med et stor tomrom og mye anger.
Derfor vil jeg heller bite tennene sammen, fullføre og være stolt og fornøyd etterpå. Det innebærer også å ta konsekvensene i ettertid. Jeg mener, i mitt tilfelle, at det er verdt det.
www.blingme.tumblr.com
Når jeg skriver “konsekvensene i ettertid” mener jeg at jeg er ekstra sårbar for stress. Langvarig stress kan utløse en episode av hypomani eller depresjon hos meg.
Stress, for meg, er avhengighetsskapende. Jeg koser meg, men jeg vet at det kommer konsekvenser i ettertid som ikke er like bra. Da er spørsmålet; er det verdt kosen?
Svaret vil alltid være ulikt fra person til person, men svaret mitt er ja! Kanskje ikke alltid, men det er det i dette tilfellet.
Og I dette tilfellet (som i de fleste andre tilfeller) er det hvordan jeg takler stresset som er avgjørende. Gode mestringsstrategier kan forhindre en episode i etterkant av den stressende perioden.
Trikset er å finne ut hvilke mestringsstategier som passer for deg, men her er noen av mine stragegier for å komme meg gjennom dagene:
– Nok søvn/stabil døgnrytme
– Hvile innimellom og ikke gjøre så mye
– Prøve å fordele oppgavene mine gjevnt utover dagene
– Si nei til flere oppgaver
– Ha helt fri til å gjøre akkurat det jeg vil på søndager
– Ta en ting av gangen
– Sørge for å få i meg nok og gjevnlig næring
– Sette av tid til meg selv
– Ta pustepauser
– Sortere ut hva som er viktig å gjøre
http-//weheartit.com/entry/75671106
Det blir spennende å se reaksjonene mine når ting roer seg igjen. Jeg har et fantastisk nettverk og god oppfølging, så jeg er ikke så bekymret, egentlig.
Jeg tror at hvis jeg er flink til å bruke mestringsstrategiene mine, kan jeg forhindre at jeg faller helt ned i kjelleren eller opp i skyene.
Har du tips til andre mestringsstrategier?
Tusen takk for at du kommenterer. Det er alltid like stas ❤
Jeg har erfart at det går an å si “la meg tenke over det” før jeg tar en beslutning om å ta på meg en oppgave/ansvar eller lignende. Er jo så kjedelig å si nei til for mye men verre å ha tatt på seg for mye og at prosjekter kræsjer. Er en vidunderlig kraft som ligger i oss og det er flott å la den komme til utløp, i passe porsjoner 🙂 Men så var det balansen da… Og angsten når den er tilstedet, den manglende troen når man er nede og den manglende evnen til både å si nei og “lang tenke på det..” når man er oppe.
Men akk så kjedelig om man ikke tar noen sjanser 😉
Flott at du er så åpen! Viktig for oss som ikke er det 🙂
Jeg kom først over bloggen din da jeg slet med alvorlig depresjon i sommer og var fryktelig langt nede. Jeg har problemer med å følge med da men merket at det var noe som skjedde langt inni meg og ble nysgjerrig. Så jeg fant deg på facebook og fulgte oppdateringene dine. Jeg har nå med riktig medisiner kommet meg mer på bena. Jeg sliter forresten ikke med bipolar men med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, lettere kalt borderline som kan ligne din diagnose men har mange ulikheter også. Jeg vil bare si at jeg blir imponert over den styrken, det motet og positive utstrålingen du sender 🙂 Jeg har samme behov for å skrive, og ønsker å være åpen om psykiske lidelser og stoppe tabuen som herjer. Jeg har begynt ved å vise mine facebook venner fra fjernt og nært at jeg har en diagnose. Det satt fryktelig langt inne og jeg hadde aldri klart det om jeg ikke hadde møtt en venn som fikk meg til å innse hvor viktig det var for meg. Jeg var livredd for å bli møtt med dømmende blikk, frekke kommentarer og kritikk. Men jeg fikk BARE gode, løftende, positive og flotte tilbakemeldinger og ble faktisk likt og akseptert bedre enn før. Nå er dette snart et halvt år siden og av den grunn har jeg forklart meg ferdig på et vis. Men samtidig ønsker jeg fortsatt å stoppe tabuen og vurderer etter å ha lest din blogg å starte en for meg selv igjen. Men frykten for å være for negativ, skrive noe feil, støte noen eller få sårbar kritikk stopper meg hver gang. Har du noen råd til meg for hvordan jeg kan få gjennomført det jeg har avsluttet i frykt hver eneste gang jeg har prøvd? 🙂 Håper du får en fin lørdagskveld.
Marthe: Hei Marthe. Begynn i det små. Tenk nøye igjennom hva du ønsker å dele og hvordan du ønsker å legge frem temaene. Veldig mange har respekt for dette vanskelige temaet. Selv opplever jeg veldig lite negativ tilbakemeldinger – noe som gjør det lettere for meg å dele. Lykke til, uansett 🙂