Nå sitter jeg hos frisøren og skal få farge, striper og klipp gratis. Jeg er så heldig om dagen og livet smiler.
Etter den dagen jeg bestemte meg for å bli mer positiv, som jeg skrev om for en liten stund siden, har ting blitt så mye mer positivt for meg. Livet smiler tilbake! Jeg ser verden på en lysere måte og tar til meg alt det positive. Det er superdeilig og jeg håper det vedvarer.
Det hender at de negative tingene dukker opp, da forkuserer jeg på alt som er positivt og løsninger isteden for selve problemet. Jeg tar en pause, puster dypt og tenker på at det kommer til å gå bra denne gangen også. Dette er sunt for meg.
Jeg har en bok som jeg skriver i hver dag. Skriver ned alt som har vært positivt med dagen i stikkordsform. Det er fint.
For en stund siden skrev jeg et innlegg om magen min og hvordan all angst og følelser setter seg i magen på meg. Innlegget heter “magen min” og du finner den under “april 2012” i menyen til høyre. Får ikke lagt ved link på mobilblogg.
Nå er den sånn igjen. Igår kveld begynte jeg å grue meg til å dra på jobb idag. Ikke fordi jeg ikke liker jobben min, for det gjør jeg! Det er fordi jeg har innstilt meg på at dagen kommer til å bli lang (fordi jeg får bilen etter jobb). Det er helt feil innstilling og jeg prøver å fortelle kroppen min at det ikke kommer til å bli noe ille. Mageknipet har satt seg skikkelig og når jeg tenker at “dette kommer til å gå kjempebra”, kommer kvalmen smygende også.
Jeg nekter å gi etter for den magen! Den har styrt nok over livet mitt. Jeg drar på jobb. Dermed basta!
Idag har jeg kjøpt meg ny, brukt bil. Toyota kjøpte den gamle skraphaugen min for 20.000 kr., noe jeg aldri hadde fått for den på finn! Så nå er jeg lykkelig eier av en pen 2005 modell og gleder meg til å få den på onsdag.
Jeg er en liten følelsesklump og ble selvfølgelig veldig glad når jeg fant denne bilen. Nå tenker jeg så mye på at jeg er redd for å bli hypoman at jeg tror nesten jeg blir det, bare av tanken. Derfor er det masj-iseng med en ekstra liten sovepille.
I morgen er det jobb igjen, noe jeg gleder meg veldig til. Kanskje dere snart får vite hva jeg jobber med også? Hvis du ikke klarer å vente så har jeg skrevet om det tidligere.
Jeg har fått mange spørsmål i det siste både på mail og på bloggen, så jeg tenkte å svare på et par spørsmål per dag de kommende dagene. Hvis du har noen spørsmål om meg, bloggen eller psykiatrien så må du gjerne sende meg en mail eller kommentere på dette innlegget, så skal jeg svare så godt jeg kan! P.S. Vær grei med meg, da!
Ellers ligger jeg godt an i “årets blogg” konkurransen til Budstikka! Det er superstas, men vi får se da. Det er fortsatt en uke igjen av avstemningen og alt kan skje enda. Du kan stemme på meg HER!
Denne tatoveringen likte jeg veldig godt og den passer meg veldig bra. Den kan minne meg på at jeg fortsatt er i live og at jeg er glad for det. Det er ikke alltid like lett å huske på hvor fint livet er når jeg er deprimert!
I I’m a boomerang. Doesn’t matter how you throw me. Turn around and I’m back in the game. Even better than the old me.
Men først må bilen fikses. Jeg får ønske meg den i bursdagsgave, selvom det fortsatt er et par måneder til.
Håper alle får mulighet til å kose seg litt i sola idag (selvom det er litt surt). Det gjør hvertfall jeg!
Det er en god morgen. Helgen har vært veldig fin. Jeg har jobbet med positiviteten og stort sett holdt meg hjemme. Det har vært godt å ta skikkelig helg og ikke stresse md noen ting! Todo-listen er lang, så det var godt med et avbrekk. Nå er jeg veldig klar for ny uke. Håper på en liten treningsøkt og mange gode blogginnlegg til dere.
Treningen har dabbet litt av igjen i det siste. Det har rett og slett blitt litt for mye annet. Jeg har store planer om å komme i gang igjen med en gang jeg vet hvorden hverdagen blir. Faktisk så er jeg gira på å trene. Nå er jeg klar for å få ting på stell.
Det er rart med det der. Det første jeg dropper når jeg blir deprimert er trening og det siste som kommer på plass igjen er trening, men jeg er 100% klar over hvor viktig det er for meg med litt fysisk aktivitet i hverdagen. Jeg har det så mye bedre med meg selv hvis jeg får til litt bevegelse gjevnlig. Det er helt avgjørende, så nå må jeg bare ta meg sammen og komme meg opp av senga om morgnen!!
Dagen idag har vært veldig bra. Det er vanskelig, men fint å jobbe med positiviteten. Jeg kjenner det gjør meg godt. Har også funnet frem en tom notatbok og har planer om å skrive ned depositive tingene med hver dag. Det blir bra!
Jeg har et mål om å bli et mer positivt menneske. I går kveld skrev jeg om aha-opplevelsen min, som du kan lese HER.
Idag har vært min første dag som positiv og det har gått overraskende bra. Jeg har oversett små negativiteter og fremhevet de positive hendelsene dagen har levert meg. Her er noen av dem: At pappa var taxi for meg når min egen bil er ødelagt, at intervjuet gikk fint (dere får vite mer om det senere), at møtet på jobben gikk bra, det har regnet (negativt) – men det har gitt håret mitt en fresh look, at vi har sett en bra film og laget god mat. Det beste med dagen var nok at jeg dro opp rullgardina kl. 19.15 og oppdaget at det fortsatt var lyst. Det gjør virkelig noe med kroppen!
Det er kjempedeilig å være positiv. Vi får se når jeg møter min “normale” motgang om det blir like lett som det har vært idag. Det gleder jeg meg til!
I tillegg til dette har jeg funnet en kjempe fin blogg som legger ut små ting å være glad for i hverdagen. Den bloggen kan du sjekke ut HER. Den har jeg fått “HANG UP” på, så jeg er godt i gang med å lese alle 670 små tingene å sette pris på i hverdagen. Les om mine “Hangups” HER.
Idag har det gått i ett fra morgen til kveld, noe som har vært veldig deilig for da har jeg ikke rukket å tenke over hvordan jeg har det og jeg har sluppet å kjenne på depresjonen. Det har vært veldig befriende. Alltid digg å starte dagen med trening og enda diggere å holde det gående utover dagen så jeg slipper å tenke og kjenne etter så mye. I tillegg er jeg megasliten nå så hjernen er midlertidig ute av drift, noe som er ekstremt mega digg. Det pleier å være på kvelden at tanker og følelser kommer smygende, men ikke idag. Heldigvis. Jeg er altså, i dette øyeblikk, i mitt ess. Det eneste jeg mangler er sjokolade…
Et bilde fra russekåring idag:) Lillesøster er russ og her er bussen hennes. Supernajs!! Russ er en underholdende greie; Du går og venter i 13 år, gleder deg som en unge, planlegger og legger ned masse arbeid og kan nesten ikke vente på at det er din tur. Så er du russ i 1 måned, før du går i 13 nye år og savner måneden da du var russ.. Tenk at en måned kan ha så stor betydning for mange, mens de fleste andre måneder bare passerer oss som søppel; vi legger ikke merke til det en gang… Bare en tanke i et ellers tomt hode!
I kveld kjente jeg gode gamle Nina komme frem til tider. Nina som ikke er sjenert. Nina som er på en fest uten å kjenne så mange, men allikevel tør å prate med folk. Sette seg ned, slå av en prat og kanskje til og med stikke frem en kommentar i mengden. Selvsikre Nina som sitter på kafé og koser seg alene. Den Nina jeg savner når jeg er syk.
