For the world to see... This is my family

God formiddag, solbrune mennesker!

Jeg har ftt et par sprsml om jeg kan skrive litt om familien og det gjr jeg mer enn gjerne. Advarer om klissete innlegg.

Hvordan er forholdet ditt med familien din?

Forholdet mitt til familien er veldig varierende. Jeg er veldig knyttet til pappa. Det gr sjelden en uke uten at jeg prater med han minst en gang. Nr jeg er innlagt ringer han eller er p besk hver eneste dag. Han stiller alltid opp for meg. Det har han alltid gjort, men det s jeg ikke fr jeg ble 18-19 r. Fr det var han bare "irriterende" fordi han brydde seg og satt grenser for meg. N er han den som alltid str ved min side gjennom vanskelige valg og avgjrelser, selvom vi ikke alltid blir helt enig... Han leser meg som en pen bok. En periode kunne han se p meg og si "har du glemt ta medisiner idag?" og ganske riktig hadde jeg det! Han ser nr det gr oppover, og nr det gr nedover.

Fra jeg var 9 og gikk til min frste psykolog var valget mitt om jeg ville involvere foreldrene mine eller ikke. Jeg valgte ikke si noe til dem, og holde alt mellom meg og psykologen. Det gjorde det veldig vanskelig for pappa forst meg, og vite hva han kunne hjelpe til med. Da jeg ble innlagt frste gang i 2008 overtalte behandleren min meg til vre pen til foreldrene mine og vi hadde vr aller frste familiesamtale som var veldig tff. Etter den dagen har pappa vrt involvert hver eneste gang jeg har vrt innlagt og ftt god informasjon om meg og min diagnose. Dette har gjort det hele mye lettere takle hele situsjonen. Jeg tror aldri jeg hadde klart meg uten han.


S har jeg veldig god kontakt med farmor. Hun har, gjennom rene, blitt en av mine nrmeste som jeg forteller alt til. Hun passer alltid litt ekstra p meg og vi snakker sammen opp til flere ganger i uken og mtes s ofte vi kan. Hun er kul og hipp og en god samtalepartner. Vi er enig i mye og det er godt kunne snakke ut til henne. Det er alltid hun og pappa jeg ringer til hvis det er noe. Farfar er ogs i familiebildet mitt.


Mamma har jeg ganske sporadisk kontakt med. Jeg har ogs en sster p 17 r som jeg er veldig, veldig glad i, som jeg ofte passer litt ekstra p (til hennes irritasjon). Hun er vakker og god og vi har veldig lik (drlig) humor... Vi er like p mange omrder, egentlig.


S har jeg en stemor, som har blitt en ekstramamma for meg og to stesstre. P morsiden har jeg onkler, tanter og morfar som jeg mter av og til.


Kan du fortelle litt p bloggen om deg selv utenom diagnosen?

Tja, meg selv.. Det er ofte vanskelig finne meg selv midt oppi diagnoser og sykdom og medisiner. Det hender allikevel at jeg fler meg som meg selv. Da er jeg utadvent, skravlete, litt morsom og har god selvtillitt (men ikke for god, da er jeg manisk!). Jeg er aldri redd for si hva jeg mener og er alltid rlig. Lgner har jeg vokst ifra, heldigvis (det stoppet i fjortizzalderen) og n kan jeg ikke fordra lgner, selvom det bare er en hvit en. Nr jeg sminker meg, retter ut hret og skifter ut av joggedressen trives jeg med mitt eget speilbilde. Allikevel vil jeg ikke kalle meg forfengelig, for jeg gr gjerne sminkels i joggedressen foran hvem som helst og elsker det, men det er alltid en god flelse stelle meg litt. Jeg har et stort hr med masse krller som jeg hater, til alles fortvilelse, men det kan jeg lite for. Det er snn i veien... Derfor gr jeg alltid med topp p hodet hvis jeg ikke har rettet ut hret. N tror jeg at jeg har sporet av veldig og velger avslutte her. Jeg hper du fikk litt svar p sprsmlet ditt?






Synd at sola ikke ville titte frem idag, men den positive siden ved det er at jeg fikk skrevet litt til dere OG jeg skal gjre litt husarbeid n. Det er alltid noe positivt ved det meste har jeg funnet ut.

Ha en superfin frimandag videre

(Lik gjerne bloggen p facebook ogs ved trykke p bildet over.)

n kommentar

mie

28.05.2012 kl.18:58

Pappan din er en bra mann Ninor :-) Og du er fin i joggis og dtt p hodet!

Skriv en ny kommentar

Nina Emilies blogg

25, Asker

Velkommen til bloggen min! Som 19ring fikk jeg diagnosen Bipolar lidelse som jeg jobber med lre meg leve med. Jeg nsker dele den reisen med dere. Oppturer, nedturer, innleggelser og tanker. Du er hjertelig velkommen til kommentere og stille sprsml til hva enn det mtte vre :) Dette er rlig og nakent, og jeg ber deg lese med respekt. //KONTAKT: tankekjor@gmail.com

Follow on Bloglovin
hits