I etterkant av publiseringen har jeg fått blanede tilbakemeldinger, og jeg tror kanskje noen har misforstått saken litt. Derfor ønsker jeg å forklare meg litt her.
(hvis du ikke har sett det, kan du gå inn og se ved å TRYKKE HER)
For det første. Ordet “lykkepiller” blir brukt flere ganger. Det er et ganske misvisende ord for de som ikke vet så mye om antidepressiva. For medisinene har ikke den virkningen. De kan hjelpe deg å komme over de tyngste dagene, men de gjør deg ikke 100% lykkelig.
Personlig er jeg ikke spesielt fan av ordet, men velger å ikke henge meg så mye opp i det ettersom det antakelig er et virkemiddel fra journalistens side.
http://weheartit.com/Proud_Directioner_24
For det andre. Jeg sier at jeg ble mer deprimert av antidepressiva. Det behøver ikke bety at det er slik for alle med Bipolar lidelse.
Jeg sier at jeg persoling ikke hadde noe god erfaring og effekt av det, men jeg vet at det er veldig mange der ute som har veldig god effekt av antidepressiva. Både med depresjon og Bipolar lidelse.
Men mange med bipolar lidelse kan også oppleve en motsatt virkning med antidepressiva. At en får hyppigere eller værre episoder, slik som jeg gjorde. Det betyr ikke at det gjelder alle. Vi er så forskjellige som mennesker, og vi reagerer ulikt på medikamenter. Det viktigste er å bli fulgt opp av lege eller psykiater gjennom hele forløpet.
Det som jeg er veldig opptatt av er den enkle bruken av medisiner. Det er så lett å dra til legen med depresjon og få skrevet ut en resept og bli sendt hjem igjen. Jeg tror ikke man blir frisk av bare det. Antidepressiva og andre medisiner kan absolutt være nyttig, men uten psykoterapi tror jeg ikke vi kan oppnå en varig god effekt.
Det er bare så synd at det kun et et fåtall av alle som tar slike medisiner som også går til psykolog/psykiater.
Det skremmer meg veldig er at jeg hører stadig om flere og flere som får skrevet ut antidepressiva hos fastlegen, men som får avslag på poliklinikken. De fleste blir jo deprimerte av ulike årsaker som trengs å bearbeides. Antidepressiva gjør oss ikke friske, men mange blir friske med psykoterapi og en blanding av disse kan være optimalt.
Hva mener du om medisinbruken i dagens samfunn?
I samfunnet generelt har jeg ikke så mye formening om. Men noen ganger synes jeg det kan være vanskelig å stå i debatten om antipsykotika fordi det er så sterke meninger om dette. Jeg bruker antipsykotika selv. Har opplevd at folk jeg respekterer komme med utsagn som; “Folk som bruker antipsykotika må være dumme”. Akkurat nå er jeg den beste versjonen av meg selv jeg noen gang har vært. På medisin. Likevel er medisinene mine noe jeg ofte tviler på er riktige pga det stadige fokuset på sosiale medier etc.
Jeg er bipolar og går på stemningsstabiliserende. Alt jeg har lest om medisinering av bipolar lidelse viser at antidepressiva ikke fungerer. For mange er det rett og slett feilmedisinering og det virker som at det var sånn for deg. Antakeligvis skyldes det feildiagnostisering.
Jeg respekterer at andre har andre meninger om medisinering generelt og syns at det å dope vekk alt som er vondt ikke er løsningen, men i noen tilfeller trenger man kanskje medisinering en periode for å klare å komme inn til de dype følelsene. Jeg går på medisiner fordi jeg har en kjemisk ubalanse i hjernen min og er bipolar pågrunn av genene mine. Sykdommen min sitter i hodet, men for meg (ikke for alle) er det forårsaket av en fysisk ting. Jeg kommer aldri til å bli “frisk”, men med medisiner er det verdt å leve.
Og Stig (som kanskje ikke kommer til å lese dette): hvis du er den beste versjonen av deg når du går på medisiner så er det rett og greit å gå på medisiner, i min mening. Alle som måtte kritisere det vil jeg si er litt mindre reflekterte enn de enn måtte tro at mennesker som går på antipsykotika er. Jeg unner ikke deg å være psykotisk og det å ha det vondt og vanskelig uten medisiner når man har det bedre med rett medisiner gjør ikke sterkere eller et mer “ekte”, bare til mer ulykkelige mennesker.
Ps. Dette er ikke ment som kritikk til deg Nina Emilie, det virker som om at du har et reflektert forhold til medisiner og det er viktig. Jeg syns saken på Dagsrevyen ikke nødvendigvis virket like reflektert, men de hadde sikkert ikke så god tid. Det er flott at du blogger og viser folk hvordan et bipolart menneske er i virkeligheten. Det er ikke alltid så enkelt å forstå for utenforstående
Marie: Hei Marie! Beklager at jeg ikke har svart deg før. Jeg er helt enig i det du skriver. Medisiner kan være til hjelp for mange. Jeg går på medisiner selv, men å ta 6 ulike medikamenter daglig tror jeg lager mer krøll enn det hjelper. Det er fint å høre at du har funnet det som hjelper for deg 🙂