Denne tatoveringen likte jeg veldig godt og den passer meg veldig bra. Den kan minne meg på at jeg fortsatt er i live og at jeg er glad for det. Det er ikke alltid like lett å huske på hvor fint livet er når jeg er deprimert!
Det er en god morgen. Helgen har vært veldig fin. Jeg har jobbet med positiviteten og stort sett holdt meg hjemme. Det har vært godt å ta skikkelig helg og ikke stresse md noen ting! Todo-listen er lang, så det var godt med et avbrekk. Nå er jeg veldig klar for ny uke. Håper på en liten treningsøkt og mange gode blogginnlegg til dere.
Treningen har dabbet litt av igjen i det siste. Det har rett og slett blitt litt for mye annet. Jeg har store planer om å komme i gang igjen med en gang jeg vet hvorden hverdagen blir. Faktisk så er jeg gira på å trene. Nå er jeg klar for å få ting på stell.
Det er rart med det der. Det første jeg dropper når jeg blir deprimert er trening og det siste som kommer på plass igjen er trening, men jeg er 100% klar over hvor viktig det er for meg med litt fysisk aktivitet i hverdagen. Jeg har det så mye bedre med meg selv hvis jeg får til litt bevegelse gjevnlig. Det er helt avgjørende, så nå må jeg bare ta meg sammen og komme meg opp av senga om morgnen!!
Dagen idag har vært veldig bra. Det er vanskelig, men fint å jobbe med positiviteten. Jeg kjenner det gjør meg godt. Har også funnet frem en tom notatbok og har planer om å skrive ned depositive tingene med hver dag. Det blir bra!
Jeg har et mål om å bli et mer positivt menneske. I går kveld skrev jeg om aha-opplevelsen min, som du kan lese HER.
Idag har vært min første dag som positiv og det har gått overraskende bra. Jeg har oversett små negativiteter og fremhevet de positive hendelsene dagen har levert meg. Her er noen av dem: At pappa var taxi for meg når min egen bil er ødelagt, at intervjuet gikk fint (dere får vite mer om det senere), at møtet på jobben gikk bra, det har regnet (negativt) – men det har gitt håret mitt en fresh look, at vi har sett en bra film og laget god mat. Det beste med dagen var nok at jeg dro opp rullgardina kl. 19.15 og oppdaget at det fortsatt var lyst. Det gjør virkelig noe med kroppen!
Det er kjempedeilig å være positiv. Vi får se når jeg møter min “normale” motgang om det blir like lett som det har vært idag. Det gleder jeg meg til!
I tillegg til dette har jeg funnet en kjempe fin blogg som legger ut små ting å være glad for i hverdagen. Den bloggen kan du sjekke ut HER. Den har jeg fått “HANG UP” på, så jeg er godt i gang med å lese alle 670 små tingene å sette pris på i hverdagen. Les om mine “Hangups” HER.
Her kommer et eksempel: I går oppdaget vi at vi har fått sopp bak senga. Hodet mitt begynte å jobbe med en gang. Alt som måtte gjøres og ordnes tilknyttet til soppen. Kaste ut senga, forsikring, ny seng, fjerne soppen, tiltak for å fjerne den helt, blir vi syke, evnt. behandling, har det spredd seg, stoppe spredning osv.
Alt dette og mye mer fløy igjennom hodet mitt, rundt og rundt og lagde et totalt kaos. Jeg fikk erfare at det går an å ta en ting av gangen: Melde fra til huseier, fjerne soppen, vaske senga, legge oss. Resten må vi ta som det kommer. Det tenker jeg nå, men i momentet ble det fult kaos i hodet mitt.
Her klarte jeg å krisemaksimere OG ta alt på en gang – på samme tid. Sånne situasjoner er jeg i stadig vekk. Det sliter ut et hvilket som helst menneske.
Det er veldig mange småting jeg må få orden på i livet mitt før jeg klarer å fokusere 100% på å bli bedre fra depresjonen. Det dukker stadig opp nye småting. Noe av det kunne jeg nok klart meg uten, men så tenker jeg at; det er så lite, jeg kan vel gjøre det her.
Jeg må lære meg å skille ut det som er viktig og utsette det som er midre viktig. Akkurat nå er det mye viktig, desverre. Jeg må bare få det unnagjort og gå videre. Lister hjelper meg veldig mye. Jeg skriver mange “todo”-lister og sorterer dem fra viktig til uviktig.
Nå er jeg veldig klar for å gjøre alt som må gjøres og komme meg videre på den turbulente veien min.
NOTE TO SELF: IKKE KRISEMAKSIMERE ALT, TA EN TING AV GANGEN
Nå er jeg klar for møte på jobben. Vi skal sette opp dager jeg skal jobbe. Regner med at jeg kommer til å jobbe 50% en god stund fremover. Funker det bra så kanskje jeg går opp til 70%, men vi får se. Det skal bli godt å komme i gang igjen. Jeg er veldig klar for å få noe fast i hverdagen. Noe å se frem til og stå opp til. Dette er det første steget på veien til en “normal” hverdag som jeg har skrevet så mye om her.
I kveld har jeg hatt en AHA-opplevelse. Jeg elsker ahaopplevelser og lever gjerne lenge på dem.
Tidligere idag lastet jeg ned en app, bare for gøy, som het “BePositive”. Litt ironisk etter at jeg hadde hengt meg opp i alle de negative tingene rundt meg. Jeg gikk inn på denne appen nå, bare for å se hva det var. Appen er så simpel at det eneste den viser er datoen idag og dagens positive sitat. Ingenting mer, ingenting mindre.
Her kommer dagens “BePositive” sitat:
People are always blaming their circumstances for what they are. I don´t believe in circumstances. The people who get on in this world are the people who get up and look for the circumstances they want, and if they can´t find them , make them. -George Bernard Shaw
Først tenkte jeg: “Hmm, dette er litt meg”. Så tenkte jeg: “Eller kanskje ikke, jeg kan ikke akkurat velge bort alle de negative tingene som skjer i livet mitt”. Men så tenkte jeg: “AHA! Hva om jeg velger å huske de positive tingene istedet for de negative!!!”. Selvom de negative er flere enn de positive, for det er de.
Jeg har et notat på mobilen der jeg skriver stikkord til store hendelser som skjer i livet mitt, positive og negative. Listen er fylt med mange negative hendelser og veldig få positive.
Jeg så tilbake på stikkordene fra forige uke. Der har jeg listet opp alle de negative hendelsene ned til minste detalj, men har bare notert én positiv hendelse. De siste ti minuttene har jeg virkelig vridd hjernen og kommet frem til at det faktisk var flere positive hendelser den uken, men de står ikke på listen.
Jeg har en stor jobb å gjøre nå. Fra nå av går de negative hendelsene i glemmeboken og de fine tingene i huskeboken og på listen.
Teorien min for at jeg er så opptatt av de negative hendelsene er logisk. Negativiteten har blitt utviklet av flere faktorer.
En av dem er at opp igjennom årene har jeg gått mye til psykolog. Da har vi alltid snakket om alt som er vanskelig og utfordrende i livet mitt. Kanskje vi har prøvd å se positivt på ting, men vi har fortsatt tatt opp problemer.
I tillegg har alle negative hendelser blitt dratt frem under utredningene. Da vil gjerne den som utreder meg vite om alt kjipt som har skjedd meg igjennom livet. Psykologer er (som regel) ikke opptatt av det som er bra, for det fungerer – de ønsker å løse problemer.
Så når en har gått like mye til psykolog som det jeg har gjort opp igjennom årene blir det overdose av negativitet og problemer. Når jeg er hos psykologen så setter jeg meg ned i stolen og begynner å dra frem alt som er negativt og alt som må drøftes. Alt veltes opp igjen i meg og forsvinner ikke når jeg reiser meg og går. Det blir liggende å ulme i dager, kanskje uker eller måneder.
Etter 6 uker er jeg skrevet ut igjen. Skrevet ut fra Blakstad og skrevet ut fra Sikta. Denne gangen var litt annerledes på en rar måte, fordi at selvom jeg var klar for å skrives ut er jeg ikke klar for å ta tak i livet igjen. Vanligvis når jeg skrives ut etter innleggelser pleier jeg å være veldig positiv til livet og til å jobbe meg oppover, men denne gangen er jeg tom, motløs og fortsatt veldig svak.
Allikevel er jeg klar for å ikke være innlagt. Klar for å ta tak i utfordringene på egenhånd. Mest fordi jeg liker å bo ett sted. Ikke pendle mellom hjemme og Sikta. Det stresser meg alltid å bo to steder på en gang, noe som er veldig normalt når en er bipolar.
Så alt i alt er jeg fortsatt ganske deprimert, men i stand til å klare meg selv. Jeg prøver å ta en ting av gangen, for det er alt for mye å ordne nå (som vanlig!!). Klarer jeg det; har jeg stor tro på at dette kommer til å gå seg til over tid. Det er ikke nødvendig å være innlagt lengre enn jeg må. Alt jeg klarer ute i livet, alene, er gull!
