Jeg fikk en forespørsel av Aftenposten tidligere idag om jeg ønsket å skrive noe mer til saken som vært diskutert fra NRK, mandag. Den kan du lese og se ved å TRYKKE HER.
Medisiner er et spennende og viktig tema, så jeg takket ja. Nå ligger teksten min på Aftenpostens nettside.
DU KAN LESE DEBATTINNLEGGET MITT VED Å TRYKKE HER (eller ved å trykke på bildet under)
I morgen kan du lese kortversjonen i papirutgaven av Aftenposten. I tillegg skriver jeg litt om mine følelser og opplevelser rundt medisineringen her på bloggen i løpet av morgendagen.
Dette er både spennende og skummelt!
6 kommentarer
Bra jobbet!
Veldig bra artikkel !
Men er det en grunn til at du ikke har tatt med navnene på de forskjellige medisinene du fikk?
For meg (å sikkert mange andre) som har vært i samme situasjon, hadde det vært veldig interessant å vite.
Takk for bra arbeid 🙂
D
Dag: Tusen takk, Dag. Jeg forstår at det kan være interessant, men jeg mener at til denne saken er det irrelevant. Vi reagerer så utrolig forskjellig på medisiner og jeg ønsker ikke å advare noen fra noen konkrete typer. Hovedpoenget mitt er mer at for mye av det gode kan bli for mye. Allikevel kan noen ha veldig god effekt av det jeg har prøvd ut. Derfor ønsker jeg ikke nevne navn. Takk allikevel for at du stiller spørsmål!
Jeg samler på forskning om psykologi som ikke har med piller å gjøre. Nokså usystematisk, men det begynner å bli endel. Her er en bra forklaring noen andre har skrevet om hvordan magen påvirker oss http://www.hjernefabrikken.no/hvorfor-maten-pavirker-humor-og-atferd/
og på bloggen min kan du finne forskning på psykiatri hvis du klikker på “helse”. Også forenignen NPIF har endel forskning på gluten, melk og psykiatri.
Verdt å se på! Kanskje du kan greie å kutte den siste pilla?
Jeg har lest, men ingen pasienter er like. Å få til en sammenhengende god behandling hadde kanskje vært det beste, at man kunne behlde behandler selv om man fltytet over kommunegrensen.
Kjenner meg litt igjen etter en innleggelse og blitt dyttet på masse forskjellige medisiner.
Fikk også ECT når jeg var lagt inn. (Elektrosjokk “terapi”)
Gikk opp masse i vekt og fikk ingen å prate med. Var kun som et hotell opphold med gratis dop. Når jeg ble lagt inn så var det fordi jeg var suicidal, men de gav meg medisiner som forsterket disse følelsene. Heldigvis var jeg låst inne uten skolisser og andre ting som kunne skade meg.
Jeg slapp ut til slutt. Og forstod selv at medisinene gjorde meg alt for flat, så jeg seponerte de selv. Det var ikke enkelt for jeg fikk kraftige abstinenser. Men det gikk til slutt.
Var heldig og kom i kontakt med en psykiater som sendte meg til undersøkelse hos nevrologisk avdeling. Der gikk jeg inn og ut i over et halvt år. Masse forskjellige undersøkelser og endelig fikk jeg en diagnose. Tilbakevendende depresjon og bipolar 2. Eller de mente det var den første og psykiateren satte bipolar diagnosen på meg før jeg var hos dem, eller han tippet.
Jeg mener han hadde rett, for jeg kan være hyper aktiv i perioder. For så å gå i kjelleren. Jeg har prøvd de fleste medisiner som er for bipolare men det fungerte ikke så bra på meg. Det ble for mange bivirkninger til at jeg orket å gå på de.
Så nå har jeg gått 4 år uten medisiner og det går bra. Tar en dag av gangen.
Lykke til videre og jeg synes du var tøff som stod fram! 🙂
Klem