Ikke ansett meg, jeg er bipolar

Hei! Håper alle har hatt en fin helg? Det har hvertfall jeg. Ingenting er som jentekvelder som varer til 05.30 om natten.

//Privat

 

Jeg tenkte å skrive litt til dere om det å søke jobb og ha en diagnose på papiret. Det kan skape en del problemer og i mine øyne mange dilemmaer.

Dette har jeg skrevet litt om før. Dere kan lese de tidligere innleggene om jobb HER og HER.

 

 //google.com

Jeg hadde en jobbsøkeperiode for et par år tilbake hvor jeg var veldig opptatt av å være ærlig når det kom til jobb og diagnose. Jeg ønsket å være ærlig fra første stund slik at jeg kunne etablere et åpent jobbforhold til min sjef og mine kolleger. Det gikk fryktelig dårlig.

I søknadene skrev jeg ingenting, men på jobbintervjuet fortalte jeg at jeg hadde bipolar lidelse. Jeg argumenterte veldig for å få jobben allikevel, med gode arhumenter, men hadde allerede mistet intervjueren. Jeg var plutselig blitt usynlig, uansett hvor interessant jeg var tidligere i intervjuet. Jeg var på over 30 jobbintervjuer og fikk ikke en eneste jobb!

Selvfølgelig var det umotiverende. Derfor ga jeg opp.

Etter en stund endret jeg syn på det, og ønsket ikke lenger å opplyse om diagnosen. Det er ikke rellevant for hvem jeg er og hva jeg kan få til. Jeg ville bli ansatt for den jeg var. For jeg vet at jeg er en god arbeidskraft.

Da jeg startet min neste søkeprosess sa jeg ingenting om diagnosen på jobbintervjuet. Etter mitt første jobbintervju fikk jeg jobben. I tillegg fikk jeg jobb nr. 2 direkte over et kort telefonintervju. Plutselig kunne jeg velge.

//weheartit.com
 

Dette sier mye om fordommene mennesker har til psykisk syke. Jeg tror også at mange psykisk syke sliter med å yte 100% i jobben sin 100% av tiden og mange blir sykemeldte fra jobb. I tillegg jobber nok mange mer enn de egentlig orker. Dette gir “etterkommere” et dårlig rykte.

Alle sjefer drar alle over en kam. Kan de ikke høre hva hver enkelt har å si? Hvorfor er vi annerledes enn andre? VI ER IKKE DET.

//weheartit.com

Jeg ønsker å være en som kan gi psykisk syke et godt rykte når det kommer til arbeidsinnsats. Jeg ønsker at min sjef skal kunne ansette andre psykisk syke med god tro og håp om at personen kan gjøre en like god jobb som en hvem som helst annen person. For det kan vi!

Derfor prøver jeg å yte max på jobb og viser god arbeidsinnsats før jeg forteller om diagnosen. Det kan gå mange måneder før jeg sier noe. Det viktigste er at jeg sier det etter at sjefen har sett at jeg gjør en god jobb. Da er det for sent å dømme.

Jeg erfarte at da jeg etter en stund fortalte at jeg hadde bipolar lidelse ble sjefen min overrasket, men glad for at jeg var ærlig og han var veldig samarbeidsvillig.

//weheartit.com

 

Det er viktig å nevne at jeg ikke kan jobbe 100%. Da blir jeg også sykemeldt. Jeg har funnet ut at ca. 50% passer for meg. Det er den jobbprosenten jeg kan yte samtidig som jeg holder meg på bena.

Det lønner seg alltid å teste ut hvor stor arbeidsevne en klarer med sykdom, og holde seg på et nivå som passer, slik at en ikke må sykemeldes i rykk og napp. Jeg håper vi kan jobbe sammen for at alle sjefer kan få et annet bilde av psykisk syke. Vi må vise hva vi er god for. For vi er så mye mer enn en diagnose!

11 kommentarer
    1. Stå på! Ikke lett på jobbmarkedet viss du skal være ærlig nei! 🙂 Det har jeg erfart og! De vil heller at man skal komme og levere sykemeldinger hver gang enn å vite sannheten..
      Stå på Nina! 🙂 Du er flink!

    2. Jeg er i 100% arbeid og har nettop blitt diagnostisert bi-polar. Jeg er i en depressiv periode og trenger tid for a hente meg inn igjen. Jeg har alltid klart a komme gjennom disse periodene for, men denne gangen sliter jeg veldig. Jeg er ikke klar for a fortelle noen hvorfor jeg er sykemeldt (hvis legen bestemmer at jeg trenger det). Pa jobben alle snakker apent om hvorfor de er syk. Det vil virke rart hvis jeg ikke si noe. Har du noen tips om hva jeg kan si til kollegene mine? Trening hjelper meg veldig i disse periodene, og hvis jeg sier jeg har rygg smerte blir kolleger som ser meg pa treningsstudioet selvfølgelig sint! Jeg er ekstremt lei meg og aner ikke hva jeg skal gjore.

    3. Hei!
      Jeg har informert jobben om min bipolare diagnose. Regner med at det skal gå bra!
      Tusen takk for at du kommenterer. Det er alltid like stas ❤

    4. hva slags yrke har du? Jeg er bekymret for framtiden. Hva slags jobb jeg skal få. Mange rutinerte jobber er 100%…

    5. Anonym: Jeg har jobbet en del i klesbutikk og barnehage. Nå jobber jeg i Veste Viken HF med kurs for andre med Bipolar Lidelse, utvikler ungdomsprogram om psykisk helse og mye annet. I tillegg holder jeg foredrag både for ungdom og fagfolk. Veldig spennende! 🙂

    6. Anonym: Jeg skal skrive et innlegg om meg og arbeid etterhvert. Du kan jobbe både 20 og 50% og være like rutinert. Det handler mest om å mestre arbeidshverdagen, ikke nødvendigvis om stillingsprosent 😉

    7. Dette var veldig interessant informasjon og et veldig viktig tema:
      1) Åpenhet eller ikke åpenhet rundt sykdommen i søknadsprosessen.
      2) Stillings prosent er nok veldig viktig ikke binde seg for høyt, men kanskje ha en opsjon på å jobbe mer, med mindre man er så vandt til jobben og sykdommen at man kan jobbe fast 100%.
      Arbeid/ “en jobb å gå til” kan nok gi en stor helsegevinst for de fleste inkl.: faglig, sosialt og selvbildet. (Spesielt hvis man ikke bor sammen med barn eller større familie.)
      Lykke til for alle mht sykdoms-mestring og lykke til videre til Nina E og hennes Blogg, jobb-er og engasjementer. 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg