Hverdagen min med diagnosen

Flotte mennesker!

Her kommer svar på dagens spørsmål.

 

Hvordan påvirker diagnosen deg i hverdagen?

Veldig ofte må jeg ta hensyn til diagnosen. Jeg må ta medisiner og sørge for å trene gjevnlig, få nok søvn og mat. Jeg må også passe på at jeg ikke har for mange akiviteter på en gang og at jeg alltid setter helsa først – hører på hva kroppen trenger og vil. Det er sunt for de fleste, men jeg kan ikke pushe meg flere dager på rad sånn som mange kan. Det er en del å passe på, men nå har jeg hatt diagnosen så lenge at jeg har lært meg noen triks i forhold til det. Når depresjonene kommer er det selvfølgelig kjipt. Jeg jobber fortsatt med å akseptere at de kommer og jeg har hørt at de kommer til å roe seg med årene. Det høres kanskje ut som en heldagsjobb og passe på denne diagnosen, men det blir en vane etterhvert. Jeg har blir veldig flink til å kjenne etter tidlige tegn, men jeg er ingen ekspert – enda.

Hvordan ser en vanlig hverdag ut for deg?

En vanlig dag varierer alltid. Jeg tror ikke det er noe som heter en vanlig hverdag for meg. Er jeg deprimert er hverdagen tom og stille og lite aktivitet. Er jeg manisk er det masse aktivitet, mange prosjekter og i tillegg mye jobbing. Er jeg “meg selv” er det en mellomting. Trening er også med i de gode periodene.

Er det noe du ikke kan gjøre på grunn av “lidelsen”?

Det er mye jeg ikke BØR gjøre, og blir anbefalt å holde meg unna, men hver enkelt finner sin egen balanse. Jeg bør ikke drikke så mye alkohol, for ofte. En fest i måneden er mer enn nok, og noen ganger blir det ikke det en gang. Har lært meg å ha det gøy på fest uten å drikke og liker å kjøre rundt på natten. Jeg bør ikke snu døgnet i ferien, da kommer det en episode ganske raskt, så jeg bør passe på at jeg har søvnmønstrert i orden. Jeg kan ikke reise uten å planlegge det godt på forhånd. Er det noe bipolariteten min reagerer på så er det å flytte rundt på meg. Jeg ser i ettertid at alle årene jeg flyttet annenhver uke fra mamma til pappa har jeg vært veldig ustabil, og har reagert ganske sterkt på det.

Jeg kommer ikke på flere ting akkurat nå, men det er støtt noen småting jeg ikke kan gjøre. MEN en positiv ting jeg har lært meg i løpet av disse årene er å sette pris på små ting og finne glede i mindre aktiviteter. Folk blir stadig overrasket over hvor lite som skal til for å glede meg. Det liker jeg godt.

Nå er det natta her. Må hvile ut før jobb i morgen.

Sov godt, folks!

Om meg

Hei og velkommen til min blogg. Så hyggelig at du har tatt deg turen.

Denne bloggen ble opprettet i 2008, da jeg hadde min første innleggelse på Blakstad psykiatriske sykehus. Jeg fikk mange spørsmål om det å være psykisk syk og valgte derfor å opprette bloggen slik at alle kan lese om det og stille spørsmål. Jeg ønsket å opplyse om psykiatrien fordi jeg synes ikke det finnes nok relevant informasjon på nettet. Etterhvert ble dette et sted hvor jeg kan få sette ord på følelser og situasjoner. i tillegg deler jeg erfaringer fra innleggelser, opp- og nedturer.

Jeg er Bipolar og jobber meg gjennom dagene med innleggelser, medisinering og veien mot en “normal” hverdag. På fritiden jobber jeg på Meny og trives med det. Har nylig skrevet bok om det å være psykisk syk og den heter noe så enkelt som; “Hei verden. Jeg er psykisk syk”. Hvis du vil kjøpe boken så ta kontakt med meg på mail.

På denne bloggen kan jeg love at du ikke finner mote og outfits. Her skal du kunne finne mye informasjon om Bipolar Lidelse og mine personlige erfaringer med diagnosen. Om du selv har en psykisk lidelse vil jeg be deg om at du ikke sammenlikner deg selv med meg. Vi er alle forskjellige og reagerer helt forskjellig på sykdom, som på alt annet. Du kan selvfølgelig bruke mine erfaringer og kanskje du lærer noe ved å lese bloggen min. Mitt viktigste budskap er at det er lov å være psykisk syk og det er fint å være åpen om det. Åpenhet gir deg veien til hjelp. Hjelp fra pårørende, støtteapparat, skole og andre du møter på i livet. God lesning 🙂

Du må gjerne stille spørsmål i kommentarfeltet på hvert innlegg, eller sende meg en mail til [email protected]/[email protected]. Jeg svarer alle!

Håper du kan finne noe interessant på siden min og legge igjen et smil i kommentarfeltet.

Gud og meg :)

Jeg er kristen. Det skremmer mange, når de møter noen som er kristne.

Det er fint å være kristen. Ofte gir det meg en styrke i hverdagen. Jeg er ikke en kristen som går i kirken hver søndag (er veldig sjeldent i kirken) og ber flere ganger om dagen. Det trenger vi heller ikke å gjøre for å være kristen.

Det eneste man trenger er å tro. Jeg tror på at det finnes en Gud. Jeg tok valget om å kalle meg en kristen etter konfirmasjonen, noe mange gjør. I konfirmasjonstiden får man et lite innblikk i kristendomen og vi kan velge å ta et standpunkt, eller ikke forholde oss til det i det hele tatt. Jeg tok et standpunkt. Noe jeg er veldig glad for den dag idag. I min hverdag trenger jeg èn å tro på, støtte meg på. Og som tror på meg, når jeg ikke tror på meg selv. For det er ikke alltid like lett å være meg. Det er ikke lett å være noen, men med mitt sykdomsbilde er jeg veldig glad for at jeg har valgt å være kristen.

Når jeg er deprimert, er det vanskelig å tro på Gud. Hvorfor vil han gjøre meg så vondt? Jeg forstår det ikke og stiller flere spørsmål rundt religion når jeg er syk, enn noen annen gang. Jeg har ikke funnet noen svar på spørsmålene mine, men jeg velger å fortsette å tro. Jeg vet ikke hvorfor, men det jeg vet, er at det gir meg en styrke.

Å være kristen betyr ikke at du må skrike det ut til verden, eller oppføre deg sånn eller slik. Du kan være “et helt vanlig menneske”, selvom du tror på Gud.

Det er fint å være kristen 🙂