Hvordan merker du at du er “deg selv”?
Jeg pleier å dele meg selv inn i 2 og kalle meg for syke-Nina og friske-Nina. Når jeg får en episode er det syke-Nina som har overtaket. Da sier jeg stort sett bare negative ting om meg og verden, som friske-Nina vet at bare er tull, men som hun ikke kan ta kontroll over. Syke-Nina er veldig sterk.
Når jeg er på vei ned i en depresjon eller på vei opp av en, krangler syke-Nina og friske-Nina veldig mye; “verden er et fint sted”, “nei, jeg hater verden”, “neida, du vil leve lenge i denne verden”, “nei, jeg vil grave meg ned og forsvinne i denne verden”…. Sånn krangler de om alt.
Med dette er det veldig lett å merke når jeg er meg selv. Da er jeg positiv og ønsker å komme langt i denne verden. Jeg har mot og håp og kan se fremover, noe syke-Nina absolutt ikke gjør! Det er godt å være friske-Nina. Fremtiden er veldig viktig for meg og det er som oftes fremtiden disse to krangler mest om. Når jeg er meg selv er jeg bare friske-Nina med håp, vilje og styrke. Det er jeg nå og det er veldig fint.
Opplever du mani og/eller depresjon hver eneste dag? Eller kan det gå en dag eller to uten at du opplever noen av disse “lidelsene”, om jeg kan kalle det det?
Nei, det går i perioder. Det kan gå måneder før jeg får en ny episode. Jeg har også opplevd å få en depresjon/mani igjen etter bare noen få uker.
Hvor lang tid kan det gå mellom svingningene du har, og pleier du å “forberede” deg på neste fall? Har du noen tips om hvordan man kan “dempe” fallet. Slik at det ikke kommer som et lyn fra klar himmel?
Det varierer alltid etter hvordan hverdagen min ser ut og hva jeg gjør. Er jeg veldig aktiv kan en ny episode komme fort, men som regel er jeg flink til å bygge meg sakte opp og ikke ta på meg for mye rett etter en episode.
Jeg liker ikke å tenke for mye på neste gang, men jeg lærer alltid noe nytt gjennom hver depresjon. Når jeg er innlagt pleier jeg alltid å snakke mye om hva som gikk galt denne gangen og hva jeg kunne gjort annerledes. Det er viktig å akseptere at det som har skjedd, har skjedd, men for meg er det viktig å vurdere hva jeg kan gjøre bedre neste gang. Lære av mine feil.
Et tips er å se tilbake på hvilke tidlige tegn som var der før episoden oppstod. Søvnmønster, matlyst, engasjement, likegyldighet, kjærlighet til venner og familie osv. Hvilke symptomer kan du ha merket før episoden tok skikkelig tak? Er det noe du kunne gjort med disse symptomene for å forhindre at episoden oppstod? Er det noe du ikke burde gjort? Dette er ting som blir tatt opp rundt mitt sykdomsbilde under hver innleggelse jeg har og har vært til stor hjelp for å forhindre senere innleggelser.
Jeg vet at det blir veldig mye “jeg” nå, men når det kommer til diagnoser så kan jeg kun snakke for meg selv. Psykiske lidelser er så individuelle at jeg lar meg ikke skrive så mye på generell basis. Jeg kan kun dele ut i fra egne erfaringer.
Tusen takk for at DU besøker bloggen min. Ha en fin kveld!!
