Jeg er på snarvisitt på Sikta (åpen døgnpost). Skal være her ut uken for å justere nettverket mitt utenfor institusjon. Skal bytte psykolog (igjen) fordi vi ikke matcher så bra og fastlege etterhvert fordi det er altfor lang kø der jeg går nå. Ellers er formen helt ok. Litt på nedsving, så jeg satser på å få stabilisert det i løpet av uken her på Sikta.
Jeg bruker dagene her på å lese en bok som heter “Lev her og nå”. Noe jeg virkelig trenger å lære meg!! Boken er ganske avansert i språket, men jeg tar meg god tid til å forstå hvert kapittel. Den er litt sær, men ærlig og direkte. Kan anbefales for tenkere.
Vi har alle opplevd at man heller har lyst til å «dra dynen over hodet» og gi blaffen, enn å «brette opp ermene» og gå videre med friskt mot? Å instruere seg selv til positive løsninger på negative og vonde hendelser er en av de største utfordringene vi kan ha. Men- det er mulig! Ved å lære seg teknikker og øve på disse kan man etterhvert klare å styre sine egne tanker fra negativt til positivt. Jeg har jobbet mye med dette de siste ukene og det har fungert veldig bra.
Samtidig skal man heller ikke slutte å ha negative reaksjoner. Kroppen trenger å reagere med sinne, sorg og frustrasjon, på lik linje med glede, lykke og velbehag. De negative følelsene kan samle seg i magen min og bli en stor klump. Så tar de overhånd og blir svært overveldende. Klumpen kan sitte ut dagen eller uken… Ved å tenke positivt og legge fra meg de hendelsene/tankene jeg blir sint eller lei meg for kan jeg nå styre (til en viss grad) om disse skal få ødelegge dagen min eller ikke. Tanker som går i hodet mitt da er for eksempel; at det ordner seg, legge hendelsene raskt til side, ikke gidde å snakke om det/blåse det opp, tenke på hva som skjer her og nå. Jeg bærer mye sinne i meg og noen ganger må jeg få utløp for det, noe som selvfølgelig er helt normalt. Jeg tenker at vi behøver å ha negative følelser også. Det er en del av kroppens natur og det forsterker de gode følelsene. Når jeg blir flinkere til å kontrollere tankene mine og tenke positivt kan jeg etterhvert erstatte negativiteten/sorgen med forståelse/aksept for de utfordringer jeg møter.
//weheartit.com
Tilbake til positiv tankegang. For enhver vil det være et hardt stykke mentalt arbeid å gjøre, og stadig vil det komme hendelser som setter en noen skritt tilbake igjen. Det vil allikevel være verdt all jobbing når en kjenner at en har fått bedre kontroll over sine egne tanker og handlinger. Det aller første steget er å erkjenne at negative tanker styrer livet, og så bestemme seg for at «dette VIL jeg klare» – Det steget tok jeg for noen uker tilbake.
//weheartit.com
Det neste vi må gjøre er å finne noen positive elementer i de negative tankene/hendelsene og trekke dem fram som viktigst. For noen kan negative tanker handle om sykdom. Jeg har funnet ut hvorfor jeg har vært (og til tider er) en så negativ person. Teorien min er enkel. Siden jeg var 9 år har jeg gått til psykolog for å snakke om problemene mine. En time i uken går med på å snakke om alt jeg sliter med, dumme ting jeg har opplevd og vonde tanker. Den resterende uken går med på å finne ut hva jeg bør snakke om neste gang. Hva nytt har skjedd som jeg kan snakke med psykologen om? Hva har blitt værre? Hvilke negative tanker har jeg? Hva har jeg opplevd som vondt og vanskelig siden sist? Når en starter en slik negativ prossess i så tidlig alder er det en vanskelig uvane å snu. Ja, du kan sikkert prate med psykologen om alle de positive tingene også, men hvem gjør det da? Da kan jeg heller snakke med vennene mine. Hadde jeg hatt det bra hadde jeg ikke trengt å gå til psykolog… Det var sikkert nødvendig, men det har kun vært fokus på de negative hendelsene i nesten hele livet mitt. Derfor har jeg en negativ tankegang. Dette har jeg ikke innsett før nå.
Jeg har virkelig jobbet med psyken min de siste ukene. Både jeg og samboeren min merker tydelig forskjell. I tillegg har jeg vært mindre sint og holdt humøret i sjakk. Jeg har heller ikke opplevd noen bipolar episode siden dagen jeg bestemte meg for å bli mer positiv.
Min livsfilosofi er at med en grunnleggende positiv innstilling til livet og hendelser i livet, kommer man langt. Hver dag er en gave, ta vare på den, for den kommer aldri igjen.
//weheartit.com
Er du en positiv eller negativ person? Hva tror du kan ha gjort at du er «den typen» du er? Kanskje har du en klar grunn, kanskje du bare er sånn av person…?
Idag føler jeg for å skrive litt om forestillingen vi satte opp i Asker Kulturhus tidligere i år. Litt om forestillingen og mine mål rundt det hele. Kos dere.
I januar satte jeg opp en forestilling/musikal sammen med 30 andre ungdommer. Jeg var produksjonsjef, manusforfatter, ressigør og litt andre ting.
Temaet var psykiatri og handlet om en jente som slet med bullimi. Jeg brukte bullimi fordi jeg aldri har slitt med det og dermed trengte ikke jeg og mine pårørende å relatere meg til temaet.
Målet med selve forestillingen var å rette fokuset mot psykiske plager og det ikke er farlig å oppsøke hjelp eller innrømme at man er psyk.
Det ble en vellykket forestilling med besøk fra ordføreren, intervju med NRK (tv og radio) og en personlig telefon fra selveste Jens Soltenberg som alle var veldig positive til prosjektet.
//privat
Dette var et av mine bidrag til mer åpenhet rundt psykiske lidelser, som blir mer og mer vanlig i dagens samfunn.
Jeg ønsker å få ungdom i Asker og Bærum mer obs på temaet og gi dem en kreativ måte å lære om temaet på. Jeg vil gjerne lære ungdommen mer om psykiatri fordi jeg synes ikke vi får nok informasjon om dette på skolen.
Gjennom forestillingen kunne vi nå mange flere mennesker på en gang enn når jeg prater med en og en.
//Ida Marie Helgetveit
Jeg er utrolig stolt av alle som deltok og av prosjektet i sin helhet. Det var en stor utfordring og at det ble noe av i det hele tatt er ganske utrolig.
Vi hadde i alt over 200 søkere fra hele Norge som ønsket å være med på prosjektet. Det er dette jeg vil jobbe med resten av livet mitt. Med ungdom og deres kreativitet.
Nå ønsker jeg å få reise rundt på ungdomsskole, videregående skoler, universiteter og høgskoler og fortelle min historie samt dele erfaringer. Jeg vil skrike ut til verden at jeg er psykisk syk og synes det er HELT GREIT!!
Det å være åpen om psykiske lidelser er ikke alltid bare fryd og gammen. Det er flere som kontakter meg med sine problemer og ber om tips, råd og veiledning. Jeg gir selvfølgelig det jeg kan til disse menneskene, men jeg kan ikke hjelpe alle personlig.
Det er allikevel viktig for meg at de som sliter skal føle at de kan kontakte meg med sine spørsmål og bekymringer. Kanskje har de ingen andre å gå til. Det er vondt å høre om andre som sliter, men det er veldig godt å kunne hjelpe i så stor grad det lar seg gjøre.
