Til psykisk syke, pårørende og andre

Jeg fant en liten brosjyre helt tilfeldig for en stund siden og den fant jeg igjen nå og leste. Der stod det faktisk mye interessant og viktig som jeg mener passer godt inn her og bør komme ut til menneskeheten. Den er utgitt av et prosjekt som het "Morild". Les den om du vil:)

 

Når noen i familien er fysisk eller psykisk syke påvirker det hele familien. Det er vanskelig for alle foreldre å ta vare på barna under sykdom. Mange har dårlig samvittighet for dette. Som foreldre vil vi alltid det beste for barna våre, men det er ofte vanskelig å strekke til, selvom vi vil.

 

Mange barn kan føle at det er deres skyld at foreldrene blir psykisk syke. De kan tenke at; "hadde jeg bare vært snillere ville ikke mor eller far blitt syk". De kan også føle at det er deres ansvar å ta vare på familien.

Dersom barna merker at sykdommen er noe som ikke skal snakkes om, kan de føle skam. Det som mor eller far ikke kan snakke om, kan i alle fall ikke barna snakke om!

 

Noe av det aller viktigste for barn er at de har noen voksne som tar vare på dem. Det trenger ikke alltid være foreldrene. Det kan være nok for et barn å vite at bestemor, en nabo eller en voksen venn kommer, når mor eller far er i en periode de ikke klarer ansvaret alene. Mange foreldre føler at de svikter når de ber andre om hjelp, men det er tvert imot! Ved å be andre om hjelp når vi selv ikke makter, tar vi ansvar for barna våre. Det er lov å ha nedsatt foreldrefungering når en er syk.

 

Det er vanskelig å be om hjelp. Det gjelder både voksne og barn. Det er ikke så lett å fortelle barna sine at en har psykiske problemer. Mange føler skam. Synes du det er vanskelig å snakke med barna dine, kan du be om hjelp til dette. Det kan være lettere for andre å forklare, og lettere for barna å spørre andre enn foreldrene.

 

Holdninger i samfunnet vårt gjør det skambelagt å ha en psykisk lidelse. Heldigvis er dette i ferd med å endre seg. Ved å være åpen om sin psykiske lidelse kan du først og fremst hjelpe deg selv og barna dine. Dernest vil du også være med å bidra til en holdningsendring i samfunnet generelt.

 


 

VIKTIG Å VITE:

Barn er glade i sine foreldre selvom foreldrene er syke

 

800.000 i Norge har en psykisk lidese til en hver tid

 

Det er aldri barnas skyld at foreldrene er syk, man barna kan ofte føle det slik. Det er viktig å fortelle dem at det ikke er deres skyld.

 

Barn liker å ha mange voksne som bryr seg om dem. Når foreldrene er syke er det trygt å vite at det er flere som tar ansvar.

 

Barn forstår og oppfatter mye mer enn foreldre tror, selv når de er ganske små. Derfor er det viktig at noen voksne forklarer dem hva som skjer når en forelder er syk. Barns fantasier er ofte verre enn virkeligheten.

 

Barn har rett til å være glade, selv om foreldrene er syke eller triste

 

DET ER INGEN SKAM Å BE OM HJELP. DET ER INGEN SKAM Å HA EN PSYKISK SYKDOM!


5 kommentarer

Kristine

12.12.2010 kl.18:05

Ja, det er en fin brosjyre. Jeg brukte den selv da jeg skrev hovedoppgaven min for mange år siden, som handlet om barn av psykisk syke foreldre. Den gang var det stort sett bare Morild-prosjektet som hadde stoff om barn av psykisk syke foreldre.

Yngvill

12.12.2010 kl.18:12

Moren min var psykisk syk og hun fikk ikke sjansen til å bli bedre :'(

Silje

12.12.2010 kl.18:37

Min mor var psykisk syk, men valgte å ikke snakke med noen i familien om det. Hun gikk til legen og fikk "lykkepiller", uten at noen andre visste det. Det var og er fortsatt mange vonde ting som foregår akkurat nå, blant annet meg, som lider av sosialfobi. Og det preger hverdagen veldig. Uansett hvor mange ganger jeg unnskylder for det, forsvinner ikke skyldsfølelsen.

Irmelin

10.03.2011 kl.13:28

KJempefint at du viderformidler så viktig stoff! Jobber med psykisk syke som er foreldre og vil bruke teksten for å oppfordre til åpenhet overfor barna...

Nina Emilies blogg

11.03.2011 kl.09:44

Irmelin: Tusen takk for hyggelig tilbakemelding! Klart du kan bruke teksten :)

Skriv en ny kommentar

Nina Emilies blogg

25, Asker

Velkommen til bloggen min! Som 19åring fikk jeg diagnosen Bipolar lidelse som jeg jobber med å lære meg å leve med. Jeg ønsker å dele den reisen med dere. Oppturer, nedturer, innleggelser og tanker. Du er hjertelig velkommen til å kommentere og stille spørsmål til hva enn det måtte være :) Dette er ærlig og nakent, og jeg ber deg lese med respekt. //KONTAKT: tankekjor@gmail.com

Follow on Bloglovin
hits