Om å oppleve mestring

For en stund siden hadde jeg en spørsmålsrunde her på bloggen og fikk et langt og spennende spørsmål som jeg tenkte jeg kunne svare skikkelig på.

Hei! Jeg er ei jente på 24 år. Jeg sliter en del med angst i forhold til jobb/skole situasjon.. Vært deppa ganske lenge og fått litt hjelp av psykolog, men følte ikke det hjalp så mye. Fikk høre at jeg trengte mestringsfølelse siden jeg ikke hadde noe av det i livet mitt og ikke har hatt det på flere år.. men jeg klarer allikevel ikke å forandre de tingene jeg gjør i livet. Skulker skole / jobb.. eller andre avtaler som jeg lager. Redd for hvordan jeg skal klare å fungere i arbeidslivet.. :/ Har du noen gang følt det på samme måte?


http://en.paperblog.com/let-the-sunshine-in-360695/

Hei til deg og :)

Først og fremst vil jeg pressisere at jeg ikke er psykolog og kan kun uttale meg ut i fra egne opplevelser, erfaringer og tanker.

Det jeg skriver kan være rett for noen og kanskje ikke fungere like bra for andre. Jeg anbefaler alltid å oppsøke hjelp dersom plagene er så store at de påvirker deg i hverdagen.

 

En av tingene som er viktig for meg i mitt liv er akkurat det du beskriver; å oppleve mestring og spørsmålet ditt vekker mange ulike tanker hos meg.

I deprimerte perioder finner jeg lite av det og trenger ofte hjelp fra mine pårørende til å se at jeg faktisk mestrer noe. Da handler det altså om at jeg ikke selv ser at jeg mestrer noe som helst.

I første omgang vil jeg anbefale deg å finne bittesmå mestringsøvelser. Kanskje er det en stor nok utfordring for deg å gå i butikken? Eller å møte en venninne i 10 minutter? Det er mange ting vi mennesker tar forgitt, men som ikke egentlig er det. Bare det å stå opp av senga kan være mestring for mange. Det handler (for meg) om å se de små tingene.


//weheartit.com/entry/67148412/via/i0

Finn ut om det er noe du er redd for, som gjør at du ikke utfører avtalene dine. Er det noe som står i veien som må jobbes med først? Kanskje angsten gjør at du skulker og dermed ikke mestrer oppgaven? Da ville jeg i første omgang jobbet med å minske angsten. Dersom angsten blir mindre, kan det bli lettere for deg å utføre gitte oppgaver.

Les mer om angst HER og HER og om panikkangst HER.

Som nevnt, i depresjon er det vanskelig å se mestringen og kanskje forhindrer den deg i å mestre skole/jobb? Det kan være at depresjonen og angsten sammen står i veien for din mestring, uten at jeg kan uttale meg om at det er 100% riktig for deg.


// www.blingme.tumblr.com

 

Mestring og selvfølelse går hånd i hånd. Hvis jeg har lav selvfølelse opplever jeg ikke mestringsfølelsen der jeg burde, fordi den lave selvfølelsen/dårlige selvtilliten står i veien. Når selvfølelsen er på plass er det lettere å se hva jeg faktisk mestrer.

Jeg bruker mange ulike skjemaer og oppgaver i min behandling og jeg kom på en som kanskje kan passe til dette temaet. SMART-modellen. Den gir deg hjelp til å få målene/mestringsoppgavene så konkrete som mulig. Kanskje den kan hjelpe deg?

 

Sett deg gjerne små mål. Bruk gjerne SMART-modellen:

S pesifikt (Gjør målet så konkret som mulig)

M ålbart (ikke for stort)

A ttraktivt (noe du virkelig VIL oppnå)

R ealistisk (Vær ærlig mot deg selv)

T idsbestemt (helst ikke alt for langt frem i tid)

Dersom du følger denne modellen og det ikke går så bra har du kanskje satt deg et for stort eller for ukonkret mål. Prøv igjen. Mer konkret og mindre mål denne gangen.



 

Du skriver også at du har gått til psykolog og at du ikke opplevde det som veldig til hjelp. Visste du at du enkelt kan bytte psykolog? Les mer om det HER.

Til slutt vil jeg tipse om en bok av Mia Törnblom som heter Selvfølelse NÅ! Jeg har selv lest den flere ganger og finner mye hjelp til akkurat dette temaet.

Lykke til :)

 

Tips fra leser:

Tenkte bare jeg skulle legge til noe. Jeg måtte jobbe med noe min psykiater kalte "Flink gutt-syndromet". Jeg la alltid for mye press på meg. Da er det viktig å ikke la det å skulle få mestringsfølelse bli noe du føler du må være flink til. En ide kan være å la noe du allerede liker å gjøre få større plass. Om det så er strikking, tegning eller noe helt annet. Og da fokusere på opplevelsen mer enn om det er fint eller ikke i begynnelsen. Om du har lett for å bryte avtaler med venner kan det være en ide å avtale å gjøre nettopp den tingen du selv er trygg på og liker. Dette er bare et tips, men kan være at det kan fungere.

5 kommentarer

Kaisa Elise

12.08.2013 kl.22:48

så bra skreve! kjæresten min har angst faktisk :p

Jenta

13.08.2013 kl.10:45

Takk for svar! :) Enig i mye av det du skriver, jeg er i gang med å finne en ny psykolog og prate med, for jeg vet at jeg trenger det. Skal teste den SMART modellen helt klart, og se hvordan det går.

ha en fin dag:)

Stig Mass Andersen

13.08.2013 kl.21:33

Som alltid veldig godt skrevet Nina. Tenkte bare jeg skulle tillegge noe. Jeg måtte jobbe med noe min psykiater da kalte "Flink gutt-syndromet". Jeg la alltid for mye press på meg. Da er det viktig å ikke la det å skulle få mestringsfølelse bli noe du føler du må være flink til. En ide kan være å la noe du allerede liker å gjøre få større plass. Om det så er strikking, tegning eller noe helt annet. Og da fokusere på opplevelsen mer enn om det er fint eller ikke i begynnelsen. Om du har lett for å bryte avtaler med venner kan det være en ide å avtale å gjøre nettopp den tingen du selv er trygg på og liker. Dette er bare et tips, men kan være at det kan fungere.

Nina Emilies blogg

13.08.2013 kl.21:41

Stig Mass Andersen: Viktig! Dette måtte deles. Sjekk nederste del av det samme blogginnlegget nå. Håper det var greit? ;)

Silje Iren

13.08.2013 kl.23:06

Du svarer godt på spørsmålet, Nina Emilie.

Til deg som leser: Vil legge til boka "Stressmestrer" av Anbjørg Sætre Håtun som har vært til god hjelp for meg. Den er lett å forstå og det er oppgaver du kan gjøre i den, så kanskje du lærer mer av problematikken din ved å tenke og reflektere over de spørsmålene som stilles i boka.

Skriv en ny kommentar

Nina Emilies blogg

25, Asker

Velkommen til bloggen min! Som 19åring fikk jeg diagnosen Bipolar lidelse som jeg jobber med å lære meg å leve med. Jeg ønsker å dele den reisen med dere. Oppturer, nedturer, innleggelser og tanker. Du er hjertelig velkommen til å kommentere og stille spørsmål til hva enn det måtte være :) Dette er ærlig og nakent, og jeg ber deg lese med respekt. //KONTAKT: tankekjor@gmail.com

Follow on Bloglovin
hits