Selger ut de siste bkene

I 2012 samlet jeg alle relevante blogginnlegg til en bok. Jeg hadde kommet en del lenger enn da jeg startet bloggen i 2009 og boken ble derfor en reise fra de frste blogginnleggene, med korte tekster i mellom, hvor jeg skrev litt om hvordan jeg tenkte annerledes i 2012.

Det ble en fin bok med fine refleksjoner og gode tips bde til meg selv og andre. Ved g igjennom gamle innlegg p den mten fikk jeg ogs en slags reise gjennom de sykeste rene mine og det var godt se hvor langt jeg hadde kommet.

Selvflgelig har det skjedd utrolig mye mer siden boken kom ut, men reisen frem til 2012 var ganske turbulent og kanskje mer "spennende". For det var i 2012 det virkelig begynte snu og om jeg hadde skrevet en bok om de 5 neste rene hadde den nok blitt veldig kjedelig.

N har jeg kun noen f eksemplarer igjen av boken min "Hei Verden. Jeg er psykisk syk." og n selger jeg resten for 150 kr. inkl. frakt.

Bestilling p mail: tankekjor@gmail.com 

Happy pride

For mange er dette den viktigste uka i ret. Og ikke uten grunn.

Pappa vil heller g i prideparaden enn i 17. mai-tog. Bare han slipper ha p seg ballkjolen sin. Jeg sa at han kan ha p seg akkurat hva han vil. For for noen er kanskje denne uka den eneste gangen i ret de kan kle seg akkurat som de vil. Kanskje fordi de kjenner p et fellesskap, en aksept og en kjrlighet det er for lite av i hverdagen?

Hjemme hos oss str det et flagg p kjkkenbordet. Det flagget blir n en tradisjon ha framme i pride-uka. Fordi det er viktig. Viktig for meg, viktig for samfunnet og kanskje strst; viktig for min snn og hans generasjon. For jeg hper at det etterhvert ikke finnes bser plassere kjrligheten i. Vi skal ikke trenge det.

Denne uka er en gylden anledning til ta opp temaet med han etterhvert. Og kanskje hvis han selv blir forelder, s trenger han ndvendigvis prate om det eller forklare noe for sitt barn. Fordi det er integrert i sprket og i samfunnet. I mellomtiden skal hvertfall min snn lre inkludere alle, at alle er like mye verdt og at kjrlighet er kjrlighet uansett.

S med dette deler jeg et fint og viktig klipp fra en serie som flere ganger har gjort meg oppmerksom p samfunnet vi lever i.

Happy pride!

http://skam.p3.no/2016/11/03/pride/

Savnet etter psykiatrisk avdeling

Det er nesten 3 r siden jeg sist var innlagt p institusjon. Faktisk var det snn at jeg noen av de siste gangene ble innlagt og skrevet ut et par dager senere fordi vi oppdaget at jeg var for frisk til vre der. Heldigvis burde jeg si, og sier jeg stort sett. Men allikevel er det en liten del av meg som savner det. Savner tryggheten, rutinene og at det alltid var fagfolk snakke med bare jeg gikk ut dra p rommet mitt. Savner gruppeterapi, filmkvelder, spille spill og galgenhumor. Og det var alltid noen som passet p meg.

Selvflgelig er jeg glad for vre s frisk som jeg er idag. S stabil. Livet mitt er blitt relativt forutsigbart og skikkelig bra. Men etter 5,5 r inn og ut av institusjon var det noe som ble trygt. Jeg kjenner fortsatt sykdommen bedre enn jeg kjenner meg selv. Jeg vet mer om hvordan jeg takler en depresjon enn hvordan jeg takler min egen hverdag. Og det  vre deprimert, krever mye mindre av meg enn det hverdagen gjr.

 

Dette er ikke noe jeg tenker p hver dag. Det kommer alltid skyldende over meg. Akkurat som at det er en avhengighet. Noe som mangler i livet mitt.

 Bipolar

// Ellen Johanne Jarli

 

Dette forteller meg at jeg ble godt ivaretatt. Og det at jeg ikke har hatt behov for innleggelse noe mer, forteller meg at de ansatte fant en god balanse mellom vise omsorg, men allikevel stille krav. De tok ikke fra meg alt ansvar og gjorde alt for meg. De sykeliggjorde meg ikke. Jeg ble passet p, men ikke for godt.

 

Noen av gangene jeg ble skrevet ut var det et slag i trynet st p egne ben. Vre en del av samfunnet 100%. Men det m ha vrt god trening, for her er jeg da. Med en slags oppskrift p hvordan jeg kan leve et stabilt liv. En normalt fungerende hverdag. Og jeg er utrolig takknemlig for hvordan ting har blitt. Det er 3 r siden sist. Kanskje var det siste gang, kanskje m jeg inn igjen, men for n s holder det med savne det litt. Jeg vil jo aller helst klare livet p egenhnd. 



 

Men jeg skjnner hvorfor noen blir svingdrspasienter. Takk for at dere ikke lot meg bli en.

Student? Nei, det er jeg for syk til

For 6 r siden gikk jeg stolt ut med vitneml etter 4 r p videregende. De siste to rene var jeg veldig syk, og jeg var flere ganger p nippet til avbryte. Jeg dro videre p folkehgskole, men mtte reise hjem en mned fr de andre. Rett p psykiatrisk avdeling.

Etter det trodde jeg aldri jeg skulle g p skole igjen. Jeg var for syk, og nr jeg ikke var for syk, var psyken min s uforutsigbar at det ville bli vanskelig starte p et studie. Det var ingen garanti for at jeg kom til klare fullfre. De fleste av mine venner og bekjente startet p studier. De ble ferdige med en bachelor, noen med to og andre begynte p mastergraden sin. 

Det tok meg flere r fr jeg klarte helt akseptere det. Jeg flte meg mislykka og unormal. Gradvis begynte jeg jobbe. Gradvis begynte jeg akseptere at jeg ikke kom til studere, men at jeg ikke var kronisk syk av den grunn. Etterhvert la jeg det helt p hylla og syntes det var helt greit. Jeg skulle nok klare komme meg noen vei allikevel. Begynne p bnn og jobbe meg oppover et sted. For et par r siden sluttet jeg tenke p det i det heletatt. Jeg hadde jobber jeg elsket og skulle nok klare meg helt fint likevel.


// Frivillighetsprisen 2013

Jeg fikk ny saksbehandler p NAV. Hun mente at jeg kunne klare studere. Jeg var ikke helt enig. Jeg hadde jo overbevist meg selv om at det ikke passet for meg. Det var for risikabelt. Jeg klarer alt annet. Jeg klarer fint jobbe, og bare jeg fikk litt tid, skulle jeg ha en 100% stilling. 

Litt etter litt endret jeg tankegang. Jeg kunne jo alltids prve. Og med en utdanning vil det vre strre sannsynlighet for at jeg fr den jobben jeg egentlig vil ha. Jeg kunne hvertfall ske og se hva som skjedde. S ble jeg helt overbevist. Jeg vil studere.

Sommeren 2015 fikk jeg beskjed om at jeg stod p venteliste. Da skoleret begynte stoppet jeg p ventelisteplass nr. 4. FIRE! Jeg var skikkelig skuffa, og mtte tenke nytt. Ta opp fag. Det viste seg ikke vre s enkelt med mitt vitneml, men etter en lang prosess fikk jeg tatt opp noen fag.

N skal jeg begynne p skolen. Jeg skal bli student. Jeg skal pendle til Oslo og bli sosionom. F en bachelor. Som jeg kan ske de jobbene jeg vil med. Shitt, jeg er s stolt. Tenk at NAV, av alle, var de som startet den tankeprosessen hos meg. Det var de som s potensialet og trodde p meg. S at jeg hadde jobbet hardt for komme dit jeg er idag.

Imorgen begynner jeg p skolen. Og jeg gleder meg!



Dette innlegget burde jeg nok ikke skrive fr jeg er ferdig med studiene. Men om jeg ikke fullfrer, av den ene eller andre grunnen, s har jeg hvertfall prvd. N skal jeg kjpe skolebker. Snakkes!

Tallinn, reiseguide-ish

Vi har vrt p kjrestetur til Tallinn, og kost oss MASSE! Det var faktisk vr frste tur helt alene p de 5 rene vi har vrt sammen, og det har vrt skikkelig gy!

Jeg googlet mye fr jeg dro, og fant mye god informasjon. Dessverre var en del av det litt utdatert, s jeg vil gjerne skrive en post til dere som skal dit og til dere som er nysgjerrige. Hvis du bare vil lese om vr tur, kan du scrolle ned til overskriften HENRIK OG NINA REISER ALENE i dette innlegget.

Jeg fant en kjempefin "turguideside" som var ryddig og fin. Her fant jeg blant annet en enkel turguide som fikk oss gjennom mye av gamlebyen, og nyttig informasjon om mye annet. Eneste minus er at jeg ikke vet nr den er skrevet, s noe har kanskje endret seg. Den finner du HER.

Beklager p forhnd at bildene mine er s sinnsykt drlige. Glemte speilrefleksen hjemme..

 

HOTELL

Hvis du vil bo i gamlebyen, noe som sikkert er kjempekoselig, ble jeg anbefalt Hotel Telegraaf. Det var dessverre fullbooket da vi skulle bestille ca. 3 uker fr. Jeg ville veldig gjerne bo p Von Stackelberg hotel, men det var ganske mye lenger g til gamlebyen derfra. Vi valgte Nordic Forum Hotel som ogs har ftt mye bra omtale. Det er et litt nyere type hotell som kan sammenliknes med Choice hotellene hjemme. Et lite minus var at internettet var ganske drlig. Det spilte ikke noen rolle for oss, men det er jo greit vite for dem som skal reise ganske snart. Regner med de fikser det p sikt.





Hotellrommet var veldig fint, med en frokostbuffet med godt utvalg. Personlig synes jeg ikke frokosten var s god, men de hadde alt fra egg og bacon til pannekaker og croissant. Det beste var at vi kunne vi tusle opp i verste etasje i morgenkpe og badety for bruke basseng og et lite treningsstudio, eller ta en l i boblebadet og se utover gamlebyen. Det var ogs sauna der. Med astma var dette en helt syk opplevelse for meg. Etter ti minutter i saunaen kunne jeg puste lettere enn jeg har gjort p flere r!



Det var bare tre minutter g bort til gamlebyen og vi fikk turkart som var veldig oversiktlig. Alle gatene er godt merket, noe som var veldig deilig! (Vi bodde ved den rde pila)



 

SHOPPING

Vi beskte Kaubamaja, Viru Center og Stockman. Det er mye dyre merker til lavere pris enn i Norge, men hvor stor forskjell det er, vet jeg ikke. Kaubamaja, som ligger rett bak Viru Center, var en gigantisk outlet med alle mulige merker til 50-70%.

Rd pil: Hotellet. Bl ring: kjpesenter

 

 

MAT

OLDE HANSA

Restauranten ligger rett nedenfor rdhuset som er sentrum av gamlebyen. Dette var en opplevelse i seg selv. I det du gr inn i restauranten gr du rett inn i middelalderen med kostymer, musikk og annerledes mat. Her kan du f bde kanin, bjrn, villsvin, elg og hjort, men ogs "vanlig" biff. Suppene var ogs veldig smakfulle og mektige. Vi ble umiddelbart "Lord" og "Lady" og ble spurt om vi ville betale med magic (kort), gullmynter eller papir.

let lager de selv, s det kan ta opp til 20 minutter f den, men etter Henriks mening var den helt sinnsykt god.

En liter l og et spesielt mltid:


Doene p Olde Hansa:



Dette er en vask:

 

PEPPERSACK

Naborestauranten. Litt samme flelsen, men i litt moderert grad. Her hadde de byens beste l i flge Henrik.

 

OLIVER

Inn gjennom en koselig passasje og ned i en kjeller finner du Oliver. Her kan du f litt mer "vanlig" mat og det tok kort tid f den. Superkoselige lokaler, og den estiske servitren vr kunne til og med norsk! Det var ganske kult.

 

BEERHOUSE

Dette var en stor skuffelse for et kjrestepar p tur, men hadde sikkert vre skikkelig gy om vi hadde vrt en gjeng. Maten var skikkelig god, nr vi frst fikk den. Vi bestilte Pork Fest, eller noe snt, etter anbefaling fra servitren og dette var en ny og kul opplevelse. Det var bare et gigantisk kjttstykke med sennepsaus og det var skikkelig saftig. Ikke potet eller grnnsaker, noe som gjorde det hele enda litt kulere.

Her brygger de ogs let sitt selv, men det tok alt for lang tid f bde den og maten. Servitren var sur og musikken (korps) var kjempeslitsomt! Jeg har blitt anbefalt stedet av mange, s jeg hper vi bare var uheldige.

 

SIGTHSEEING

To kjempefine runder i gamlebyen finner du her: http://www.reiseplaneten.no/reiseguider/tallinn/turist.html

Hver av disse rundene tok ca. 2-3 timer. Vi oss god tid og gikk inn i flere av museene, men hoppet over et par av punktene p lista, som f.eks. markedet.

Det kuleste var g inn i trnene. Ogs var det s mye kul musikk i gatene!

Rdhuset:

Oppe der satt vi og drakk l. Trappen opp er i det trnet du ser og trappene er s smale at det kun kan g en person opp eller ned av gangen. Det er ogs veldig bratt. Jeg ble stl i bena. Creds til de som jobbet der p 1300-tallet! Bare trappen var en kul opplevelse i seg selv.









 

 

PATAREI PRISON

Siste dagen dro vi til Patarei Fengsel i Tallinn (ca. 7 euro med taxi). Det var skikkelig kult. Anbefaler nok guidet tur der. Vi fikk alene og det var ingen skilt osv., s vi fikk bare sett hvordan det s ut - det var interessant nok i seg selv, men jeg skulle gjerne hatt noen historier ogs. Vi fikk en liten brosjyre hvor det stod bittelitt om fengselet.



I dette rommet hang de folk og et annet rom var malt rdt og brunt og hadde tykke vegger slik at de kunne skyte fanger uten at noen hrte det. Fargen p veggene var for skjule blodet. Sykt.

Digga den veggen her!

 

God tur for deg som skal til Tallinn! Byen anbefales p det sterkeste!!

 

 

HENRIK OG NINA REISER ALENE

Jeg vet ikke om det er s spennende lese om alt vi har gjort, men her kommer noe av det.

Vi dro mandag kveld og da vi kom til flyplassen fant vi fort ut at ingen av oss hadde sjekket inn og sendt bagasje alene. Vi skjnte ikke hvorfor vi ikke fikk sjekket inn p automaten, men skjnte etterhvert at referansenummer og flightnr. ikke var det samme..

Henrik satt igjen hndbagasjen vr i taxfree, men da vi frst kom oss til gaten (med hndbagasje) kunne vi endelig roe ned litt. Hvertfall helt til vi s et lite skilt hvor det stod "Gate closing". Vi skulle visst litt lenger innover i gangen, og det var ingen av oss som tenkte p at boarding kanskje var en liten stund fr flyet skulle opp i lufta... Vi ble fraktet i buss til flyet og mtte sprre noen andre passagerer hvor de skulle, s vi ikke var p feil buss. De svarte at de skulle til en by p P og jeg fikk totalt panikk. Det viste seg, heldigvis, ganske fort at de skulle fly til Tallin og reise videre derfra.

Da vi endelig kom til hotellet fikk vi oss en gledelig overraskelse. Vi hadde ftt oppgradert rommet vrt til buisness! Det var skikkelig stas!! Vi kom ned ganske sent og ville bare ha noe rask mat. Vi ble da forklart veien til en taco fast food restaurant 10 min oppe i gata. Hvorfor har vi ikke det i Norge??


(Tok ikke s mange bilder p hotellrommet..)

- Vi kjpte noen kule glass/lmugger fra Olde Hansa, som vi glemte igjen i restauranten deres etterp...

- Middagen p Beer House var bde bra og drlig. Drlig service og alt for store og lokaler (det mistet sjarmen litt), men sykt saftig mat (se bilde lenger opp)

- Vi har vrt litt p shopping. Henrik har kjpt en del, jeg har ikke kjpt noe (flink).

- Den ene kvelden satt vi p Olde Hansa (les over). Vi glemte helt at vi var i 2016!

- Det var basseng, boblebad, badstu og sauna i verste etasje p hotellet. Der var vi en del.

- Vi gikk bort til Okkupasjonsmuseet siste dagen. Begge var ganske slkke og det frste vi ser nr vi kommer inn er store plakater med masse tekst, s vi snudde og gikk igjen.

- Vret har vrt ganske bipolart alle dagene. Mer enn i Norge. Men vi har hatt superflaks! Opphold nr vi var ute, hljregn nr vi satt inne.

- Jeg har blitt s forkjla og hes at Henrik ble lei av stemmen min og ba meg bare peke etterhvert

- Vi gikk opp i trnene rundt gamlebyen hvor trappene var s smale at kun n person kunne g opp eller ned av gangen. Der tok vi en l og s utover byen. Det var skikkelig kult!

Dette har vrt en ddsbra tur! Takk for oss, Tallinn.

Det hadde vrt fint vite...

Jeg var 18 r og hadde kun sett psykiatriske sykehus p film. Plutselig skulle jeg lses inn i galskapen. Jeg hadde tusen sprsml. Det var heldigvis ikke som p film. 

I dette innlegget tenkte jeg gi dere svar p noen praktiske ting om en innleggelse. Mye av det jeg lurte p fikk jeg svar p allerede ved inkomstsamtalen som alle pasienter har. Allikevel hadde det vrt fint vite det p forhnd. Og skal jeg gjette, s er det nok veldig mange andre som lurer p det, selvom de ikke skal legges inn p psykiatrisk avdeling.


Dette er et pasientrom p Blakstad sykehus. Senga er overraskende god ligge i!

 

 

Mltider

Maten er helt ok. Brd/knekkebrd til frokost og lunsj. Varierte middager, men mye husmannskost. Mltidene spises felles. Allergimat og vegetarmat er mulig f de aller fleste steder om du spr.

 

Fr jeg g ut?

Drene p Akuttpostene er lst, men mange fr g ut likevel. Det blir tatt en vurdering p samtalene med behandler om du kan f g ut p egenhnd, eller om du m ha med flge.

 

M jeg bruke medisiner?

Nei, ikke alle bruker medisiner. Dette diskuteres med legen. I de fleste tilfeller er det du som tar valget om du skal ta medisiner eller ikke, men jeg anbefaler alltid  hre p legen. Still heller sprsml om du grubler p noe. Husk at de er der for hjelpe deg.

 

Hva om jeg tar medisiner fra fr?

Dersom du allerede tar noen medisiner (av alle slag) fr du det av sykepleier p det tidspunktet du pleier ta det. Det er ikke lov ha med egne medisiner inn p avdelingen. I noen tilfeller m medisiner bestilles, s jeg anbefaler ta med for en dag eller to og gi dette til sykepleier nr du kommer.

 

Hva kan jeg ha med meg inn?

Nr du kommer gr du, sammen med en ansatt, gjennom tingene dine. Det blir vurdert i hvert enkelt tilfelle hva du fr lov ha p rommet og ikke. Som regel kan du ha med elektronikk, men at ledningene lses inn nr de ikke er i bruk. Ettersom dere gr igjennom tingene dine, trenger du ikke tenke s mye p hva som er lov og ikke. Det som ikke er lov, lses enkelt og greit inn, s fr du det tilbake ved avreise. Ta med deg vanlige klr (du slipper g i sykehuspysj) og det du trenger av toalettsaker. P mange avdelinger har de ogs vaskemaskin.

 

Blir jeg lagt i belter eller m ha p meg tvangstrye?

Ikke snn helt uten videre. Jeg har aldri sett en tvangstrye. Belteseng skal kun brukes i alvorlige tilfeller hvor pasienten er til ekstrem fare for seg selv eller andre, og kun til pasienten har roet seg ned. (Dette har vi lest mye om i media i det siste).


 

Er alle avdelingene like?

Det er mange ulike avdelinger p sykehusene. Akuttavdelingen p Blakstad er delt i flere seksjoner og i to "typer". En av avdelingene er ganske steril, med f mbler og plastbestikk. Den andre er litt hyggeligere. Mer som et sykehjem. Hvilken avdeling du kommer inn p varierer av alvorlighetsgrad og du kan bli flyttet mellom avdelingene ved behov. Bildet over er i gangen p en av de mer "hyggelige" avdelingene. Drene er inn til rommene.


Slipper jeg noen gang ut igjen?

Ja, du slipper ut igjen. Ved behov henvises man ogs videre til et team eller en behandler p utsiden i ettertid. Antall innleggelsesdgn varierer veldig. Noen er p Akutt bare et par dager, mens andre trenger lenger tid. Dersom legen ser at det kan ta flere mneder blir du, som oftest, henvist videre til en annen post.

 

Mister jeg frerkortet ved bli innlagt p psykiatrisk sykehus?​

Ikke snn uten videre. I mitt tilfelle hadde jeg ikke vrt i stand til kjre bil. Jeg var for syk og for uoppmerksom. Derfor leverte jeg inn frerkortet mitt ved innleggelse, og det er nok heller ikke anbefalt kjre bil nr man er innlagt. Jeg vet ikke hvordan reglene er, og det er helt sikkert ulik praksis p dette, men man mister ikke lappen for godt bare ved legges inn.

Dersom en m ta sterke medisiner for en kort periode, kan man bli nektet kjre i det tidsrommet. Selv har jeg sttt p en medisin over flere r, hvor vi mtte ske til Fylkesmannen om godkjenning en gang i ret. Da mtte jeg legge ved attest fra lege om at det var trygt at jeg hadde frerkort. Dette diskuteres med lege dersom det blir aktuelt med oppstart av medisiner.

 

Spr gjerne under dette innlegget om det er andre ting du lurer p, s fyller jeg ut etterhvert.

Trenddiagnosen Bipolar Lidelse

Bipolar lidelse tar igjen ADHD p penhetsskalaen og "alle har det". Har det blitt en trend?



I filmer og serier vil man gjerne ha en som er litt gal. Hva velger man da? Jo! Bipolar lidelse. Fler og fler vet hva det er og det er mye spille p. Mange stemninger og ulike situasjoner. Fr var det ADHD som var greia. N er det bipolar lidelse. Men er det allikevel snn at det er "kult" ha det?

En trenddiagnose, har jeg hrt flere si. Min definisjon p trend er at noe er kult eller mote. Det er ikke s kult, men allikevel er jeg p en mte glad det har blitt snn. Det motsatte hadde vrt verre.

Det er en ganske "bred" diagnose. Det finnes mange varianter, og jeg tror det har blitt enklere putte en som sliter inn i den bsen. MEN! Det er ogs snn at jo fler som kjenner til hva det er, jo lettere er det for dem som har det  st fram med det. Allikevel m vi huske p to ting:

1. Det er ikke som p film

2. Det er ikke KULT for den som str frem. Og det blir heller ikke lettere nr vi ser de "gale" p film.

Det er fortsatt skummelt for den som forteller det. For vi tror p mye av det vi ser p film, gjr vi ikke? Hvertfall nr vi ikke kjenner andre med diagnosen. Det er lett tro at bipolar lidelse er som vi ser i seriene. S er det s kult eller enkelt st fram som det mange tror?

Jeg hrer folk si: "alle har jo bipolar lidelse om dagen". Jeg tror det heller er: "flere tr si det hyt at de har det". Kanskje har det blitt lettere for psykologer og leger stille diagnosen, men med penheten er det ogs lettere for folk fortelle det. Derfor har alle det.

Vi er p rett vei. Snart er det en annen diagnose som overtar rollefigurene i filmene. S str kanskje flere fram som har den diagnosen og det blir den nye "trenden" som folk kaller det.

Vi m ikke glemme alle som har strevet med denne diagnosen (og andre diagnoser) i mange, mange r og som aldri har turt si noe. Ikke fr n. Nr informasjonen og navnet kommer mer fram i skelyset. Det var vr tur denne gangen. Hper ikke det tar like lang tid med neste diagnose som det gjorde fra ADHD til bipolar lidelse. 

g p veggen

Det har vrt en stille periode og jeg har vrt mye hjemme. Jo mer jeg er hjemme, jo mer fortsetter jeg vre hjemme. Plutselig fler jeg meg helt lst. At jeg ikke orker eller gidder gjre noe. S blir jeg plutselig sliten og mer kranglete. 

Jeg tror alle, syk eller frisk, gr p veggen av det. Det er vel heller ulikt hvor fort det skjer.



Dette skrev jeg fr jul. S kommer vren og alle kommer ut av hiene sine. Men jeg poster allikevel fordi det er viktig huske p. Jeg vet at jeg kan oppleve dette p vren/sommeren ogs. En liten tur ut, en kaffekopp med en venn eller en filmkveld? Det er ikke s mye som skal til for f tilbake hverdagsgleden.

Og husk:


 

Det er fortsatt (som alltid) mye stille her p bloggen, men jeg hper dere bruker skefeltet i hyre kolonne til ske dere frem til blogginnlegg med temaer dere nsker lese mer om.

Ha en fin uke, alle sammen!

Tung Jakke

"Jeg skal rlig innrmme at det er skummelt, det er kjempeskummelt at dette n skal ut. Det fles som at jeg at skal ofre sjela mi for en god sak. Men samtidig er jeg veldig sliten av skulle holde dette skjult. Jeg er p en mte klar for teste det ut." - Livirn


// http://www.nrk.no/ho/xl/_-jeg-har-holdt-diagnosen-min-hemmelig-i-15-ar-1.12836374

 

Hei♡

Idag vil jeg tipse dere om et skikkelig bra intervju med en fin dame som har holdt sin Bipolare lidelse hemmelig i 15 r. Fint at s reflekterte mennesker fr sin plass og tid i media!

Intervjuet er i forbindelse med filmen hennes, Tung Jakke, som hadde premierevisning 13. mars. Det betyr at jeg skriver dette innlegget noen dager for sent... Uansett vil jeg anbefale alle lese saken og se intervjuet p NRK.no.

TRYKK HER for komme direkte til siden, eller kopier linken: http://www.nrk.no/ho/xl/_-jeg-har-holdt-diagnosen-min-hemmelig-i-15-ar-1.12836374



Du kan ogs like facebooksiden til filmen her, hvor det loves en oppdatering p om filmen etterhvert vises andre steder.

TRYKK HER for komme til siden, eller kopier linken: https://www.facebook.com/Tungjakke/?fref=ts

leve med

f en diagnose, uansett navn, er ikke lett. Det er en utfordring akseptere, og leve med.

 

Her en noen av mine strste utfordringer:

1. finne en balanse.

- Jeg mtte g p trynet mange ganger fr jeg lrte. Fest og fyll hver helg var ikke noe for meg. Jeg mtte finne andre ting som kunne gi meg glede i helgene. Selvflgelig kan jeg ta meg en fest innimellom, men jeg mtte slutte drikke mengder med alkohol. G i mot den norske kulturen. Det var en prosess og det har nok blitt lettere med alderen.

- Jeg mtte innfinne meg med at jeg ikke kan ha en 100% jobb. Enda. Det lrte jeg p den harde mten, men jeg lrte etter frste forsk.

- Stress er ikke noe for meg. Den kommer jeg nok til mtte jobbe med resten av livet, og jeg gjetter at jeg ikke er alene! 

- Svn. Ikke for mye og ikke for lite.

- Og sist, men kanskje strst. Finne en balansegang mellom aktiviteter og hvile. Finne meningsfylte aktiviteter, som ikke var en 100% jobb, men som kunne gi meg like mye. Gjre meg positivt-sliten. Det frte ogs til at jeg lrte meg lage rutiner i hverdagen.


// http://weheartit.com/caro_quotes?page=8&before=1454684247066452929
 

2. jobbe motsyklisk

gjre det motsatte av det jeg har lyst til nr jeg er p vei ned eller p vei opp.

Jeg merker ofte at det kommer en depresjon luskende nr det eneste jeg vil er vre hjemme. Trekke for gardinene og ikke snakke med noen. Det er da jeg m ut. P tur eller trening eller oppske venner. Komme meg p jobb. Det er den eneste mten stoppe eller moderere depresjonen.

Hypomaniene mine har jeg enda ikke klart forutse, men nr jeg "oppdager" at jeg sitter i det, m jeg gjre akkurat det jeg ikke skal i depresjonen. Trekke for gardinene og droppe trening. Hvis ikke kan jeg fort ende opp med 5 par sorte pumps til, eller ut p byen drita full. Det er ikke s kult krasjlande da.


// http://weheartit.com/teletubbie_2016

 

3. Sette grenser

Jeg har hatt en tendens til ta p meg litt for mange oppgaver. Jeg liker ha ting gjre. Her har jeg ogs mtte lre "the hard way". N er jeg mye flinkere til ikke si ja til alt p en gang. Heller ikke love meg bort over alt. Det gr jo litt inn i det finne en balanse.

 

4. Sette sm ml

Her kunne jeg ogs brukt ordet delml. Det er s kjipt aldri n mlene sine. De er alt for langt frem. Derfor har det vrt, og er, viktig for meg ikke sette for store ml. De skal selvflgelig vre der de og, men det er gy n et ml innimellom ogs.


// Ole Walter Sundlo - sundlofoto.no

 

Understreker at jeg absolutt ikke er ferdig utlrt! Dette er ting jeg m ta frem og jobbe med i perioder.

 

Innlegget om aksept kan du lese ved TRYKKE HER

MindFit

Idag vil jeg tipse dere om en veldig fin app! Den heter MindFit.

Jeg har skrevet "positivt-bok" i flere r. (Les mer om det HER) N kan jeg enkelt registrere det p mobilen.

Hver kveld skriver jeg minst tre ting som har vrt positivt med dagen.Hvis jeg har hatt en skikkelig drlig dag er det utfordrende finne tre ting. Andre dager kan jeg skrive ti! Men det tvinger meg til skyve vekk det negative, og fokusere p det positive. Dette er en app for ALLE. Frisk eller syk, spiller ingen rolle.

Appen kan brukes til mye forskjellig, men jeg anbefaler alltid prve ut en ting av gangen. Alt p en gang kan kanskje bli litt overveldende.


Den strste utfordringen er skrive i drlige perioder. Men jeg liker utfordringer!

29 kr. well spent!

akseptere

Det er mange muligheter til tappe seg for energi ved kjempe i mot ting man ikke fr gjort noe med.

En behandling av Bipolar lidelse starter med aksept. akseptere at jeg har denne diagnosen og jeg kommer til ha den resten av livet. Jeg kommer alltid til mtte ta hensyn til den. Lettere sagt enn gjort.

For min egen del ble jeg lettet over f diagnosen. Vi visste alle at det var noe. Jeg slet psykisk, men det var vanskelig forklare. Jeg kunne ikke vise til noe konkret. Som om jeg fant det opp. N skal det sies at det var vanskeligere forklare en depresjon for 10 r siden, enn det er n.

Med en diagnose kom en oppskrift p behandling. Medisiner, samtaler, livsstil - mye var allerede forsket p og godt utviklet. Det hadde funket p noen.Alt var tilstede for at jeg skulle klare det. bli stabil en dag. Jeg mtte bare lre meg hvordan.

S jeg aksepterte bde diagnose og behandling. Alt rullet og gikk. "Jeg har en Bipolar Lidelse. Det m jeg leve med" sa jeg til meg selv. Helt til jeg fikk en ny depresjon. Aksepteringen mtte starte p nytt.

En ting er akseptere behandlingen, en annen erakseptere en depresjon i depresjonen. Det var verre. akseptere at livet mitt ble satt p vent. At jeg ikke klarte opprettholde hverdagen i noen slags form. At jeg var til bry og mtte f hjelp avmine nrmeste. Den runden m jeg gjennom hver eneste gang.

En annen ting det var vanskelig akseptere er de tapte ungdomsrene. Det hres kanskje litt klisj ut, men n klarer jeg (etter endel trening) se tilbake p alt jeg har lrt, ikke p hva jeg har tapt. Det tapte kan jeg ta igjen, og jeg er p god vei allerede. Kanskje det var lettere akseptere den dagen jeg s at jeg var p den veien?

Men jo mer jeg jobber med det, jo lettere er det. Jo mer mine nrmeste forteller meg at det er ok, jo lettere blir det. S jeg spr. Mange ganger. Bare for forsikre meg om at de fortsatt er der.

S kommer en god periodeigjen. "Dette er den jeg er, og jeg er s mye mer enn denne diagnosen. Dette m jeg bare leve med" og jeg setter mer pris p de friske periodene det blir flere og flere av. Jeg kan ikke gi noen oppskrift p hvordan akseptere en s alvorlig diagnose, men for meg har det vrt viktig finne alle de gode sidene ved meg selv. Alle mine positive egenskaper. For det er mange av dem, det er bare ikke s lett huske i en depresjon.


//sundlofoto.no

Jeg kommer aldri til la noen ta fra meg den store innsatsen jeg har lagt i dette arbeidet. finne balansen. Jeg skulle hatt gullmedalje for den jobben!

Aksept er frste skritt p veien til bedring. Ta tak i deg selv og be om hjelp.


Min historie, svart p hvitt

Som noen kanskje har ftt med seg s la vi frem en rapport gjennom organisasjonen Voksne For barn p onsdag 1. Desember. Sammen med en gutt som ogs har historien sin i rapporten, la vi frem vre tekster i veldig korte trekk p onsdagens konferanse. Lengre ned her finner dere link til innlegget og radiointervju.



Rapporten gr dypere inn i ungdommens psykiske helse og det er gy se at vi har s mange engasjerte voksne der ute som virkelig bryr seg om ungdom og oppvekst. Det er mange som nsker gjre en forskjell!

Denne flotte blekka er en samling av mye. Bla.a. forskning og intervjuer. Og det er der jeg har vrt s heldig f fortelle min historie, nok en gang. Etter et 3-4 timers langt intervju ble svarene og historiene skrevet om til en tekst som gr dypere inn i min ungdomshverdag med Bipolar Lidelse.

Dette er et prosjekt jeg er veldig stolt av f vre en del av!Trykk p linken under for se vrt bidrag i konferansen.

http://webtv.mediaunit.no/voksne-for-barn/barn-i-norge-2015/med-grep-om-fremtida/

Etter konferansen fikk vi komme til NRK og snakke bittelitt der og. Det er alltid like gy! (Link til lydklippet under bildet)



Trykk p linken og bla 6 minutter ut i opptaket for hre intervjuet.

https://radio.nrk.no/serie/nyhetsettermiddag-p1pluss/DMPO19001815/02-12-2015

Trykk p "Hr nyhetsettermiddag - P1+" (Se bilde)

Avslutter dette innlegget meden NRK-do-selfie!

PS! Rapporten kan kjpes ved TRYKKE HER.

Jeg vil ikke ha hjelp!

Jeg vet at du sliter, men hvorfor vil du ikke ha hjelp? Hvorfor tr du si det til meg, men ingen andre? Hvorfor m jeg bre dette for deg? Hvorfor m jeg bre det alene?

De siste ukene har jeg holdt en del foredrag rundt omkring og jeg fr mange ulike sprsml. Noen kan jeg svare p, andre ikke. Det er spesielt ett sprsml jeg ikke klarte svare p da, men som jeg har tenkt mye p i ettertid.

"Hvis en venn har en depresjon, men ikke vil oppske hjelp, hva gjr jeg da?"


// blingme.tumblr.com

Til min kjreste venn

Du vet at jeg er ufattelig glad i deg. Jeg vil deg kun det beste og alt godt. Men denne hemmeligheten gjr s vondt for meg bre. Det er vondt for meg vite at du har det vondt og at du ikke fr hjelp til bli frisk fra det. Jeg skulle nske du kunne se at dette kan bli bedre. At du kan f det bra igjen.

Jeg vil alltid vre der for deg, men dette blir vanskelig for meg ogs. Jeg vil sttte deg p veien og vre med deg p det du trenger, men jeg klarer ikke lenger gjre det alene. Jeg trenger at du oppsker hjelp. Jeg kan vre med til helsesster, eller vi kan snakke med lreren vr. Eller s kan vi snakke med mamma eller pappa? Da slipper du snakke med din egen familie enda. Vi kan g til fastlegen din, eller helsestasjonen for ungdom. Hvor du vil, men du m snakke med en voksen.

Jeg kan ikke lenger se p at du har det vanskelig. Du er min beste venn og jeg vil at du skal ha det bra. Det er vondt se at du ikke har det s godt som du fortjener.

Det finnes mange gode behandlingstilbud. Det finnes mange personer dere ute som jobber for hjelpe andre i din situasjon, og de fleste fr det bedre. De kan hjelpe deg ogs. De nsker hjelpe deg!

Jeg vil vre der for deg hele veien.Jeg gr ingen steder, selvom du fr prate med en voksen. Den personenerstatter ikke meg. Den bare hjelper oss p veien.

Jeg er evig glad i deg og vil for alltid sttte deg

Dette er brevet jeg ville skrevet. f et budskap skriftlig kan vre sterkt for den som sliter. Det kan f frem hvor viktig det er f den hjelpen de trenger. Kanskje du kan skrive ditt brev til den du nsker hjelpe?

Husk at hvis det er alvorlig, s skal du ikke g med det alene. Hvis personen som sliter er til fare for seg selv eller andre er du pliktig til si det til noen. Det kan vre egne foreldre, dens foreldre, lrere eller andre. Hvis det er akutt alvorlig kan du ringe politiet eller legevakten.

Til deg som sliter, men ikke tr oppske hjelp.

Husk at dine venner skal vre dine venner. De skal sttte deg, men de skal ikke behandle dine utfordringer. Husk at dine venner ogs kan bli slitne. Husk at de kan ha det vondt p dine vegne. Husk at de nsker det beste for deg! De vil at du skal ha det bra. Vil ikke du det mot dine venner?


Det er alltid vanskelig hjelpe noen som ikke nsker hjelp. Noen ganger tar det mneder og kanskje r fr personen selv innser at han/hun trenger det. Det beste du kan gjre er vre der og lytte.

Jeg skulle nske jeg hadde et klart svar p dette her.

Veien til bedring - foredrag

10. oktober holder jeg foredrag i Asker Kulturhus om mitt liv som psykisk syk, med Bipolar lidelse.

Hper noen av dere vil komme og at fler vil dele arrangementet :)

G tilarrangementet

Kjre voksne. Hilsen deprimert.

Det er ikke lenge siden jeg fikk (nok) en fin mail av en av dere lesere med et par sprsml. Jeg setter veldig stor pris p alle mail, og mange spr om det samme. S noen ganger tar jeg med meg sprsmlene deres hit p bloggen for dele det med alle, i hp om at det kan hjelpe enda flere.

Denne gangen var sprsmlet om jeg hadde noen tanker om hva som har vrt til hjelp fra familie og andre voksenpersoner. Jeg antar at jeg har skrevet noe om det et sted her p bloggen, men jeg kommer alltid frem til noe nytt hver gang jeg skriver s, here we go.


//weheartit.com

Jeg vet at jeg er utrolig heldig som har s mange flotte mennesker rundt meg. Familie, venner og i helsevesenet. Jeg har til og med en "vennegjeng" hvor alle er 40+.

Det viktigste for meg i tunge perioder er de gode samtalene. At de tr sprre og at de gir meg tid til svare. Noen ganger sitter setningene LANGT inne, men det er alltid rom for sette ord p det som er vanskelig. Grten kommer stort sett frst, og det er godt kjenne p at det ogs er lov.


// Foto: Ole Walter Sundlo - sundlofoto.no

Noen ganger klarer jeg ikke si det jeg vil si. Det er vanskeligere enn dere tror si ordene "jeg er deprimert" eller "n har jeg det vanskelig". Det sitter hvertfall langt inne.

At jeg ikke svarer betyr ikke ndvendigvis at jeg ikke vil snakke om det, men heller at de ikke stiller meg de rette sprsmlene. Jeg m f understreke at dette gjelder meg. Dette er noe som mine nrmeste vet fordi vi har snakket om det nr jeg kommer ut av depresjonen.


// weheartit.com


I friske perioder har mine voksenpersoner ftt lov til fortelle hva de synes er vanskelig med mine episoder. Gjerne med en fagperson i rommet, som kjenner meg. Jeg har ftt mulighet til forklare dem hva jeg egentlig mener nr jeg sier/gjr det ene eller det andre. Jeg vet at det er vanskelig for dem vite hva de skal gjre i en situasjon de aldri har vrt i selv.

Et eksempel er at "Ikke ta p meg" betyr ikke alltid "g bort", men heller at jeg begynner bare grte igjen (eller mer) hvis du gir meg en klem eller holder meg p skulderen. Da fr jeg ikke til si det jeg vil si.



Det aller viktigste er at de nrmeste ikke har behandlet meg noe srlig annerledes. Det har vrt en hrfin balansegang de gangene jeg har vrt veldig deprimert. Da har jeg ftt all den hjelp og sttte jeg har trengt. Ingen har snakket til meg p noen annen mte, for jeg er fortsatt meg, men jeg har ftt litt mer hjelp til de dagligdagse tingene. Nr ting begynner bli bedre har jeg ganske fort ftt tilbake ansvaret, men litt hjelp og sttte fra siden. Forventningene er tilbake.


//Foto: Ole Walter Sundlo - sundlofoto.no

Det er veldig tft. Det kan faktisk gjre meg litt mer deprimert der og da, men jeg har alltid sttte med meg og selvtilliten ker for hvert daglige gjreml jeg hndterer p egenhnd. Jeg tror dette har stor innflytelse p hvor fort jeg kommer ut i hverdagen igjen.



Dersom noen har andre tanker om hva som er til hjelp fra voksenpersoner og familie s m dere gjerne legge igjen noen tanker i kommentarfeltet.

Fortsatt god sommer til dere alle!

Nr angsten kommer...

Jeg har slitt med angstsymptomer siden jeg var 9 r. Det er nesten 16 r!Hverdagen min har i perioder vrt sterkt preget av angst og det er den i perioder enda, men den er p langt nr like sterk som den en gang var. Noe m jo 16 r med terapi ha gjort med meg!

Et veldig vanlig sprsml jeg fr er hvordan jeg har kommet meg ut av det. Hva har du gjort? Jeg har tidligere publisert noen tips og rd nr angsten melder seg. Du finner alle innleggene i kolonnen til hyre, under "Kategorier" og "Angst". Eller du kan TRYKKE HER.

Men en ting jeg tror at jeg ikke har skrevet s mye om enda er eksponeringsterapi. Jeg har flere tips til hvordan hndtere det der og da (som du finner under kategorien "Angst"), men ikke skrevet noe om hvordan en kan jobbe det nesten eller helt vekk.

Min psykolog rangerer angst fra 0-10 i styrke. Frst nr angsten er p over 6 kan vi begynne jobbe med den. Nr den er der og den er sterk. Det er da vi m jobbe med kroppen. Det er nok p rundt 6 jeg fjerner meg fra situasjonen og sker det trygge. Det er en ond sirkel. For hver gang jeg gjr det, vil hjernen min melde fra tidligere og sterkere neste gang. Jeg forteller hjernen min at "dette er virkelig farlig!"

Eksemplet jeg kommer med n er nettopp det; et eksempel. Det er en ekte opplevelse for meg, men det finnes mange ting ha angst for. Du kan bruke denne metoden p mye annet enn bare situasjonen jeg beskriver her.

I mine depresjoner fr jeg sosial angst. Det gjr at jeg lar vre vre sosial, slik at angsten min holder seg p 0. Nr noen inviterer meg p ting, ker den kanskje til 2 bare av tanken p delta. Tankene begynner spinne og det blir et virrvarr bde i kroppen og i topplokket fr jeg avslr og angsten er tilbake p 0. Ingenting jobbe med og jeg blir sittende inne.

Nr dette har pgtt en stund blir jeg lei og lei meg over se hvor hyggelig alle andre har det uten meg. (Det igjen skaper flere depresjonstanker). Hvis jeg aldri drar ut, vil jeg aldri n et s hyt angstniv at jeg faktisk fr jobbet med det. Jeg m ut der, f angsten opp i hvertfall 6 og begynne jobbe med tankekaoset. Jeg m st i det.

Kanskje m jeg starte med g ut dra. Kanskje oppleves det som en 6er. S m jeg st der til angsten gr ned. Neste gang kan jeg kanskje mte en venninne i 5 minutter og vre med henne til angstendempe. Snn m jeg jobbe meg opp, skritt for skritt. Det viktigste er at jeg velger utfordringer hvor jeg hverfall er oppe i en 6er hver gang. Under det er jo bare behagelig og det kommer vi ikke s langt med.

Men alle tankene som dukker opp i hodet er like ille som flelsene i kroppen. "Jeg er jo ubrukelig", "ingen liker meg uansett", "hva hvis jeg sier noe feil", "tenk om de ser at jeg har angst", osv. De tankene er like kvelende som hjertebank, kaldsvette og skjelving. Det er tanker jeg jobber mye med mellom situasjonene.

- Er de tankene sanne? Mest sansynlig ikke.

- Fler jeg det samme nr jeg ikke har angst? Nope.

- Hadde de spurt meg om mtes hvis de ikke likte meg?

- Hva er det verste som kan skje i denne situasjonen?

Og det er ofte de sprsmlene jeg stiller meg selv.Ville jeg invitert noen jeg ikke likte p en kaffe? Ville jeg reagert negativt hvis jeg s noen med angst? Og hva er egentlig det verste som kan skje? Svarene jeg finner, m jeg pugge. Nr jeg jobber med tankene i friske perioder er det lettere dra frem de "riktige" svarene i situasjonen ogs.

Jeg prver s godt jeg kan holde tak i disse svarene. Tankene flyter ut innimellom, s m jeg hente meg litt inn igjen. Ofte opplever jeg at det blir verre fr det blir bedre. Hjernen advarer skikkelig! Etterhvert opplever jeg at de vonde tankene forsvinner litt etter litt og jeg blir roligere.

Har du en du er skikkelig trygg p kan du kanskje alliere deg med han/henne. Snakke sammen fr du beveger deg ut i situasjonen, snakke sammen gjennom det, og snakke om det etterp.


Utfordringen er st i det. St i det helt til flelsene blir svakere og svakere. Kanskje nesten helt borte. Sett deg delml hele veien. Kanskje orker du vre ute i 10 min frste gangen, men st i det. Det er den eneste veien ut av angsten. Det er ekstremt vanskelig og ekstremt ubehagelig, men tenk hvor ekstremt befriende det er st p andre siden. f hverdagen tilbake. ta hverdagen tilbake.



(Og til alle dere som ikke har angst, det hres kanskje lett ut, men det kan vre en lang og vond prosess. Det du kan ta med deg er at det finnes lsninger og at det gr an bli frisk. Det kan bare ta lang tid.)

// Bildene er tatt av Ole Walter Sundlo, sundlofoto.no

Har du sett Oljebarnaepisoden "medisinert"? Hvis ikke kan du TRYKKE HER for se den.

Klar for sommer!

Alt er klart. Da mangler bare sommeren!



Jeg tar meg en treningskt s lenge. Snakkes :)

Jeg er glad i s mye!

Gratulerer masse med dagen, kjre lesere! Dette er kanskje ikke det mest spennende innlegget p bloggen, men det er et viktig innlegg for meg. Jeg er glad i bunad, jeg er glad i barna, jeg er glad i stemningen, jeg er glad for at vi har noe felles feire i hele Norge og jeg er veldig glad for at jeg bor i dette fine landet!

Dagen startet med en liten (egentlig ganske stor) frokost fr vi gikk ut og s p barnetoget i vakre bygda vr. N skal det grilles! Hvordan feirer dere 17. mai?






Pynta seg med slyfe!





GRATULERER TUSEN GANGER MED DAGEN ALLE SAMMEN!!

Det er skikkelig vondt og kjipt

For noen uker siden hadde jeg en rar, men fin opplevelse. Jeg skulle gjennom en operasjon. Den samme operasjonen som jeg hadde for mindre enn et r siden. Jeg skulle g p krykker i 4-6 uker. Alle vet at man blir litt mindre (ganske mye mindre) mobil med krykker. Det er tungt bruke armene hele tiden, det er slitsomt for rygg og nakke, vanskeligere komme seg rundt, jeg kunne ikke kjre bil, ble sykemeldt osv. Mange ting som gjorde det veldig kjipt mtte g igjennom denne operasjonen.

Jeg var ogs gjennom prosessen for under et r siden og visste hvor smertefullt og kjipt det var. Jeg visste godt hva jeg hadde i vente.


// blingme.tumblr.com

Psykologen min fortalte meg nylig at hun hadde gtt litt p "t hev" ukene rundt operasjonen. Med min sykehistorie og alle andre utfordringer i livet mitt n, s kunne dette bli vanskelig for meg hndtere. Sykehistorien fra forrige operasjon tilsa ogs akkurat dette.

Jeg hadde forberedt meg og tok det ikke s tungt i forkant. Dette var noe jeg mtte igjennom og da var det bare bite tenna sammen og gjre det beste ut av det.

Den frste uken etter operasjonen var allikevel skikkelig kjip, naturlig nok. Mange spurte om jeg hadde vondt, om det var klnete g p krykker, hvordan det gikk med armene osv. Jeg kjente litt ekstra godt etter og svarte det samme p nesten alle sprsml; "det er skikkelig vondt og kjipt". For det var det.

Tre dager den frste uken kunne jeg krysse av p "moderat deprimert" p stemningsregistreringsskjemaet mitt (Les mer om det HER). Inntil jeg skrev dette p mobilnotater en kveld:

"Bytt fokus. Prv fortelle om at operasjonen gikk bra (for det gjorde den) og at det faktisk ikke er s lenge p krykker (for det er det jo ikke). Heller ikke s veldig vondt (bare de frste par dagene). Dette gr fint. Er ikke s big deal, egentlig. Jeg er jo snart p bena igjen og har mjavascript:mctmp(0);ye tid til gjre kontorarbeid. Snn er det n. Ferdig med det."




Det ble svaret p alle de kommende sprsmlene. Det snudde opp-ned p hele meg og det ble plutselig litt enklere hndtere sitasjonen. Jeg ser n at dette er det mest grunnleggende vi har jobbet med i alle rene med terapi; hvordan hndere vanskelige situasjoner p en god mte.

Psykologen min hadde ingen grunn til bekymring for belastningen som ventet meg, kanskje for frste gang p mange r.

NRK- intervju

I gr var jeg en tur innom stlandssendingen og snakket litt om psykisk helse (og meg selv forsvidt) i forbindelse med Psyk-uken NRK har denne uka. Les mer om den ved TRYKKE HER. Utrolig fint tiltak av NRK og jeg hper de gjr det til en rlig greie.

Hr intervjuet via denne linken, eller trykk p bildet under.http://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-oestlandssendingen/DKOA02007215/13-04-2015#t=2h24m2s

Depresjon - s enkelt

Jeg deltok nylig p en konferanse om Brukererfaring og ble jeg minnet p en veldig god film.

Denne kan nok du som har opplevd en depresjon kjenne deg igjen i. Du som prrende og du som lurer p hvordan det faktisk er ha en depresjon kan f en enkel forklaring i denne filmen.

Jeg synes den er skikkelig fin. Hva synes du?

F livet til g opp

Hver kveld legger jeg kabal p mobilen. Det er min mte stenge verden og tankene ute og kun fokusere p en ting. N har jeg gjort det i s mange r at kroppen automatisk blir trtt av det i lpet av f minutter.

De siste kveldene har det plutselig sltt meg at kabal faktisk er en ganske kul metafor til livet. S n tenkte jeg vre litt dyp og dele tankene mine med dere. Hvertfall prve p det.



De fleste har vel hrt uttrykket " f kabalen til g opp"? Jeg har tenkt litt videre p den...

Alle kabaler er forskjellige. Akkurat som oss mennesker og vre liv. Noen ganger mter du p noen kabaler som er ganske like og du vet hvordan du skal f den til g opp. Det kan relateres til to ulike ting. Enten at du mter et menneske som blir din beste venn, eller kjreste. Eller du kan mte p en utfordring du vet hvordan du skal hndtere.

Det er 52 kort i en kortstokk. Noen ganger er det kun ett kort i bunken som gjr at den gr opp. Noen ganger blar jeg forbi det kortet en gang eller to. Akkurat som jeg gjr med lsninger p utfordringer i livet. Kanskje noen til og med har fortalt meg hvor det ligger, uten at jeg ser det selv. Kanskje lsningen har ligget rett foran meg hele veien, men jeg ser det ikke fr jeg trykker p "hint-knappen".



Noen ganger gr kabalen opp p et blunk. Andre ganger kan det ta lengre tid. Noen kabaler er vanskelige i starten og blir lettere, eller omvendt. De som aldri gr opp, kan vre utfordringer vi bare m godta og g videre. Starte p nytt.

Det er sikkert hundre andre tolkninger av dette. Kanskje synes du hele greia er skikkelig teit, eller kanskje du spinner videre p denne? Kommenter gjerne under hva du tenker.

Stemningsregistrering

Det var et langt ord! Men det er ogs et viktig ord. Det har hjulpet meg masse de siste tre rene.

Klikk.no la nylig ut en artikkel om akkurat dette hvor jeg og et par andre er intervjuet. LES ARTIKKELEN VED TRYKKE HER.

Jeg trodde jeg hadde skrevet om det fr, men finner ikke innlegget, s da skriver jeg litt om det igjen. Dette er ogs noe jeg tar opp i foredragene mine der det er rellevant.


// Foto: Ole Walter Sundlo - sundlofoto.no

Hovedpoenget er registrere humret hver dag. Dette kan gjre det enklere se det store bildet. Kanskje du kan se om du har noen episoder som gr igjen. Kan det ha med rstid, hendelser, medisiner eller menstruasjon gjre? Er det andre faktorer som spiller inn?

Stemningsregistrering kan gjres p flere mter. P skjema eller i app. Se mer p Bipolarforeningens sider, eller ved TRYKKE HER.




For min del har det vrt veldig nyttig nr jeg skal mle fremgangen min. En gang i ret setter jeg meg ned lager en oversikt over hvor mange depressive, hypomane og friske dager jeg har. Det er det eneste verktyet som kan vise meg svart p hvitt at det har blitt bedre i lpet av de siste tre rene.

Det er ogs veldig nyttig for se om jeg har noen mnster i episodene og nr jeg har blitt kjent med det mnsteret er det lettere for meg ta forhndstegler nr jeg vet at det kommer.



I tillegg kan jeg lettere svare nr psykologen spr meg hvordan jeg har hatt det i det siste. Hvis jeg er i en episode akkurat da, kan jeg g tilbake se at det ikke ndvendigvis har vrt snn s lenge som det fles ut som. Noen ganger kan det ogs vre vanskelig huske hvordan humret faktisk har vrt i det siste.

Jeg har funnet skjemaet veldig nyttig og hper du vil prve det ogs, eller tipse noen du kjenner om det!


// Foto: Ole Walter Sundo - sundlofoto.no

Flg meg gjerne p sosiale medier:

Facebook - facebook.com/tankekjor

Instagram - @tankekjor

Twitter - @tankekjor

(Og hvis du ikke har sett Oljebarnaepisoden kan du se den ved TRYKKE HER.)

Alt godt, fra

Egen hylle

I mange r har mlet mitt vrt komme ut i jobb. Jeg har jobbet hardt med meg selv, med mine utfordringer og m og jobber fortsattl. Jeg har kommet langt. Ikke til ml, men langt.

Jeg er ganske utlmodig av meg. Derfor har jeg ogs gtt for fort frem, ganske mange ganger. Det ble tre skritt frem og fire tilbake. Jeg vil s gjerne vre der de fleste andre p min alder er. Kunne gjre de samme tingene som dem og ikke trenge betale for det i ettertid.


// Foto: Tom rbech

Frste skritt p veien ble derfor akseptere at jeg "ikke er som alle andre". Akseptere at jeg ikke kunne hoppe rett i studier eller ha en 100% stilling noe sted. Min vei dit kom til bli lengre og tyngre, men jeg kunne se det for meg, en eller annen gang i fremtiden.

Jeg har jobbet (og jobber fortsatt) med alle punktene i DETTE INNLEGGET, i tillegg til en del andre ting. Jeg har jobbet med hvordan jeg best mulig kan mestre hverdagen, bde for meg selv og i jobbsammenheng.

Samtidig som jeg har jobbet med meg selv, har jeg ogs gjort mye annet og hatt ulike jobber med lav stillingsprosent. Jeg skjnte fort at det spiller ingen rolle hva jeg gjr, s lenge jeg opplever mestring. Det er det viktigste.



For snart et r siden begynte jeg jobbe litt p Lrings- og mestringssenteret (LMS) p Blakstad. Jeg fikk tittelen "erfaringskonsulent". Det hres ganske proft ut, synes jeg. Det er en fin tittel. P LMS har jeg ftt vre med bde holde og utvikle kurs for andre med Bipolar Lidelse. Mine tanker, meninger og opplevelser betydde noe et sted i helsevesenet. Mine tanker, meninger og opplevelser ble viktige og betydningsfulle for andre.

I november fikk jeg flere arbeidsoppgaver. N jobber jeg ogs med Skoleprogrammet VIP, som er en avdeling under LMS. (Veiledning og Informasjon om Psykisk helse i skolen. Du finner dem p facebook ved trykke HER). Jeg fr vre med p utviklingen av det nye programmet, og holder foredrag gjennom dem.


N har jeg ftt min egen hylle p LMS. Jeg har ftt lne en skrivepult og en PC og for ikke s lenge siden fikk jeg eget brukernavn og passord. Innlogging til et intranett. Samme intranett som jeg i alle r allerede har vre inne i. Som pasient. Min psykolog logger seg inn p samme intranett som meg. Alle de ansatte der jeg har vrt innlagt s mange ganger logger seg p det. Jeg fr lnn fra samme sted som dem og kontakter de samme menneskene om det er noe. N str jeg p begge sider, men hper at jeg etterhvert kan bytte side helt.

Jeg ftt egen hylle. Jeg har permer og papirer i min egen hylle. Det er fint, det. Jeg har faktisk blitt s frisk at jeg kan jobbe for noen. Vre ansatt. Akkurat som jeg alltid har drmt om.

Noe s lite, men allikevel s stort. f min egen hylle er kanskje et av de strste skrittene i riktig retning og et skikkelig selvtillitsboost!

Flg meg gjerne p sosiale medier:

Facebook - facebook.com/tankekjor

Instagram - @tankekjor

Twitter - @tankekjor

(Og hvis du ikke har sett Oljebarnaepisoden kan du se den ved TRYKKE HER.)

Alt godt, fra

Tusen takk!

Hei, kjre lesere!

Jeg stikker bare hodet innom for si TUSEN TAKK til alle som har sett Oljebarnaepisoden, Medisinert. Det er s hyggelig med s positiv respons, bde p mail og p facebook, s tusen takk :)

Hvis du ikke har ftt sett episoden kan du trykke p bildet, eller flge denne linken:http://www.vgtv.no/#!/video/106817/oljebarna-medisinert

Dere som har kontaktet meg og lurt p min medisinering, kan dere lese mitt svar ved TRYKKE HER.

Til dere nye lesere/beskende s m jeg bare si velkommen! Hper det kan vre noe nyttig eller lrerikt her.


// Foto: Ole Walter Sundlo - sundlofoto.no

Flg meg gjerne p sosiale medier. Da blir jeg alltid like glad!

Instagram: @tankekjor

Facebook:www.facebook.com/tankekjor

Medisiner - hva er riktig for meg?

Sprsmlet om medisiner har det (naturlig nok) vrt mange mail om etter Oljebarna. Jeg m dessverre svare det samme til alle; At det er s individuelt at jeg ikke nsker oppgi navnet pr. mail. Jeg skal allikevel dele noen tanker og tips.


Alle reagerer ulikt p medisiner. Jeg sitter, dessverre, ikke med fasiten. Psykiater, fastlege eller behandler m kunne se hele bildet nr de skriver ut medisiner. Sykdomsforlp og symptomer er viktig for valg av medikament, og bde forlp og symptomer er helt individuelt. Jeg nsker derfor ikke vre pdriver eller drive reklame for ulike medikamenter. Ikke den jeg tar i dag og ikke det jeg har prvd tidligere.



// blingme.tumblr.com

Det som kanskje er det viktigste, og som jeg sier kort om i Oljebarna ogs, er at du m vite HVA du tar og hvorfor? Be om f vre en del av behandlingen og still sprsml. Her er noen av sprsmlene jeg gjerne skulle visst at jeg kunne stille.

- Hva kan jeg forvente av effekt?

- Hvilke bivirkninger kan jeg oppleve?

- Hvordan er den generelle virkningen i dette medikamentet?

- Hvor lang tid kan det ta fr jeg kan kjenne effekt, og hva hvis jeg ikke gjr det?

- Er det flere alternativer jeg kan velge, og hva er eventuelt forskjellen p dem?

- Hva vil vre et naturlig andrevalg dersom dette ikke funker?

- Hvilke andre behandlingsmetoder er planlagt ved siden av?

Vr bevisst, still sprsml og/eller krav til medisineringen, ikke bare takk ja og g. Ta gjerne med deg en prrende nr det skal vurderes medisiner.



For min del hjalp det veldig vite at jeg hadde flere alternativer nr jeg skulle velge den ene jeg skulle ta daglig. Jeg fulgte rd fra min psykiater, men vi la ogs en plan p at hvis denne ikke fungerte skulle vi trappe ned p den og prve et annet medikament. Jeg fikk vite hvordan de to ulike fungerte og hva som var forskjellen p dem, og kunne ta et frste og annetvalg ut i fra det.

S mitt tips er: spr og grav, men lytt til legen. Lytt til tips og rd og kanskje har du noen prrende du kan drfte det med fr du tar valget? Og ikke minst, flg oppflgingen i ettertid - det er det aller viktigste. Hvis det ikke er planlagt noen oppflging, som det dessverre noen ganger ikke er, krev det. Medisiner er ganske sterkt for kroppen og ingen br styre det alene.

Jeg har prvd trappe bde opp og ned p egenhnd, som frte til sterke bivirkninger, uventede og undvendige flelser og situasjoner som kunne vrt unngtt hvis jeg hadde samarbeidet med en lege.




Det er viktig med en god fastlege eller psykiater nr det kommer til valg av medisiner. Dersom du ikke fler at legen din er p samme "lag" som deg, kan det vre nyttig ta det opp med han/henne. Dersom det er helt hplst kan det kanskje vre lurt bytte, men jeg anbefaler alltid prve snakke med personen frst. Det er (forhpentligvis) den fagpersonen som kjenner deg best og det kan ogs vre veldig nyttig! Ofte har de full kontroll, men leger kan ha det med si veldig lite, selvom de tenker noe, s spr dem hva de tenker og mener.

Det er din kropp, ditt liv. Krev f vre en del av det!



Cannabisdiskusjonen

I episoden av Oljebarna er det Silje (23) som fr mest oppmerksomhet. Hun er norsk og har flyttet til Amsterdam for kunne ryke lovlig Cannabis. Jeg skjnner veldig godt at det blir diskusjoner av det, og det var veldig forventet at episoden ble sett av s mange p grunn av henne. Det er jo s delte meninger i den debatten. Ingen sure miner herfra, jeg har full forstelse for det, og jeg er takknemlig for at jeg fr s fine tilbakemeldinger.

Men jeg vil veldig gjerne uttale meg om saken. Det engasjerer selvflgelig meg og!

Jeg skal ikke g inn p debatten p samme mte, men jeg har tenkt mye p fremstillingen av Cannabis i episoden. Jeg synes det var fint at jenta er spass oppegende som hun er, men dessverre tror jeg hun kan treffe litt feil mlgruppe. Jeg er redd for at budskapet hennes om Cannabis kan treffe mange unge. Mange unge som sitter hjemme p rommet sitt og kanskje sliter med angst, depresjon eller andre psykiske plager.

Kanskje de ikke tr snakke med noen. Kanskje det har vedvart en stund uten at noen har plukket opp signalene. Kanskje ser noen episoden og tenker "yes! Endelig noe jeg kan gjre p egenhnd for fikse problemene, uten at noen merker det" eller "Det hjalp henne, da hjelper det nok meg og" eller noe annet i den duren. Det bekymrer meg. Det ser jo s lett ut for henne!

Samtidig sier hun noe om at det er bde vanskeligere og farligere skaffe det ulovlig i Norge, men nr det frem p samme mte? Velger vi ikke litt hva vi vil hre, og ikke?


// http://whitepaperquotes.tumblr.com

Jeg forstr at mange er redde for bde helsevesenet og medisiner. Det er nytt og ukjent. Hva mter jeg? Hva skjer, og hvordan tar jeg kontakt? Som jeg ogs sier i episoden er jeg veldig takknemlig for hjelpen jeg har ftt. Silje nevner at hun har prvd flere ulike medisiner, uten hell. Jeg mtte ogs prve noen ulike medikamenter fr jeg fant det som hjalp best for meg. Men jeg fikk bde hjelp og veiledning gjennom det og fant til slutt noe som har hjulpet meg til et mer stabilt liv.

Ikke alle trenger medisiner for bli friske. Mange klarer seg kun med psykologhjelp. Og om du m prve medisiner, s er det ikke ndvendigvis snn at du trenger prve mange, eller oppleve det som Silje gjorde - bli flelsesls og trtt. Uansett, prv oppske hjelp! Det er verdt et forsk. Jeg lover.


// Ole Walter Sundlo - sundlofoto.no

Jeg har skrevet en innlegg om akkurat det oppske hjelp, hva som skjer og hva du kan gjre selv. TRYKK HER for komme til innlegget, eller trykk p bildet under. Jeg hper dette kan hjelpe noen der ute, som kanskje vegrer seg for oppske hjelp.



Jeg oppfordrer alle foreldre der ute til snakke med ungdommene deres. Sett dere inn i, og vr obs p tegn til depresjon, angst og andre psykiske lidelser. Jeg hadde nsket at jeg ble konfrontert av mine foreldre tidligere, men jeg skjnner ogs at det var vanskelig for dem se at noe var galt. Vi blir flinke til skjule vonde flelser i ganske tidlig alder. Spr heller en gang for mye enn en gang for lite, og ta deg tid. Det er ikke lett spytte det ut. Det tar tid og det er vanskelig sette ord p.

S spr jeg Silje: Kommer problemet til forsvinne, eller blir det bare utsatt?





Slenger til slutt med en kommentar fra en av de mange diskusjonene der ute.



Oljebarna

Endelig har VGTV sluppet Oljebarnaepisoden "medisinert", som jeg har vrt s heldig f vre med p.

Se den ved trykke p bildet under, eller flg denne linken:http://www.vgtv.no/#!/video/106817/oljebarna-medisinert

Hper dere liker den :)

Min oppskrift p et friskere liv

Jeg har brukt mye tid p bli kjent med meg selv og min bipolare lidelse. Jeg har brukt mye tid p vurdere og evaluere episodene mine i ettertid. Det har gjort at jeg lettere kan forhindre, stoppe eller dempe nye episoder, slik at de ikke blir s sterke som tidligere. Jeg ser p det som investering i min fremtid.

Jeg har laget en liste med temaer jeg har brukt (og bruker forsatt) mye tid p. Noen ting har jeg tatt med psykologen, andre med familie og venner, og noe kun for meg selv. Dette er min oppskrift p et friskere liv. Kanskje du kan f noen ideer til din egen oppskrift?



MITT BIPOLARE FORLP:


- Livshistorie

Hva har skjedd gjennom livet? Skriv ned alt du kommer p, gjerne som en tidslinje. Kanskje du kan se noen nye mnstre eller forklaringer p ting?

- Utlst av..

P hvilket tidspunkt kan diagnosen ha blitt utlst hos meg? Var det noe konkret som gjorde det?

- Resultat

Hva skjedde med meg nr diagnosen kom frem? Hvilke begrensninger har jeg mtt? Hva er annerledes n enn fr?

- Behandling

Hvordan type behandling har hjulpet meg? Hva har fungert godt og hva har fungert mindre godt? - Gjr mer av det som fungerer!

- Hvor vil jeg tilbake til?

Hva er jeg villig til ta imot av hjelp for komme tilbake til det? Er det noen type behandling som har fungert bedre enn andre? Hva m jeg ta hensyn til for kunne leve et stabilt liv? Hva er jeg villig til gi opp, og hva er jeg villig til akseptere at er som det er?

- N

Hvor langt har jeg kommet siden jeg fikk diagnosen? Hva har jeg gjort for komme hit?

- Ml

Hva er mine nsker og ml med behandling, og med livet? Hvordan nsker jeg ha det? Hva nsker jeg gjre? Legg en plan p hvordan jeg kan n mlene mine. Husk legge inn god tidsmargin.

KARTLEGGING:


Det har vrt viktig for meg lre meg kjenne mine egne reaksjonsmnstere. Her er noen sprsml som jeg har jobbet mye med.

- Flest depresjoner/manier?

Hva har jeg mest av? Er det noe mnster i svingningene?

- Hva vet jeg utlser det?

Er det noe i livet mitt som kan vre en utlsende faktor? Kan det vre situasjoner eller relasjoner som er med pvirke i den ene eller andre retningen? Alkohol? Stress? Lite svn? Osv. Jo mer jeg klarer stabilisere mine utlsende faktorer, jo lettere er det for meg holde meg stabil. Logisk nok.

Eksempler p risikofaktorer: Relasjoner, konflikter, stress, kritikk, tap av kontroll, alkohol/rus, selvkritikk, negative automatiske tanker, bekymringer, somatisk sykdom, rstid.

- Varighet

Hvor lang er varigheten p episodene? Er det noe jeg gjr selv som forlenger episodene? Er det noe jeg kan gjre mer av for forkorte dem?

Og s kommer det aller viktigste sprsmlet:


- Hva kan jeg gjre for forebygge?

Legg en plan. Hva skal jeg gjre hvis jeg kjenner tidlige tegn p en episode?

(Har skrevet mer om det HER og HER)

En av de viktigste tingene jeg har gjort er fre statistikk p mine svingninger i et stemningskjema. Det tar ca. 30 sekunder hver dag og er en veldig enkel mte f oversikt p. Det ser snn her ut og du kan finne skjemaet i ulike varianter p Bipolarforeningen.no, eller ved TRYKKE HER.


1. Jeg frer ogs opp stress, ant. mltider, alkohol og andre ting jeg vil sjekke om har noen sammenheng med svingningene mine.

2. Nr januar kommer, gr jeg tilbake, teller dager og lager en graf som kan vise meg at jeg faktisk har en bedring fra i fjor. Det er lett tenke at jeg har vrt mye mer deprimert enn jeg faktisk har vrt.

Jeg har brukt dette skjemaet siden 2012 og har virkelig sett nytten av det.




Jeg hper dette kan vre til hjelp for en eller annen der ute. Velg ut det du synes er viktig for deg og/eller lag din egen oversikt. Husk at dette ikke er noe som er lst p en dag. Jeg har brukt fem r p det og jobber fortsatt!

God jul

Kjre lesere!

Jeg tar med en velfortjent juleferie og kommer sterkere tilbake p nyret.

Jeg vil gjerne f takke dere for at dere besker bloggen min, stiller sprsml og kommenterer! Det gir motivasjon og styrke til fortsette med dette viktige arbeidet. Takk for at dere er aktive p facebooksiden! Det gjr at budskapet spres uten at vi gjr s mye for det.

Takk for at dere besker bloggen, selvom jeg ikke er s aktiv i perioder. Takk for at dere bruker skefeltet og takk for at dere orker lese.

Takk.



God jul og godt nytt r, kjre du <3

Hvordan mter du meg?

Jeg fikk en mail for en stund siden av en som jobber p et psykiatrisk sykehus. Personen lurte p om jeg kunne skrive noe om hvordan jeg ble mtt og hva som har hjulpet meg.


Jeg har skrevet en del stikkord siden jeg fikk mailen og hper dette kan vre til hjelp for noen ansatte i psykiatrien. Her har jeg valgt legge hovedfokuset p hva personalet hjelper meg med. Det er tross alt dem vi har mest med gjre.




TRYGT OG GODT MILJ

Under de fleste innleggelsene jeg har hatt s har jeg flt meg trygg og godt ivaretatt. Jeg har ftt den oppflgingen og de rammene jeg har trengt for bli friskere. Jeg har ogs ftt hjelp til lre meg strategier for hjelpe meg selv bedre.


Personalet har vrt en stor del av den prosessen p mange mter. De har lyttet til meg og mine behov. De har lest mye mellom linjene og tatt meg litt p senga nr de kommer til egen tankegang. Det har gjort at jeg har vokst som menneske i samme slengen.

KOMMUNIKASJON

Det viktigste, mener jeg, er god kommunikasjon mellom personalet og behandler. De dypeste samtalene jeg har hatt har ofte vrt med personalet, som igjen har hjulpet meg med ta opp ting med behandler. Eller de har videreformidlet mine nsker og behov. Det synes ogs, dessverre, litt igjennom nr den kommunikasjonen ikke er p plass.


http-//weheartit.com/entry/90481347

DELTAKELSE

Jeg har ftt vre med ta avgjrelser, der det er mulig. Den tilliten har vrt utrolig viktig for meg!

For fle eierskap til mitt eget liv er det viktig for meg at jeg blir forklart tydelig hva som skjer og hvilke planer som er lagt. N har jeg vrt innlagt spass mange ganger at det er lettere for meg vre aktiv i prosessen, men fra starten av var det ekstremt viktig at jeg fikk vre med legge planene. Det har ogs hjulpet meg p veien til et mer selvstendig liv.



blingme.tumblr.com

KONTINUITET

Jeg har hatt over 40 ulike behandlere (psykologer, psykiatere, fastleger, fysioterapeuter osv.) jeg har mttet forholde meg til. Dette er utenom miljarbeidere som jeg ogs snakker mye med. Da er det godt over 100 mennesker jeg har fortalt om livet mitt til i en srbar periode. Mitt lille nske nr jeg er innlagt er f, s langt det lar seg gjre, de samme dagskontaktene, slik at det er mulig fortsette samtalen fra dagene fr. Kontinuitet.



http-//weheartit.com/entry/65445116

VR TILGJENGELIG

Det er vanskelig be om hjelp eller en prat. Ofte er det eneste jeg klarer sende et lite blikk og hpe p at hun eller han forstr meg. Dersom jeg m banke p kontordra, er det nrmest umulig for meg be om hjelp. Dessverre har jeg opplevd flere ganger at det ikke har vrt noen i fellesarealet. Det br det alltid vre. Alltid.



http-//weheartit.com/entry/63481799

HJELP MEG UT

Det aller viktigste, mener jeg, med en innleggelse, er veien ut igjen. Hjelp meg p veien ut i livet. Det er ingen hemmelighet at en innleggelse kan oppleves som en pause fra virkeligheten. Men jeg trenger hjelp med f kontakt med den igjen. Her kommer det viktige samarbeidet med behandler, personalet og mitt liv utenfor disse fire veggene inn igjen.


Det som har funket best for meg, som vi alltid har gjort, er at vi setter en dato for utskrivelse (nr jeg er klar for det) slik at vi har et ml jobbe mot. Da gjelder det ta museskritt ut i den store verden igjen. Kanskje en tur i butikken er nok frste dagen. Ta kontakt med venner, nettverk, behandling ute, smbesk til jobb, skole eller andre ting som er viktig i mitt liv.


Poenget er sakte, men sikkert, bli klar for hverdagen igjen med alle utfordringer det mtte medfre. Og det har jeg opplevd som et godt samarbeid. Bde mellom sykehuset og meg og mellom de ansatte der jeg har vrt innlagt.



http-//weheartit.com/entry/47839076/via/projectunknown

PRAT ORDENTLIG TIL MEG

Noen f tror at vi som er syke er sm barn, eller eventuelt veldig gamle. Jeg har blitt pratet til p i en meget pleiende og forsiktig tone. Snakker du annerledes til en som er forkjlet eller har brukket benet? Jeg blir hvertfall ikke noe friskere av det. Jeg fler meg ganske liten i utgangspunktet nr jeg er s syk, ogs fler jeg meg ofte ddssyk i samme slengen.


De jeg kommer best overens med er de som snakker til meg som den jeg er. Det gjetter jeg de fleste tenker. For min del kan dere gjerne vre litt direkte med meg ogs. Det er nok mer individuelt, men 1 r eller 100 r er vi hvertfall ikke.



HJELP MEG UTFRE OPPGAVER

Kanskje vi kan sette noen sm delml sammen? Betale en regning, g en tur, ta en telefon til en venn eller i noen f tilfeller holder det med ta en dusj. Alle mennesker trenger oppleve mestring og nr jeg er innlagt blir mestringsopplevelsene helt eller delvis borte. Kravene mine blir ogs senket litt, s kanskje jeg kan oppleve mestring av ta den dusjen? Men jeg trenger litt hjelp til komme igang. Sett deg ned med meg ogs kan vi prve finne ut sammen hva vi kan "fylle" dagen med. Kom gjerne med forslag. Dette opplever jeg at veldig mange er flinke til!


Et lite tips: lytt nye. Kanskje nekter jeg for alle dine forslag, men i en bisetning sier jeg kanskje hva jeg nsker uten vite det selv en gang. Send det gjerne tilbake til meg. Kanskje du ogs har hrt litt om mine interesser? Noe der vi kan gjre?



Jeg savner aldri den jeg er nr jeg er innlagt, men jeg savner tryggheten, de gode samtalene med personalet og den lett tilgjengelige hjelpen. Jeg tror aldri jeg hadde kommet s langt som jeg har kommet idag uten alle miljarbeiderne jeg kan "sparre" litt med. Men ville jeg flyttet inn? Aldri. Det er en strre mestring ta med meg alt jeg harr lrt og bo utenfor. Hver dag utskrevet og frisk er en ekstra mestringsdag. Utfordringen er vise omsorg for meg selv og srge for at hjelpen er tilgjengelig nr jeg trenger den.





P.S. Takk for mailen din! Hper du har ftt hvertfall ett godt tips du kan ta med deg videre i det viktige og flotte arbeidet du gjr som miljarbeider og for hjelpe dine medmennesker.


Min sykdomsprosess

Som de fleste vet, s har jeg vrt innlagt p Blakstad noen ganger. Det er faktisk 2 r siden sist og jeg har ftt satt tiden der inne litt i perspektiv. Jeg er utrolig takknemlig for den hjelpen jeg har ftt der inne og fler at jeg har ftt vre en del av min egen behandling. Jeg har vokst som menneske gjennom tffe tider og har blitt flink til si tydelig hva jeg trenger.



Til tider har utfordringen vrt bli hrt. Dessverre vet jeg at mange opplever det. Men de gangene jeg har blitt hrt og ftt hjelp etter mine behov har jeg ogs blitt friskere fortere. Utfordringen i starten var faktisk vite hva jeg hadde behov for. Det er ikke s lett nr en blir syk for frste gang. Det skulle noen erfaringer til fr jeg kunne si tydelig hva som fungerte for meg, og hva som ikke fungerte s bra.

Vendepunktet var nok da jeg tok tak i mitt eget liv og begynte engasjere meg i behandlingen jeg fikk. Jeg hadde vrt en brikke i mitt eget liv, tok kontroll og ble aktr. Jeg brukte mye tid, bde for meg selv og med behandler og familie, i etterkant av innleggelser og sykdomsperioder, p diskutere hva som hadde skjedd, hvorfor og hva som fikk meg ut av sykdomsperioden. Hva hadde hjulpet meg? Hvem hadde hjulpet meg? Og ikke minst, hva hadde jeg gjort selv, for komme ut av det?

Da jeg klarte ta tak i friske perioder, var det lettere for meg si hva som hadde hjulpet fr da jeg ble syk igjen. Og sakte, men sikkert, har jeg ogs sett at episodene blir lettere og lettere komme ut av. Mest fordi jeg og de rundt meg n vet hva som skal til.


Jeg skal n skrive et innlegg om hva jeg har opplevd som god behandling ved innleggelser.

Metaforer

Jeg har lrt mye gjennom dagene p mestringskurset til Bipolarforeningen i september(les mer om Bipolarforeningen HER).



En av de kuleste tingene jeg har kommet over er to metaforer til livet, som jeg tenkte jeg skulle dele med dere n.

1. Livet er som et blomsterbed

Du kan s alt du vil der og luke ut ugresset. Det du luker ut kan du legge i en komposthaug og lagre til senere dersom det trengs.

Jeg tenker det gjenspeiler en mte jeg nsker bde tenke og vre p. Jeg skriver blant annet en "positivt-bok" som du kan lese mer om ved trykke HER. Kanskje det blir litt i samme gate?


Foto: Colourbox

2. "Det er som ha en rik onkel i Amerika"

Mange med Bipolar lidelse fr ofte hre at de har s mange ressurser. Det er fint og flott og forsvidt sant det, men i depressive faser er de nrmest ikke-eksisterende for de fleste. En p mestringskurset sammenliknet det med ha en rik onkel i Amerika. Selvom du vet at du kommer til arve en god haug med penger s kan du ikke shoppe fr du har pengene p konto.

Litt det samme er det med oss nr vi er deprimerte. Vi vet at ressursene er der, men vi m finne tilbake energien vr fr vi klarer ta dem i bruk.



Hva tenker du om disse metaforene? Har du noen andre gode metaforer som kan bli brukt i denne sammenhengen?

Valpetips

Jeg er ingen ekspert p omrdet, men n har vi hatt valp i 4 mneder. Jeg vil pst at jeg har lrt litt p den tiden og jeg tenkte dele noen tips og triks med dere.



SOSIALISERING OG MILJTRENING

Dette er to veldig viktige ord for en valp. Ta den med p hva som helst. La den f mte nye mennesker og andre hunder. La den f oppleve alt fra ulike underlag g p til broer, bilkjring, tog/buss/bane og gjerne vann. Jo mer du fr til med valpen din, jo mer trygg vil den bli.



VR KONSEKVENT

Desverre er det veldig lett gi etter for en st, liten valp. Vi utfordres p det hver eneste dag! Diskuter gjerne hvilke regner som gjelder i forkant og hold dere til det. Hunder lrer fort hvem den fr lov og ikke fr lov til hva av, i tillegg til at det er enklere for alle (inkludert hunden) at reglene er like. Hvis dere gir etter en gang, lrer hunden fort mase til den fr det som den vil, og da har du det gende...

Vi har brukt (og bruker fortsatt) mye tid p snakke om hvilke regler vi vil ha og hva som er greit og ikke. Dette ser vi at lnner seg, og det viktigste er gi litt og ta litt nr det kommer til valg av regler, og holde seg til det.



MENTAL TRENING

Visste du at hunder trenger mental trening? Det visste ikke vi fr vi begynte planlegge valpekjp. Har du en litt rampete hund? Prv stimulere den mentalt og se hvor sliten den blir. Jeg blir fortsatt overrasket.

Det finnes mange ulike IQ-leker for hunder i dyrebutikkene. Her er noen forslag til nesten gratis mentaltrening for hunden din.



Lete etter mat

Ta med en neve trrfor eller godbiter og finn en gressplen. Kast godbitene litt rundt og la hunden lete etter dem. Vi har lrt inn ordet sk for denne velsen. Dette kan gjres stort sett hvor som helst, men i gresset m hunden bruke nesa mye og vi opplever det som mest effektivt.

Hvilken hnd vil du ha?

Ta en godbit og la hunden din lukte p den. Ta begge hendene bak p ryggen og legg den i en av hendene. Lukk begge hender, ta dem frem og la hunden lukte seg til hvor godbiten er. Dette fungerer ogs med tre kopper for eksempel. Vr oppmerksom p om hunden din gir tegn til ha funnet den. Det er ikke alltid s lett lese disse sm kroppene.

Triks

Alle mulige triks (sitt, bli, ligg, rull rundt, sitte bamse osv.) er ogs god mental trening for hunden din.



TANNPUSS

Visste du at hunder kan unng f drlig nde hvis den fr pusset tennene daglig? Du kan ogs spare deg for mange tusen kroner hos vetrinren hvis du gjr dette til en vane. Tannpuss forebygger tannsten og andre munnsykdommer. Begynn fra hunden begynner f melketennene med venne den til bli gnidd p tennene.

Dette er noe vi angrer p at vi ikke begynte med fr, ettersom det n er veldig vanskelig f det til. Det er ikke s viktig med melketennene, men med voksentennene er dette ganske nyttig. Men begynn allerede med melketennene for venne hunden til tannpussen. Egen hundetannkrem og hundetannbrster fr du kjpt p dyrebutikken. Det er ganske mye billigere enn tannlegeregningen som kommer.

Vi anbefaler at du kjper en hundetannbrste du kan putte p fingeren din. Det gjr jobben litt enklere.



TANNKLE

Det klr i tennene nr valpen fr voksentennene. Gummileker og bein kan hjelpe til i prosessen og spare deg for mange delagte sko og andre ting som er fine tygge p.

I starten fant Uno mye rart han ville tygge p, men vi fulgte godt med hele tiden og erstattet det han tygde p med hans egne ting. Det tok ikke s lang tid fr han lrte seg finne sine egne leker/ben tygge p enn mine sko.



LES DEG OPP P DIN RASE

Alle raser er forskjellige og han ulike behov. Les deg opp p din rase, s kan bde valpetid og oppdragelse blir en litt lettere sak.



OPPDRETTER

De 8 frste ukene av en valps liv er faktisk viktigere enn mange tror. Velg riktig oppdretter! Mange oppdrettere synes det er viktig at de fr velge hvem som fr valper, men det er like viktig at du som valpekjper velger hvem du vil kjpe valp fra. Ikke alle oppdrettere er serise.

Kennelen vi har brukt har lang erfaring med oppdrett og har over 10 hunder selv. De tar valpene p alvor og tar dem med p mye de frste 8 ukene. De er mye ute, fr hilse p andre hunder, mennesker og spesielt barn, for nevne noe. Vi har virkelig sett hvor mye tid og jobb de har lagt inn i vre valper og det er noe vi har ftt mye igjen for! Vi er veldig takknemlige for det de har gjort for at vi skal f en s uredd og rolig valp som mulig.



To gode tegn p en seris oppdretter er:

At de vil ha frsterett dersom du av en eller annen grunn m selge hunden din igjen, uansett alder.

At de vil ha kontakt med deg, ogs etter du har hentet valpen din. Vr oppdretter s oss rett i ynene og sa at vi kunne ringe dag og natt. Vi ringer aldri natt, men dette var en trygghet for oss nye valpekjpere som lurer p mye rart.

Fr vi fikk Uno tenkte vi at vi valgte frste hund som hadde kull i riktig rase. N kunne jeg ventet tre r p riktig oppdretter.


P PLASS

Jeg sverger til boken P Plass av Jrn Mazarino. I denne boken fikk jeg en generell og grundig innfring i alt jeg trengte vite om valp og etterhvert voksen hund. Boken er like egnet til alle hunderaser og den tar for seg alt fra henting av den lille valpen til triks, epoker i hundens liv og annen nyttig informasjon. Den er ryddig og lettlest og jeg bruker det effektivt enda.


SPKELSESPERIODEN

Jeg visste ikke at en del hunder har en periode i deres liv som blir kalt for spkelsesperioden. Da blir hunden ofte redd for alt den ikke var redd for tidligere og alt nytt blir skikkelig skummelt. Vi har ikke hatt det her hjemme enda, men jeg har lrt at nr hunden viser at den er redd for noe, s skal vi egentlig bare late som ingenting. Ikke gi den trst, for da bekrefter vi at det er noe vre redd for. Enten s later vi som ingenting eller s prver distrahere med lek eller lysten stemme.



MENNESKEMAT?

Mange synes det er greit gi menneskemat til hunden sin. Vi gjr ikke det, men husk sjekke hva som er greit gi en hund og hva de helst ikke br ha i seg. Det er en lang liste med ting som er giftig for hunder.

RD FRA ANDRE

Bde da vi fortalte andre at vi skulle kjpe oss hund og n som vi har hund er det mange som gjerne vil gi oss gode rd. Vi tar med oss noe, kaster noe annet. Alle vil gjerne komme med sine tips (jeg ogs, hehe!) men det viktigste er stole p at det du gjr med din hund er riktig for deg. Vi har prvd ut mye forskjellig i lringsprosessen, men vi finner stort sett alltid vr egen vri p ting, som fungerer for oss.

GODBITER

Ta noen godbiter i kopper og sett rundt i huset. P den mten har du godbiter lett tilgjengelig over alt uten at du behver tenke p putte det i lomma hver gang du bytter bukse, og du slipper i tillegg lukten.

INNKJP

Her er noen f ting jeg kommer p i farten som kan vre lurt kjpe til valpen din.

  • Flekkfjerner
  • Tyggeben
  • Vannflaske til tur (spr i dyrebutikken)
  • Godbitbag
  • Vannskl til buret (hvis du skal bruke bur)
  • Tyggeleke i gummi
  • Tannbrste og tannkrem

Hper dette var litt nyttig for noen? Det er hvertfall noen ting jeg ville ha svar p fr jeg selv fikk valp :)

(Beklager at noen av bildene er kuttet av p hyre side. De ble lagt inn litt for store for designet. Hper dere overlever!)

Bildene er tatt av Ole Walter Sundlo,hundefotografene.no-https://www.facebook.com/Hundefotografene

Flg oss gjerne p Instagram @eurasier_uno og @tankekjor

Medlemskap, 50 kr.

Er du ikke medlem av Bipolarforeningen enda? Da er det p hy tid bli det. N koster det bare 50 kr. som trekkes fra din mobilregning.

Hos oss kan du bli medlem enten du har en bipolar lidelse, er prrende eller bare nsker sttte vrt arbeid.


Logo Bipolarforeningen

Foreningen fr en fast sum pr. medlem av staten. Med flere medlemskap kan vi utrette mer og tilby flere og strre tilbud p sikt.

Bipolarforeningen kan idag tilby blandt annet:

- Mestringskurs i Lillehammer, Oslo og Bergen. Vi jobber hele tiden med utarbeide kurs i andre deler av landet.

- Forum p nett og flere fagfolk som kan besvare dine sprsml

- Informasjonsmateriell for Bipolare Lidelser

- Temakvelder

- Likemannssamtaler

- Prrendegrupper

- Ressursteam og erfaringsforedrag

- Gode nettsider og smarbeidspartnere

... for nevne noe

Det er kun 2 mneder igjen av ret, og derfor senker vi prisen p medlemskap! For kun 50 kroner blir du medlem ut ret.

SMS: Bipolar din epost og fdselsr til 2090

Du blir trukket 50,- fra din mobilregning.

TUSEN TAKK FOR DIN STTTE!

5 ting huske p

Kom over en veldig fin link for en stund siden og tenkte at jeg mtte dele den med dere. Her er det mange gode tips og fine tanker. Jeg prver leve etter disse "reglene" s godt jeg kan!



Utdrag fra teksten:

" vre lykkelig er ikke det samme som ikke ha problemer, men ha styrken til takle dem og ikke la seg overvinne."

TRYKK HER for komme til siden, eller flg linken under.

http://buzzit.no/syv-ting-du-ma-huske-pa-nar-alt-gar-imot-deg#.U8QpFazXVVp.facebook

nsker deg en fortsatt fin dag!

Hvordan leve med Bipolar Lidelse?

Mine foredrag handler om hvordan jeg prver leve et stabilt liv med Bipolar Lidelse. Jeg har ingen oppskrift, men her kommer noen tanker om det jeg selv jobber med for leve et s stabilt liv som mulig.



BLI FRISK

Jeg blir ikke frisk fra en bipolar lidelse. Jeg kan leve et stabilt liv, med diagnosen p papiret. Jeg kan leve stabilt 1 mned, 10 r eller kanskje resten av livet, med diagnosen er kronisk. Jeg tror det er fordi at jeg ikke skal bli skuffet hvis jeg fr en episode etter 10 r.

Mlet mitt er heller ikke bli frisk, men leve et verdifult og stabilt liv.

Siden jeg har innstilt meg p at jeg aldri blir friskmeldt fra diagnosen, har jeg heller valgt snu om p ordet frisk og bruke det allikevel. Nr jeg har en episode av hypomani eller depresjon, s er jeg syk. Nr jeg er stabil, da kaller jeg meg selv frisk. P den mten lever jeg et friskt liv, med diagnosen.

For hva ligger i ordet "frisk"? For min del er jeg frisk nr jeg fungerer som normalt FOR MEG.

AKSEPT

Da kommer vi over til ordet aksept. For jeg har akseptert at frisk for meg ikke er bachelor, 100% jobb og masse aktiviteter. Frisk for meg betyr jobbe litt, fungere i hverdagen min og ha det bra med meg selv. Da er jeg frisk.

Nr jeg aksepterer at frisk for meg kanskje ikke er det samme som for andre, blir det lettere for meg leve med diagnosen. Det kan vre veldig tungt i perioder, men jeg m alts akseptere at jeg m ta hensyn til diagnosen i min hverdag.

Jeg har mine oppturer og nedturer enda, men jeg prver s godt jeg kan (og jeg ver meg p) akseptere episodene som kommer. Frst da kan jeg prve gjre noe annerledes, hvis det skjer igjen.

TA HENSYN

S hvilke hensyn m jeg ta da, for leve et frisk liv? Jeg har selv mttet gi opp en del av min ungdomstid for unng episoder. Jeg vet at opprettholde en stabil dgnrytme, trening og faste mltider er tre nkkelord for holde meg i sjakk. I tillegg er det viktig for meg ta i mot behandling og ta medisinene mine til riktig tid hver dag.

Det at jeg m ta hensyn til diagnosen min kan ofte vre srt. Det minner meg selv p at jeg har en sykdom. Allikevel er det veldig ndvendig for holde sykdommen unna. Det er ogs noe jeg nsker gjre for holde meg mer stabil.

Jeg har to valg:

1. Leve livet akkurat som jeg har drmt om, gi beng og gjre som "alle andre". Konsekvensen av det er at jeg er mer ustabil, jeg fr hyppigere episoder og det vil ta meg lengre tid fr jeg kan leve et stabilt liv.

2. Ta hensyn til diagnosen, finne mine egne lsninger og utveier som funker i min hverdag og litt etter litt bli mer stabil.

Hva velger du da?

VELG FOKUS

Noen ganger m jeg st over morsomme aktiviteter, fordi det kanskje er for krevende for meg. Da er min utfordring finne riktig fokus. Jeg prver finne p noe annet som passer meg bedre og prver glede meg over det jeg fr gjort, istedet for srge over alt jeg ikke fr gjort. Det er vanskelig og krever trening.

Jeg lever nok lengre p opplevde hendelser enn andre. Jeg tenker tilbake p alt jeg har gjort og som jeg har klart gjennomfre, istedet for fokusere p det jeg ikke fr gjort. Jeg er takknemlig for det jeg kan delta p og prver vre tilstede i det.

Et annet viktig fokus er hvordan jeg ser p diagnosen min. Da jeg fikk diagnosen i 2009 bestemte jeg meg p stedet for bruke den som en ressurs. Spre kunnskap og lre meg leve med diagnosen og ikke mot den. Da er vi inne p dette med ta hensyn igjen, men ogs p hvor fokuset mitt l.

Jeg nektet legge meg ned si "sorry jeg har en Bipolar lidelse, s jeg klarer ingenting" - det er nok sette det litt p spissen, men poenget mitt er at jeg er fortsatt meg. Med og uten en diagnose, s klarer jeg fortsatt mye av det jeg klarte fr. og det jeg ikke klarer m jeg finne en lsning p, som jeg og de rundt meg kan leve med.

Jeg er opptatt av lre mer om diagnosen og om meg selv, for kunne leve et mest mulig verdifult liv. Hvor m jeg bedre meg for unng s store svingninger og hva kan jeg og mitt nettverk gjre for holde meg p bena?

EGENINNSATS

leve et stabilt liv med diagnosen er en stor utfordring og krever en innsats. Det er ikke bare medisiner og psykolog som hjelper. Det krever en enorm egeninnsats. Jeg kan ikke sitte p rumpa og tro at alt ordner seg med medisiner, selvom jeg veldig gjerne skulle nske det!

Alt jeg har nevnt i overskriftene over her gr jo ogs p egeninnsats. Det er nok veldig individuelt hvordan vi jobber med diagnosen vr, men selv har jeg jobbet og jobber fortsatt mye med blant annet dette:

- Tidlige tegn p tilbakefall (Hva kan jeg gjre nr de frste tegnene dukker opp for forhindre en ny episode?)

- Kriseplan (Hva kan jeg og mine prrende gjre hvis jeg fr en ny episode?)

- Livshistorie (Er det noe i min fortid som gjr meg ekstra srbar for diverse ting? Noe jeg br unng eller kanskje gjre mer av? Det kan kanskje gi meg en liten forklaring p et reaksjonsmnster f.eks.)

- Bli klar over reaksjonsmnstre og episoder (Frst da kan jeg jobbe med endre dem)

- Snakket mye med venner og tidligere venner om sykdomen. Er det noe de ser som jeg kanskje ikke har sett selv?

- Hva er meg og hva er diagnosen? (Hvilke kvaliteter har JEG? Hva kan JEG bidra med i familien, vennekretsen eller i samfunnet nr jeg er i friske perioder?)

Dette er noen eksempler p hva jeg selv har gjort for bli bedre kjent med meg selv og mitt svingningsmnster. Dette er eksempler p tiltak som har gjort meg mer stabil.

KURS OG OPPLRING

bli kjent med diagnosen hjelper meg bli kjent med meg selv.

Bipolarforeningen holder to-dagerskurs, flere ganger i ret.TRYKK HERfor lese mer om deres tilbud. I tillegg holder mange kommuner ogs kurs som gr mer i dybden p ulike temaer. Dette gr ofte over 8-10 ganger hvor det blir tatt opp temaer som medisiner, behandling, jobb, konomi, osv. Undersk hva som finnes i din kommune.

Det kan ogs vre nyttig for familien sende prrende p kurs. Prrende kan ogs delta p Bipolarforeningens mestringskurs. Det er ogs mange kommuner som tilbyr kurs beregnet kun til prrende.

Jeg kunne nok skrevet ganske mye mer, men det holder for idag. Sikkert nok tekst p en gang for dere ogs?

Hper du finner noe som kan vre nyttig og som du kan ta med deg p veien mot et mer stabilt liv. Eller bare for utvikle deg som person. Jeg tror alle har godt av akseptere og ta hensyn til seg selv i blant.

Det gjelder starte i det sm. Ikke gape over alt p en gang. Utvikling skjer aldri over natta. Jeg jobber fortsatt med disse tingene selv og hper jeg kan hjelpe en eller to med dette innlegget.



Takk for tiden din! Andre tips tas imot med takk :-)


(Minner ogs om skefeltet i kolonnen til hyre hvor du kan ske p ord og f opp en liste med innleggene mine som inneholder ordet/ordene.)

Positivt-bok

Jeg husker ikke om jeg har skrevet om dette fr, men det kommer stadig nye lesere, s jeg skriver om det uansett.

Jeg frer noe som jeg kaller for positivt-bok. I den skriver jeg noen stikkord hver kveld fra dagen. Poenget er at ALT (overraskende nok) skal vre positivt.



Hvis jeg har opplevd noe kjipt i lpet av dagen, s er det ofte det jeg tenker p nr jeg gr og legger meg. Ved vri hjernen min litt, s tvinger jeg meg selv til fokusere p det istedet. Det er ikke kjempelett og det krever trening, men det virker for meg.



Dette er selvflgelig ikke lsningen p noen psykisk sykdom, men det er hjelpe seg selv p veien. Ofte s er det noen positive ting i lpet av dagen, jeg bare ser dem ikke fordi de negative fr s stor plass. Spesielt nr jeg er deprimert.

- Kjp deg en litt fin bok som er lett ta med seg rundt.

- Positivt-bok br skrives over en lengre periode for kunne kjenne effekten p kroppen.

- Jeg kan ikke love at alle fr nsket effekt, men er det ikke verdt et forsk?

- Det trenger ikke vre s store ting.

(Det kan vre alt fra at du orket st opp av sengen, fikk i deg mat, klarte holde en avtale eller mtte noen du var glad i. Poenget er finne de sm tingene som gledet deg eller ga deg en mestringsflelse i lpet av dagen.)

Liknende forslag:

"Fremtidsmappe" (TRYKK HER for lese om det)

Mestringskurs med Bipolarforeningen

Da er jeg vel hjemme etter to flotte dager i Oslo. Sitter igjen med en god flelse og har startet med bearbeide alle de mange inntrykkene.

Igr og idag har jeg vrt med p arrangere mitt frste mestringskurs med Bipolarforeningen. Jeg har vrt s heldig at jeg har ftt tilbud om vre med bidra p organiseringen og gjennomfringen av disse kursene og det er jeg utrolig glad for.



Vi har hatt to stressende, men veldig lrerike dager og jeg gleder meg allerede til neste mestringskurs som er p Lillehammer.

Bipolarforeningen har slike kurs flere ganger i ret, flere steder i landet. P kursene har vi bde folk med diagnosen og deres prrende.

Neste kurs er om en mned i Lillehammer. Pasientreiser dekker mye av utgiftene rundt et slikt kurs. Les mer om det p pasientreiser.no. Jeg ser p det som en investering i livet og det vet jeg at jeg ikke er alene om tenke.

Les mer HER

Foredrag i Asker Bibliotek

Da har vi planlagt nytt foredrag p biblioteket i Asker Kulturhus. Hper vi sees?

Jeg skal snakke om mitt liv som psykisk syk, om erfaringer, psykiatri og Bipolar Lidelse. Det vil ogs bli mulighet for sprsml :)

LINK TIL EVENTET:

https://www.facebook.com/events/278090889065256/?fref=ts

Unghjelp.no

Det har vrt stille her lenge n. Jeg har hatt en hektisk sommer med en liten valp og noen andre spennende prosjekter.


// privat (Se mer pwww.unomin.blogg.no)

Jeg vil kjapt innp for tipse dere om Unghjelp.no.

Dette er en flott organisasjon drevet av ungdom. Organisasjonen deler og utveksler erfaringer for spre kunnskap om psykisk helse blant ungdom i Norge og jeg synes dette er et flott tiltak.

De har ogs pen chat noen timer i uken hvor ungdom kan ta kontakt og snakke om ting som er vanskelig. Det er ogs flere som har delt sine historier pent p nettsiden og det kan du ogs gjre, hvis du vil.

Anbefaler alle ta en titt innom nettsiden og vurdere sttte dette fantastiske tiltaket.


// unghjelp.no


Jeg heier p FOR ungdom AV ungdom, og sttter organisasjonen.

Besk nettsiden her:http://unghjelp.no

Sttt dem her:http://unghjelp.no/stott-oss/

Vil du g p Bipolarkurs?

Jeg jobber, som nevnt tidligere, p Lrings- og mestringssenteret, avd. Blakstad i Vestre Viken.

N skal vi snart i gang med neste Bipolarkurs hvor alle med Bipolar Lidelse innenfor Vestre Viken kan delta. Det eneste du trenger er en enkel henvisning fra fastlege/psykolog.


http://weheartit.com/zozodubois182000

Kurset gr over 10 ganger, med ca. 3 timer hver gang. Vi har foredragsholdere som informerer oss om diverse nyttige temaer innenfor diagnosen.

konomi, hva skjer i hjernen, medisinering, tilbakefallstegn, symptomer, hvordan snakke med prrende - for nevne noe. I tillegg er det rom for diskusjon og erfaringsdeling.

Utdrag fra informasjonsskriv:

"Formen p kursene vil vre undervisning og dialog med foreleserne, samt erfaringsutveksling. Du vil f en kursperm frste dagen."

Kunne dette vre noe for deg? Ta kontakt med Tone Finvold snarest for pmelding og mer informasjon.

Mailadressen hennes er: tone.finvold@vestreviken.no

Sommerens gleder og utfordringer

Sommerferie er det strste hydepunktet gjennom ret. Folk oppsker gater, torg, strender og feriesteder, venner kommer hjem fra sine studie- og arbeidssteder, vi fr alle en liten pause fra det livet vi egentlig lever og fr muligheten til gjre akkurat det vi nsker. "Feriemodus" er en deilig flelse.

Hvert r blir jeg allikevel ganske ustabil mot slutten av ferien. Jeg tar meg aldri ferie ellers i ret, men srger heller for ta mine egne, litt kortere pauser. Hver sommer s prver jeg huske p hvor viktig rutiner er for meg. S tillater jeg meg selv ta n uke ferie, s en til. Etter to-tre uker begynner jeg kjenne p en ustabilitet og savnet etter hverdagen.

Jeg tror ikke jeg er alene om oppleve at det blger litt i feriene?


http://weheartit.com/fangirly_unicorn

Ut av rutinene

Min strste utfordring er rett og slett at det er sommerfeire. Rutiner, mltider, trening, jobb og dgnrytme forsvinner og jeg skeier ut av hverdagen. I starten synes jeg det er utrolig deilig. Jeg slapper av og nyter hver dag til det fulle, men kroppen min reagerer etterhvert sterkt p dette og det er vanskelig ta meg inn igjen.

Hver sommer skjer det samme og jeg har enn ikke helt klart lre leksa jeg fr. Nr sommerferien gr mot slutten er det nrmest umulig for meg hente meg inn alene. Tidligere har jeg trengt en innleggelse for stabilisere hverdagen igjen og finne tilbake til rutinene - etter nesten hver ferie.

I r har jeg srget for ha en backup-plan. Jeg har jobbet litt innimellom og jeg har srget for ha psykologtime akkurat nr jeg er klar for starte hverdagen igjen. Jeg har planlagt treningen og i tillegg hjelper det veldig ha en liten valp som krever en del jobb, slik at jeg ikke har kunnet ta 100% ferie.


N, etter sommerferien, er jeg s heldig at jeg sitter igjen med gode minner. Det har vrt en fin og solrik sommer i Norge og jeg er storfornyd, men konsekvensene... Er det verdt det? Det har nok ikke vrt det tidligere, men jeg hper det er det i r!

Uker med moro og spontanitet er godt. Fri fra sykdom, hverdag og vekkeklokke er selvflgelig veldig befriende, men samtidig er det utfordrende finne tilbake til blansen.

I fjor kladdet jeg disse setningene om sommerferie, i et notat p macen min:

N har jeg vrt s utrolig heldig at jeg har kjpt meg leilighet, selv med en lav lnn. Det har vrt en STOR glede for meg og nsket om sydenferie er ikke s sterkt p grunn av akkurat det.

Men et savn er der fortsatt. Selvom jeg har en leilighet betyr ikke det at den sosiale biten er endret. Glansbildene fra ferieturer florerer i alle sosiale medier og alle i min omgangskrets tar seg den rlige turen til varmere strk av to grunner; sol og det sosiale.


// weheartit.com/entry/6033795/search?context_type=search&context_user=165480&query=knees+water+beach

I r har jeg tatt meg en kortere ferie, jeg har hatt en valp som har erstattet mye av det savnet og vi har vrt flinke til finne p ting i nromrdet.

Det hadde selvflgelig vrt deilig oppleve noe utenfor Norge, men vi har vrt s heldig med at mange av vre venner ogs har vrt en del hjemme, slik at det sosiale ogs har blitt dekket.



Jeg tenker p andre psykisk syke, "navere" eller mennesker med fysiske utfordringer. Sommeren kan vre vanskelig p flere mter. Jeg har selv kjent p flere utfordringer med tanke p sommeren.

konomi. Skillet mellom"rik" og "fattig" blir tydeligere i sommerferien. Jeg unner alle sydenresende sol, varme og hvile, men det oppstr allikevel en lengsel og et savn for mange.

konomi er ikke det eneste hindringen jeg har opplevd. Psykiske og/eller fysiske vansker kan vre en stopper for utenlandsturer eller andre aktiviteter og om sommeren blir vi minnet p vanskene i ekstra stor grad nettopp p grunn av medier, facebook, reisereklamer og ogs i det sosiale.


http://www.freeliving.no

Da er den store utfordringen og skille seg selv fra andre i positiv retning. Hva har jeg klart denne sommeren som er bra for meg? Hva har jeg opplevd som er bra?

Jeg har vrt s heldig f dra p to koselige hytteturer, solen har virkelig sttt p i Norge i r, vi har bde vrt p besk hos venner og hatt besk av fine folk. I tillegg har vi startet med et filmprosjekt som dere skal f lese mer om senere.

Utfordringen er se hva jeg selv har gjort denne sommeren og hvor fint jeg selv har hatt det.












Hva tenker du om dette temaet?

Har du kjent p noen utfordringer nr det kommer til ferie? Hva er dine tips?

Tankene rundt

Som du kanskje har ftt med deg, ligger mitt frste debattinnlegg ute p forsiden til Aftenposten.no n. Du finner det ved TRYKKE HER.Her kommer en oppflging av innlegget.


Jeg hadde et lite dilemma da jeg ble spurt om skrive innlegget til Aftenposten. Mange der ute kritiserer helsevesenet for mye forskjellig og derfor har jeg hele tiden vrt veldig opptatt av kun snakke godt om mine opplevelser i psykiatrien og heller unng snakke om de mindre positive. De viktige sakene blir belyst p andre mter.

Da det n allikevel har vrt s mye fokus p medisinering, og spesielt antidepressiva, flte jeg at det kunne passe inn fortelle min historie rundt det. Jeg vet at jeg ikke er alene om en slik opplevelse og jeg vet at det kan vre vanskelig for mange snakke om. Personlig er dette en del av min fortid som jeg har lagt bak meg, og som jeg skriver i innlegget s har jeg det mye bedre n som jeg kun str p et medikament.

Denne viktige tilbakemeldingen fikk jeg igr kveld etter publiseringen.

"Om det er noe jeg savner i debattinnlegget, er det mer din flelsesmessige opplevelse av bli medisinert med for mye og n, hvor du opplever fungere bra med noe."


Da jeg gikk p antidepressiva gikk jeg ogs p videregende. Jeg m innrmme at jeg ikke husker s alt for mye av den tiden annet enn at jeg var hyppig innlagt, mye deprimert og slet veldig med konsentrasjonen. Jeg forandret meg veldig p de tre rene og mot slutten kjente jeg meg selv nesten ikke igjen.

Jeg tror ikke det kun var antidepressivaen som gjorde meg s forandret, men den var nok med spille inn. Jeg var ogs i en ganske ustabil behandling, med mye psykologbytter, i tillegg til de hyppige innleggelsene.

N som jeg kun str p et medikament (stemningsstabiliserende mot bipolar lidelse) lever jeg et stabilt og godt liv. Jeg begynte finne tilbake til meg selv i 2011 da jeg fikk en dyktig behandler og fikk trappet ned p alle pillene.

De siste tre rene har jeg kun hatt 2-4 innleggelser per r, og varigheten forkortes litt etter litt. Jeg har kjpt meg leilighet, har samboer, jobber og holder foredrag. I tillegg kjenner jeg meg selv veldig godt og vet nr jeg m sette inn litt ekstra tiltak for holde meg p bena(se linker nederst i innlegget). I tillegg kan jeg snakke om fortiden min uten at det plager meg s veldig mye.

Jeg tror at et godt og stabilt behandlingsopplegg, sammen med jobb, stabilt bo og en organisert hverdag har like mye si som denne ene medisinen jeg tar.

Det er viktig for meg pressisere igjen at jeg ikke er imot antidepressiva som medikament, men en overforbruk og uten god nok oppflging. Jeg vet at mange har god effekt av antidepressiva og det er kjempefint at det kan vre til nytte, men overforbruken og det sterke kningen er det som skremmer meg.



I disse innleggene har jeg skrevet litt om mine tiltak for holde meg stabil.

" vre i balanse"

"Kriseplan for etter stressperioden" (her er det mange forslag)

" skape balanse"

Mitt debattinnlegg hos Aftenposten

Jeg fikk en foresprsel av Aftenposten tidligere idag om jeg nsket skrive noe mer til saken som vrt diskutert fra NRK, mandag. Den kan du lese og se ved TRYKKE HER.

Medisiner er et spennende og viktig tema, s jeg takket ja. N ligger teksten min p Aftenpostens nettside.

DU KAN LESE DEBATTINNLEGGET MITT VED TRYKKE HER(eller ved trykke p bildet under)

I morgen kan du lese kortversjonen i papirutgaven av Aftenposten. I tillegg skriver jeg litt om mine flelser og opplevelser rundt medisineringen her p bloggen i lpet av morgendagen.

Dette er bde spennende og skummelt!

Tanker om NRK-saken

I etterkant av publiseringen har jeg ftt blanede tilbakemeldinger, og jeg tror kanskje noen har misforsttt saken litt. Derfor nsker jeg forklare meg litt her.

(hvis du ikke har sett det, kan du g inn og se ved TRYKKE HER)



For det frste. Ordet "lykkepiller" blir brukt flere ganger. Det er et ganske misvisende ord for de som ikke vet s mye om antidepressiva. For medisinene har ikke den virkningen. De kan hjelpe deg komme over de tyngste dagene, men de gjr deg ikke 100% lykkelig.

Personlig er jeg ikke spesielt fan av ordet, men velger ikke henge meg s mye opp i det ettersom det antakelig er et virkemiddel fra journalistens side.


http://weheartit.com/Proud_Directioner_24

For det andre. Jeg sier atjegble mer deprimert av antidepressiva. Det behver ikke bety at det er slik for alle med Bipolar lidelse.

Jeg sier at jeg persoling ikke hadde noe god erfaring og effekt av det, men jeg vet at det er veldig mange der ute som har veldig god effekt av antidepressiva. Bde med depresjon og Bipolar lidelse.

Men mange med bipolar lidelse kan ogs oppleve en motsatt virkning med antidepressiva. At en fr hyppigere eller vrre episoder, slik som jeg gjorde. Det betyr ikke at det gjelder alle. Vi er s forskjellige som mennesker, og vi reagerer ulikt p medikamenter. Det viktigste er bli fulgt opp av lege eller psykiater gjennom hele forlpet.



Det som jeg er veldig opptatt av er den enkle bruken av medisiner. Det er s lett dra til legen med depresjon og f skrevet ut en resept og bli sendt hjem igjen. Jeg tror ikke man blir frisk av bare det. Antidepressiva og andre medisiner kan absolutt vre nyttig, men uten psykoterapi tror jeg ikke vi kan oppn en varig god effekt.

Det er bare s synd at det kun et et ftall av alle som tar slike medisiner som ogs gr til psykolog/psykiater.

Det skremmer meg veldig er at jeg hrer stadig om flere og flere som fr skrevet ut antidepressiva hos fastlegen, men som fr avslag p poliklinikken. De fleste blir jo deprimerte av ulike rsaker som trengs bearbeides. Antidepressiva gjr oss ikke friske, men mange blir friske med psykoterapi og en blanding av disse kan vre optimalt.

Hva mener du om medisinbruken i dagens samfunn?

Intervjuobjekt p NRK igr

Igr kom saken p NRK Dagsrevyen, som jeg har skrevet om i noen dager n, hvor jeg var med som intervjuobjekt. I tillegg kom det en artikkel ut p NRK.no like etter Dagsrevyen.



TV-innslaget kan du se ved TRYKKE HER(Det er hovedsaken, alts den aller frste i Dagsrevyen)

Eller bruke linken: http://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/NNFA19071414/14-07-2014

Artikkelen kan du lese ved TRYKKE HER

Eller bruke linken:http://www.nrk.no/norge/rekordmange-unge-gar-pa-lykkepiller-1.11831344

Beklager, falsk alarm

Da m jeg beklage at jeg fikk deg som ikke ser p nyheter til se p nyhetene p en lrdag kveld.

Jeg samlet hele temafesten for se meg selv p NRK Dagsrevyen igr (kleint nok!).

Hjertet mitt dunket i hundre og jeg tenkte bare at jeg helst ville se intervjuet helt alene hjemme, s jeg slapp se noen reaksjoner "live". Min bnn ble hrt, men jeg m beklage til alle som ble lurt sammen med meg igr.

Det er veldig mulig at det blir sendt idag istedet, kl. 19.00 (Ikke lenge til!!).

PS! Ikke se p rotet mitt p badet!

N blir vi tre

I morgen blir vi plutselig tre, og alt er klart til den lille valpen kommer i hus. Det blir utrolig spennende og vi gleder oss som barn p julaften!



Lenge siden jeg har kjent p skikkelig kiling i magen, men jeg har kjent mye av det den siste tiden.

Jeg kommer nok til legge ut litt bilder p Instagram og et innlegg her etterhvert, men jeg skal prve ikke spamme! Det er jo ikke sikkert alle er s hundeinteresserte som meg.

Men dere m f noen bilder n fra vi var p besk hos dem.













Snn, n skal jeg slutte. Men de er litt ste??

Nina Emilies blogg

27, Asker

Velkommen til bloggen min! Som 19ring fikk jeg diagnosen Bipolar lidelse som jeg jobber med lre meg leve med. Jeg nsker dele den reisen med dere. Oppturer, nedturer, innleggelser og tanker. Du er hjertelig velkommen til kommentere og stille sprsml til hva enn det mtte vre :) Dette er rlig og nakent, og jeg ber deg lese med respekt. //KONTAKT: tankekjor@gmail.com

Follow on Bloglovin
hits