Foredrag på Høgskolen i Oslo og Akershus

God kveld i stua, kjære leser!

I går og i dag har jeg vært så heldig å få lov å dele mine erfaringer og tanker med studenter på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Det har vært utrolig gøy og jeg lærer mye av det selv også!

Spennende å få snakke for studenter som har møtt opp frivillig fordi de ønsker å høre pasient-perspektivet og som stiller interessante spørsmål.

 

 

Tusen takk for meg!

6 kommentarer

Maria

05.03.2013 kl.22:37

Wow, du inspirerer.. :)

Stig Mass Andersen

05.03.2013 kl.22:38

Hei!

Jeg har bare et spørsmål. I går skrev du om at du hadde vært innlagt i 3 uker, og i dag skriver du om at du har holdt foredrag for studenter. Hvordan er det du får det til? For min egen del da jeg var så syk at jeg ble innlagt hadde jeg aldri vært i stand til å holde foredrag nesten samtidig. Jeg måtte bygge meg sakte opp. Jeg har stor respekt for at du klarer det. Spør bare av ren nysgjerrighet og fordi jeg kanskje kan lære noe.

Kaisa Elise

06.03.2013 kl.09:25

så kjekt :)

Kaisa Elise

06.03.2013 kl.09:25

så kjekt :)

Nina Emilies blogg

06.03.2013 kl.09:39

Stig Mass Andersen: Hehe, godt spørsmål! Som sagt, så skal jeg skrive om innleggelsen snart. Jeg har hatt en dyp depresjon. For meg, når jeg er så lang nede, venter jeg alltid på et lyspunkt og når det lille (eller store) lyspunktet inntreffer tar det meg nå ganske kort tid før jeg blir ganske mye bedre. Jeg er fortsatt deprimert noen stunder, men motet og livsgleden er kommet tilbake på plass. Lyspunktet kom på søndag for en uke siden, så jeg har rukket å komme meg litt på bena, men som sagt, jeg skal skrive om det. Den siste uken har jeg vært innlagt for å ha det trygt noen ekstra dager før jeg skrives ut. Jeg har det også med å kaste meg ut i ting med begge bena når jeg er på vei opp igjen, noe som ofte er litt skummelt, men som oftest gir det meg mer glede og livsmotivasjon! Håper dette var litt svar? :)

Stig Mass Andersen

11.03.2013 kl.21:42

Takk for fint og utfyllende svar. Ut fra det du skriver så virker det som du er raskere til å klare utfordringer etter/under en innleggelse enn hva jeg har vært. Og folk er jo forskjellige, selv om mange har lett for å dra alle bipolare over en og samme kam:) For min del har det fulgt veldig mye angst med depresjonene. Det er nok angsten som var det største hinderet for meg for å kunne gjøre noe fornuftig da jeg var. Nå har jeg vært frisk så lenge at jeg har et stort håp om aldri å bli syk igjen. Vi får se. Men takk igjen for fint svar!

Skriv en ny kommentar

Nina Emilies blogg

25, Asker

Velkommen til bloggen min! Som 19åring fikk jeg diagnosen Bipolar lidelse som jeg jobber med å lære meg å leve med. Jeg ønsker å dele den reisen med dere. Oppturer, nedturer, innleggelser og tanker. Du er hjertelig velkommen til å kommentere og stille spørsmål til hva enn det måtte være :) Dette er ærlig og nakent, og jeg ber deg lese med respekt. //KONTAKT: tankekjor@gmail.com

Follow on Bloglovin
hits