Panikkangst

Mange av dere har etterlyst flere innlegg om angst. Det finnes veldig mange ulike angstyper. Nå skal dere få et om panikkangst.

Jeg har nylig hatt tre ganske krevende panikkangstanfall. Det er mye lettere å skrive om det etter å ha opplevd det selv.

Dette er ikke første gangen jeg har hatt det, men det er noen år siden sist.

 

(Jeg beklager på forhånd “depressive” bilder. Jeg synes de er fine og passene)


//blingme.tumblr.com
 

Hva er panikkangst?

Panikkangst er en angsttype som arter seg i form av panikk. Kroppen varsler fare. Personen som opplever det kan føle seg kvelt, har vansker med å puste (hyperventilering er vanlig, men også motsatt) og mister kontrollen. Selv føler jeg at jeg blir dratt ut av meg selv og har null kontroll over hva som skjer. En kan bli redd for konkrete ting, særlig hvis en har opplevd traumatiske hendelser, men det behøver ikke være noe konkret.

Angstanfallene kommer som regel veldig plutselig. Selv kan jeg gå og kjenne på en kribling i kroppen som er en startfase, men ikke alle anfall varsles av kroppen på forhånd. Jeg øver meg på å “distrahere”angstanfallene når jeg kjenner den kriblingen. Dette i form av pusteteknikker.


//http://weheartit.com/entry/46676846/via/s0dergren
 

Det første anfallet kom på nyttårsaften. De to neste kom 2. nyttårsdag. Et på kvelden og et hvor jeg våknet midt i et anfall midt på natten. Jeg drømte at jeg ble kvelt og våknet etterhvert. Selvom jeg var våken fortsatte anfallet.

I mitt tilfelle er det et tegn på at kroppen er sliten. Depresjon kan også være en årsak til anfallene, men det behøver heller ikke være noen konkret grunn.


//http://weheartit.com/entry/35862209/via/esraakhaled
 

Vi kan oppleve panikkangst en gang i løpet av livet, men også flere ganger. Får du flere anfall over en kortere periode, er det lettere at det kommer hyppigere. Det viktigste du da kan gjøre er å forebygge. For min del samarbeider jeg tett med samboeren min om anfallene. Vi har lagt en slagplan som vi utfører dersom jeg skulle få et anfall.

//http-//weheartit.com/entry/48063848/via/melanie_fleisch

//http-//weheartit.com/entry/40791907

Forebygg anfallene

Det du selv kan gjøre for å forebygge nye anfall er å ha en stabil døgnrytme, hvile nok og spise gjevlig.

Det er lurt å øve deg på pusteteknikker så enkelt som å øve på å puste. Det kan også hjelpe å lære deg en avspenningsøvelse som du kan utføre dersom du kjenner på forhånd at angsten kommer snikende. Hvis du får det til, kan avspenning også stoppe anfall, men ettersom en ofte føler at en mister kontrollen kan det være vanskelig å sette i gang en avspenningsøvelse midt i et anfall.

Les om avspenning litt nedover i DETTE innlegget.

Unngå alkohol 

Opplever du at det går utover hverdagen din må du oppsøke hjelp. Du kan starte med å gå til fastlegen. Han/hun kan henvise deg til psykolog dersom det er nødvendig, men dette er noe dere drøfter sammen. Dersom det er veldig ille kan medisiner være til hjelp.


//http-//weheartit.com/entry/48458874/via/zemuoge
 

Få tilbake kontrollen med pusten

Det er to anbefalte sittestillinger i et anfall. Mange vil helst ligge sammenkrøllet, men det er ikke så lurt. Da sperrer du luftveiene og anfallet kan bli værre.

1. Sitt ytterst på en stol og len deg bakover med armene rett ned og hodet litt opp. I denne sittestillingen får du frie luftveier. Det kan være veldig ubehagelig, men det er det lureste for å få igjen pusten.

2. Sitt lengre inn på stolen og len hodet mellom bena. Det kan hjelpe med å samle deg og få tilbake kontrollen. Luftveiene er ikke like frie, men det er individuelt hva som fungerer best.

Det kan være nyttig å prøve ut sittestillingene på forhånd. Hva passer deg best?


//http://cdidriksen.femelle.no
 

Opplys dine pårørende i forkant og fortell dem hvordan de kan bidra 

Det ene som kan hjelpe er at noen stryker deg langs ryggraden med håndflaten. Faste, litt “harde” stryk. Dette stimulerer “rolige” punkter i kroppen.

Få noen til å stryke deg i håret dersom du liker det. De som synes dette er behagelig til vanlig kan få god hjelp av det.

Dersom du til vanlig har steder på kroppen du hater at noen tar på bør du gjøre dine pårørende oppmerksom på dette på forhånd.

Få den som er hos deg til å puste høyt og rolig slik at du kan prøve å puste i takt med den andre.

Det kan også hjelpe at den pårørende snakker rolig til deg. Selvom du kanskje ikke hører etter i starten kan det hjelpe kroppen til lettere å få kontrollen tilbake etterhvert. Snakk om hva som helst. Gjerne ramse opp hva dere har gjort idag eller noe annet som du kan kjenne igjen. Den pårørende kan gjerne stille spørsmål underveis og la deg prøve å svare litt. Da distraherer du angsten.

Mange synes også det er nyttig å sette seg på do. Der kan du sitte godt og trygt i begge sittestillingene, som er nevnt over. Lyset og varmen kan også hjelpe deg til å få tilbake kontrollen raskere.

Hvis du opplever anfall om kvelden/natten anbefaler jeg å bruke to dyner eller legge noen puter/tepper oppå dyna. Dette kan hjelpe kroppen til å holde seg tung og avslappet. Det finnes også noe som heter kuledyne som du får kjøpt som gir en beroligende effekt. Er du veldig plaget med anfallene kan du også søke til hjelpemiddelsentralen om å få en slik dyne.

Vær åpen og ærlig. Prøv å finne noen tiltak sammen som kan hjelpe.

 

Hovedpoenget er: Ta tilbake pusten og kontrollen på best mulig måte FOR DEG. Har du andre måter å få til det på, som jeg ikke har nevnt, så er det veldig bra.

 

Det er viktig å samarbeide med pårørende. Kommunikasjon er gull verdt i slike situasjoner og kan hjelpe deg til å bli kvitt plagene raskere.


Jeg blir veldig glad om du vil like siden min på Facebook. TRYKK HER for å komme til siden.

16 kommentarer
    1. Tusen takk for at du deler 🙂
      Godt å lese for dem som sliter , jeg har selv i mange år slitt med denne panikkangsten .. og det er flott det du skriver her – og det hjelper – jeg vet !!
      En annen ting som jeg fikk lære, som jeg har brukt mye er : begynn og tell .. telle fra en til ni 🙂 Et panikkangsfall varer ikke lenger enn 9 sekunder fra det starter til det når toppen … (det føles mye lenger ) .. men har du noen sammen med deg .. når du er kommet deg såpass at du lytter .. beynn og tell .. tenk da at på ni sekunder er du nådd toppen og anfallet begynner på returen … da blir man starks ikke “så redd” …. Takk for en fantastisk blogg om noe som blir alt for lite snakket om enda så mage sliter … ♥♥♥

    2. du skriver ufattelig mye bra. I alle innleggene dine.. Treffer meg mitt i hjertet.. Kjenner meg igjen i alt..

    3. Hei! Så fin du er som bare gir av deg selv slik! Jeg har selv slitt med panikkanfall siden mars i år, og synes det er veldig tøft akkurat nå. Det jeg finner mest hjelp i er faktisk å lese om andre som har opplevd akkurat det jeg selv opplever. Vi er tydeligvis flere som må kjempe imot det samme! Du er et stort forbilde. Ønsker deg gode dager! Og takk for gode råd.. tar de med meg 🙂

    4. Har selv opplevd mange episoder med panikkangst og d føles ut som jeg føler jeg skal dø. Er så vemmeligt. Og ikke alle rundt som forstår. det er ubehageligt men går heldigvis over, Men man vet aldri når neste kommer. For meg så hjelper det ikke å si nei ikke få et nytt nå. Da for jeg. Det som funker er å la ting gå som d går og for jeg anfall så for jeg og straffer ikke meg selv for d. D er godt å lese at vi er mange i samme båt. Fin blogg forresten ; -)

    5. Tusen takk for at du kommenterer. Det er alltid like stas ❤lærte mye har nettopp fått det etter flere år med stress og kav,forferdelig følelse har begynt med antidepresiva tar en stund før det virker og nå sliter jeg veldig inntil medisinen virker klem

    6. Tusen takk for at du kommenterer. Det er alltid like stas ❤
      Kjempe fin blogg, kjenner meg godt igjen med angsten og tegn på depresjon. Stå på vidare, Nina Emilie!

    7. Har panikkangst, går på medisiner og driver med terapi. Skal egentlig på skolen nå, men jeg sitter her å skjelver og hyperventilerer. Aner ikke hva jeg skal gjøre, hjelp.

    8. Anonym: Hei Anonym! Beklager at jeg ikke har svart deg før. Jeg er ikke daglig inne på bloggen. Så fint at du går i terapi. Jeg håper du tar opp med terapeuten disse tingene du beskriver og at du får god hjelp. Håper også du fikk noen gode tips via dette blogginnlegget. Ønsker deg lykke til på veien! Stor klem

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg