Jeg vet at du sliter, men hvorfor vil du ikke ha hjelp? Hvorfor tør du si det til meg, men ingen andre? Hvorfor må jeg bære dette for deg? Hvorfor må jeg bære det alene?
De siste ukene har jeg holdt en del foredrag rundt omkring og jeg får mange ulike spørsmål. Noen kan jeg svare på, andre ikke. Det er spesielt ett spørsmål jeg ikke klarte å svare på da, men som jeg har tenkt mye på i ettertid.
“Hvis en venn har en depresjon, men ikke vil oppsøke hjelp, hva gjør jeg da?”
// blingme.tumblr.com
Til min kjæreste venn
Du vet at jeg er ufattelig glad i deg. Jeg vil deg kun det beste og alt godt. Men denne hemmeligheten gjør så vondt for meg å bære. Det er vondt for meg å vite at du har det vondt og at du ikke får hjelp til å bli frisk fra det. Jeg skulle ønske du kunne se at dette kan bli bedre. At du kan få det bra igjen.
Jeg vil alltid være der for deg, men dette blir vanskelig for meg også. Jeg vil støtte deg på veien og være med deg på det du trenger, men jeg klarer ikke lenger å gjøre det alene. Jeg trenger at du oppsøker hjelp. Jeg kan være med til helsesøster, eller vi kan snakke med læreren vår. Eller så kan vi snakke med mamma eller pappa? Da slipper du å snakke med din egen familie enda. Vi kan gå til fastlegen din, eller helsestasjonen for ungdom. Hvor du vil, men du må snakke med en voksen.
Jeg kan ikke lenger se på at du har det vanskelig. Du er min beste venn og jeg vil at du skal ha det bra. Det er vondt å se at du ikke har det så godt som du fortjener.
Det finnes mange gode behandlingstilbud. Det finnes mange personer dere ute som jobber for å hjelpe andre i din situasjon, og de fleste får det bedre. De kan hjelpe deg også. De ønsker å hjelpe deg!
Jeg vil være der for deg hele veien. Jeg går ingen steder, selvom du får prate med en voksen. Den personen erstatter ikke meg. Den bare hjelper oss på veien.
Jeg er evig glad i deg og vil for alltid støtte deg
Dette er brevet jeg ville skrevet. Å få et budskap skriftlig kan være sterkt for den som sliter. Det kan få frem hvor viktig det er få den hjelpen de trenger. Kanskje du kan skrive ditt brev til den du ønsker å hjelpe?
Husk at hvis det er alvorlig, så skal du ikke gå med det alene. Hvis personen som sliter er til fare for seg selv eller andre er du pliktig til å si det til noen. Det kan være egne foreldre, dens foreldre, lærere eller andre. Hvis det er akutt alvorlig kan du ringe politiet eller legevakten.
Til deg som sliter, men ikke tør å oppsøke hjelp.
Husk at dine venner skal være dine venner. De skal støtte deg, men de skal ikke behandle dine utfordringer. Husk at dine venner også kan bli slitne. Husk at de kan ha det vondt på dine vegne. Husk at de ønsker det beste for deg! De vil at du skal ha det bra. Vil ikke du det mot dine venner?
Det er alltid vanskelig å hjelpe noen som ikke ønsker hjelp. Noen ganger tar det måneder og kanskje år før personen selv innser at han/hun trenger det. Det beste du kan gjøre er å være der og å lytte.
Jeg skulle ønske jeg hadde et klart svar på dette her.
Fint og veldig viktig innlegg! Tror dette er et spørsmål (og svar) som berører mange. Godt formulert og skrevet.
Molly
Molly: Tusen takk for det, Molly 🙂
Meget sterkt, gripende og berørende skrevet. jeg er selv en som sliter med alvorlig depresjon og vet hvor vanskelig livet kan være noen ganger. Det er godt at den personen du snakker om her har en person som deg i livet sitt. håper den føler seg som verdens heldigste. det hadde jeg følt. du virker som en veldig ordentlig og ekte venn. det er det mange som ønsker og savner tror jeg
livetsmatgleder: Det var veldig fint skrevet! <3 Varm klem til deg!