Mange av dere faste lesere lurer kanskje på hvor det blir av oppdateringene etter manien. Dere som ikke skjønner noe nå kan lese innlegget jeg refererer til HER.
Jeg klarte dessverre ikke å holde meg helt på beina. Fra den dagen jeg «oppdaget» manien brukte jeg først noen dager på å lande. God timing (som alltid) måtte det selvfølgelig dukke opp flere kriser samtidig med landingen. Sykdom i familien, usikkerhet rundt studiene, flere avslag fra NAV og mange andre små utfordringer i livet. Dette ble for mye for meg å takle, det ville nok vært for mye for hvem som helst. Derfor er jeg nå innlagt på en åpen insitiusjon/døgnpost med en blandet episode. Det går greit. Ikke så mye fremover enda, men jeg er hvertfall på beina og har troa. Jeg trenger bare litt hvile og være litt ubrukelig for en stund.
En blandet episode er en periode hvor jeg har både maniske og depressive symptomer. Flest depressive i mitt tilfelle, men noen hypomane også. Hvilke symptomer jeg har vil jeg ikke gå inn på nå, men lurer du på hvilke symptomer en har som hypoman eller depressiv kan du lese om det HER.
Jeg lever etter dette mottoet som jeg fant på norskehemmeligheter.no
Hva er en åpen institusjon/døgnpost?
Det er en institusjon hvor dørene er åpne. Det er for dem som er oppegående nok til å ta vare på seg selv og som ikke er til fare for seg selv eller andre. Her er det personale døgnet rundt og ulike aktiviteter på dagtid. Blandt annet turgruppe, kreativ gruppe, bevegelse, trening, ulike foredrag om sentrale temaer og samtalegruppe. Vi får også samtaler med psykolog/lege. Mange utredes for ulike psykiske sykdomer her også. Det er her jeg har tettest oppfølging om dagen og det er her jeg har den psykologen som har fulgt meg lengst og som jeg kommer best over ens med (av alle psykologer jeg har hatt).
Har fått et spørsmål på bloggen om hva en må se etter ved bipolar lidelse og/eller depresjon og hva som er forskjellen. Jeg har skrevet om dette temaet tidligere, men jeg skriver gjerne om det igjen.
Hva er sympomene på bipolar lidelse? Hva er symptomene på depresjon?
Bipolar lidelse er omfattende og enkelt på en gang. Det er omfattende fordi en lett kan blande bipolaritet med andre ulike diagnoser. Blant annet borderline og i noen tilfeller AD/HD. Det er enkelt fordi det er typiske tegn du kan se etter i atferden som kan gjøre deg obs på at du bør utredes. Om du går og lurer på om du har en diagnose ville jeg oppsøkt fastlegen. Det å diagnostisere seg selv er ikke å anbefale. Så hvis du er i tvil om du kan ha en eller annen diagnose vil jeg anbefale deg å først henvende deg til fastlegen din som kan henvise deg videre til en profesjonell. Jeg er ikke faglært og ønsker ikke at noen diagnostiserer seg selv ut i fra det jeg skriver. Når jeg nå skal beskrive for dere de ulike symptomene for bipolar lidelse og depresjon, vil jeg skrive om mine egne erfaringer og opplevelser. Jeg kan ikke snakke for alle bipolare, for alle har ulike nivåer og ulike signaler med diagnosen.
Bipolar Lidelse er en stemningslidelse. Det vil si at symptomene ligger i stemningen din. De fleste mennesker er stort sett glade på et moderat nivå. Alle mennesker kan få gode nyheter, perioder eller gledesutbrudd på samme måte som alle kan få triste tanker, dårlige nyheter eller føle sorg. Dette er helt normalt. Jeg, som bipolar, har de samme stemningene, men i større grad. Jeg kan føle glede eller sorg på samme måte som alle andre, men i perioder kan jeg bli «oversensitiv». Depresjoner og manier er de sentrale ordene under diagnosen. Depresjoner er tristhet (se forklaring under) og manier er oppstemthet og en overdreven glede til det meste.
Maniske symptomer (på generell basis):
Oppstemthet
Irritabilitet
Nedsatt søvnbehov
Hyppigere/større matinntak
Økt energi, utadventhet, aktivitet, trang til å snakke, selvfølelse, seksuallyst
Overvudering av egne evner (du kan tro du er best i ting, eller kjempe flink på aktiviteter du ikke er så flink i osv.)
Mange gode ideer, tanker og mye tankekjør (tankene hopper fra det ene til det andre)
Økt impulsivitet (det vanligste her er pengeoverforbruk)
Konsentrasjonsvansker
Du har to «grader» av mani. Den ene heter hypomani og den andre heter mani. Hypomani er en mildere versjon av manien. Det er vanskelig å skille mellom de to og det gjøres ofte av faglærte. Selv har jeg aldri vært i en mani, men jeg vet at jeg har hatt hypomanier på grunn av økt tankekjør og gode ideer, et overforbruk av penger hvor jeg kjøper masse ting jeg ikke trenger. Jeg svever på en rosa sky og som oftest så krasjlander jeg så til de grader! Rett ned i depresjonen.
Depressive symptomer (på generell basis):
Nedtrykthet
Økt søvnbehov
Innsovningsvansker/hyppig oppvåkning
Lite energi
Angst
Endring i appetitt
Tanker om døden/selvmordstanker
Dårlig selvtillitt
Konsentrasjonsvansker
Selvbebreidelse (for både realistiske og urealistiske grunner)
Det er sikkert flere symptomer jeg ikke kommer på nå, men her er noen hvertfall.
I mitt sykdomsbilde er depresjonene sterkest. Det er de jeg kjenner best og møter flest av. Hypomaniene er litt mer ukjente og jeg er ikke så god på å gjenkjenne dem helt enda. Andre bipolare kan ha lange perioder med manier og mindre depresjoner. Det kan være stor forskjell fra person til person og ofte kan medisinbruk ha mye å si for episodene.
I tillegg til manier og depresjoner kan vi, tro det eller ei, ha normale perioder, uten noen spesiell stemning. Det er dem det er flest av (i hvertfall hos de fleste). I min statistikk har jeg hatt flere depressive dager enn normale og hypomane de siste årene, men det er på god vei til å endres.
Her er en tegning på stemningene. —- er «normal» periode, ___ er depressiv periode og ^^^^ er oppstemt periode. Hvordan våre mønstre ser ut er helt individuelt. Her er et eksempel:
——-^^^^—–_____—–^^^^_____———
Så… Hva er den store forskjellen?
Forskjellen på tilbakevendene depressiv lidelse og bipolar lidelse er veldig enkel. Har du en tilbakevendene depresiv lidelse eller en depresjon opplever du kun depresjonene og de symptomene. Har du en bipolar lidelse opplever du begge fasene. Det er viktig for meg å nevne at om du opplever en depresjon i livet betyr ikke det at du er tilbakevennende depressiv. Det kan likegodt være at du opplever kun den ene depresjonen og aldri møter noe liknende igjen.
Hvordan vet jeg hva jeg har?
Godt spørsmål. Er du i tvil vil jeg absolutt anbefale deg å gå til fastlegen for videre henvisning. Kanskje trenger du kun en psykologtime for å avklare alt, kanskje trenger du ti. Det er opp til deg og psykologen, men hjelp er det å få uansett. Føler du deg trist fordi du går igjennom en sorg er det annerledes. Alle får lov å være lei seg uten at det trenger å være noe alvorlig. Tenk igjennom om du har en naturlig årsak til tristheten. Har du mistet noen nær deg, mistet jobben, mistrives på jobb/skole eller noe i den duren, er det helt naturlig å være lei seg.
Jeg håper du fikk svar på det du lurte på. Hvis ikke, må du gjerne stille flere spørsmål 🙂
Jeg fikk et spørsmål her på bloggen idag fra en som ønsker å bytte psykolog. Tenkte jeg skulle svare på dette her, fordi jeg regner med at “:)” ikke er den eneste som lurer på det. Pluss at ordentlige spørsmål, fortjener ordentlige svar!
Har fulgt bloggen din en stund og synes du skriver veldig godt om bipolar lidelse (som jeg har selv). Har gått til en psykolog i snart et år, men behandlingen står skikkelig fast, og det har vært en del innleggelser. Mener å ha lest at du bytta psykolog, og lurer på hvordan du gikk frem? Føler virkelig ikke har noen kjemi med min…
Det stemmer at jeg har byttet psykolog. Opp til flere ganger, faktisk, men det har bare hendt en gang at jeg har byttet fordi kjemien krasja helt. Det er flere måter å gjøre det på. Det er slik at psykologer selv skal opplyse om at en har rett til å bytte psykolog når som helst, uten å oppgi noen grunn. Jeg vil først ta opp noen andre løsninger på problemet. Noen ganger kan det være nødvendig å prøve andre tiltak før du bytter psykolog. Hvis du er helt sikker på at du ønsker å bytte kan du hoppe til punkt 3.
1. Hvis du egentlig ønsker å gå til denne psykologen, kanskje fordi dere har kjent hverandre lenge, ville jeg prøvd å si noe om hva du tenker på neste time. Ta det opp med psykologen din og kom med noen forslag til bedring. Kanskje du har noen tanker om hvilke behandlingsmetoder som passer deg bra, eller hva psykologen din kan gjøre annerledes slik at det blir lettere for deg. Kanskje hun/han til og med har egne forslag?
2. Om du ønsker å fortsette hos hun/han, men ikke tør å si noe, anbefaler jeg alltid å skrive et “brev”. Gi det til psykologen i hånden på neste time, send det på mail, eller send det med posten og merk konvolutten med navnet på psykologen din. Da tar han/hun det opp med deg på neste time, garantert. Det er vinn-vinn. Psykologen lærer og du får holde på han/hun. I et psykologforhold bør begge parter gi og ta for å få max uttelling.
3. Du kan skrive et kort brev til poliklinikken du går til. “Hei. Jeg ønsker å bytte psykolog. Mvh. …” – det er alt du behøver å skrive. Ønsker du ikke oppgi grunn, trenger du ikke det. Men alle ønsker, som regel, å bli bedre, så om du klarer å skrive noen setninger om hvorfor kan det være kjempe bra for psykologen din for videre behandling av andre.
4. Har dere snakket sammen lenge og har et tillitsforhold kan du si det til psykologen din på neste time. Alle psykologer er mennesker og alle mennesker er klar over at ikke alltid en har kjemi med alle. Det er bare sånn verden er og psykologer er klar over at den slags tilbakemeldinger kan forekomme. De hadde ikke valgt det yrket hvis de ikke hadde tålt det. Hadde ikke du satt pris på om din pasient hadde sagt det rett til deg slik at dere kunne snakke litt om det og du kanskje kunne blitt obs på hva som ikke funker hos deg? Jeg vet at jeg ville visst det og hadde satt pris på om min pasient hadde vært ærlig med meg.
5. I noen tilfeller, om behandlingen stopper opp, er det kanskje nødvendig å drøfte med psykologen din om det er lurt med en pause fra behandlingen. Har dere hatt stor fremgang før, har du kanskje kommet til et punkt hvor du må leve litt her og nå, før du fortsetter behandlingen. Det er selvfølgelig opp til dere to og bestemme og ikke noe jeg anbefaler hvis livet er litt på “halv tolv”. Men for min egen del kjente jeg at det var godt med en pause etter 12 år med stort sett kontinuerlig behandling. Da var jeg klar for å vokse litt på egenhånd, og finne ut av ting selv. Men det må nevnes at jeg alltid har Sikta (en åpen døgnpost) i ryggen som ringer meg gjevnlig og som kan ha meg på avlastning innimellom. Det er ikke anbefalt å droppe all behandlig og stå på bar bakke om du har bipolar lidelse i ustabilitet.
Jeg må komme med to innrømmelser her.
1. Da jeg byttet psykolog turte jeg ikke å si det til han, så jeg skrev et brev til poliklinikken.
2. Da jeg gikk til BUP i 16års alder hadde jeg en psykolog som jeg krasja helt med. Jeg gikk dit allikevel i over ett år og avlyste heller halvparten av timene mine hos henne med dårlige unnskyldninger, og den eneste det straffet seg for var meg. Hadde jeg sagt ifra, kunne jeg fått en annen psykolog, men jeg visste ikke da at jeg kunne si fra på en annen måte enn direkte til henne. I ettertid kunne jeg godt tenkt meg å snakke med henne om det slik at hun kunne lære noe av det. Det er bare sånn man blir bedre og jeg tror de fleste tenker slik? Eller?
Det viktigste er at du får en psykolog du er trygg på og som du synes funker!
Om du tør å si det til psykologen din, tror jeg du kommer til å bli positivt overrasket over reaksjonen fra han/henne. Og det er veldig tøft gjort om du tør å gjøre det!
De siste dagene har vært kaotiske. Kaotiske i hodet og kaotiske i aktiviteter. Jeg har hatt 4 ulike to do lister som har blitt lengre og lengre.
Idag stod jeg opp tidlig og har farta masse rundt. Så var jeg noen timer hjemme før jeg skulle inn til byen og møte Marie. Jeg satt på sikkert 100 ulike internettsider og hadde 100 ulike prosjekter på en gang, som jeg holdt på med. Så nærmet det seg at jeg skulle dra og jeg klarte nesten ikke sitte stille. Bare løp rundt i leiligheten og gjorde masse unødvendige ting. Så var jeg hos Marie i ca. 2 timer eller noe før jeg måtte dra hjem igjen. Jeg klarte ikke være der mer, jeg måtte bevege meg igjen. Rompa ville ikke hvile noe sted. Da jeg satt på tbanen hjem slo det meg plutselig at jeg er hypoman. Dette er sånn jeg er når jeg får besøk av hypomanien.
Det slår meg alltid i ettertid, eller midt i det verste tankekaoset. Etter at jeg har oppdaget det pleier det å roe seg. Jeg håper det gjør det nå også.
Før det gikk opp for meg skrev jeg dette på mobilen:
Nå er jeg utålmodig. Nå vil jeg komme i gang med skole og få rutinene tilbake i hverdagen. Når det ikke er struktur går jeg bare rundt å prøver og få struktur, men det ender bare med mer kaos. Det går ut på at jeg finner på masse oppgaver for meg selv, som egentlig bare er tull og unødvendig stress.. Alt jeg “må” gjøre skaper mer kaos i hodet og lurer kroppen til å tro at jeg har masse jeg må fikse og at jeg er stressa, selvom jeg ikke trenger å være det. Jeg har fortsatt ferie, men siden alle andre har startet hverdagen igjen, prøver jeg å starte min også. Så da finner jeg opp masse ting jeg må gjøre… Og så kommer det ironiske i det:
1. Siden jeg liksom har så mye jeg må fikse så tror jeg at jeg må brekke av med å shoppe. Noe jeg hverken har penger eller plass til.
2. I tillegg tror jeg at jeg “må” kjøpe ditt og datt, så det blir også stress.
Hverdagen min er kaos. Nei, jeg mener ferien. Eller feriehverdagen..? Hypomani?
Også slo det meg i trynet som vanlig. Selvfølgelig er jeg hypoman. Her sitter jeg og skriver tankene mine ned på mobilen uten en gang og tenke over at det kan være en hypomani. Jeg prøver å sette ord på tankene og følelsene mine og forstå hvorfor jeg er så stressa nå, og jeg forklarer det fint, men jeg kunne likegjerne skrevet: Jeg er hypoman for øyeblikket og har sikkert vært det en ukes tid.
Hva nå?
Nå må jeg kutte ut shoppingen – easy! Jeg har shoppet vekk hver krone, til og med husleien..
Ikke bruke internett så mye – blogg er greit, for dette er mitt lille tankeutlufningsrom
Korte ned på todolista – den er ikke så lang lenger nå. Utrolig hva man får unna i hypoman tilstand
Skrive ukeplan – i kalenderen min står det jo opp til 15 gjøremål pr. dag = en ubrukelig kalender for øyeblikket
Rette opp døgnrytmen – faste leggetider
En skikkelig treningsøkt i morgen – Det er viktig at kroppen og hodet kan bli litt utslitt på en sunn måte. Da orker jeg ikke alle de andre planene
Jobbe med å finne indre ro – være tilstede her og nå
Slik er mitt bipolare mønster: Jeg er meg selv, jeg blir hypoman, jeg oppdager hypomanien, jeg blir depressiv.
Eller: Jeg er meg selv, jeg mestrer hverdagen bra, jeg sper på med et par aktiviteter til (uten at det behøver å være en hypomani), jeg går rett i kjelleren
Kanskje klarer jeg å unngå det denne gangen? Det har gått veldig fint de siste månedene, så jeg har trua. Kryss fingre og tær for meg.
To ting til slutt:
– Hypomani og mani er det samme, for dere som lurer. Forskjellen er bare at hypomani er en mindre ekstrem verson av mani (men like slitsom).
– Hvis noen lurer på hvorfor jeg har lagt dette innlegget under kategorien “Sport” er det fordi jeg mener det er en sport og være hypoman.
Det er virkelig godt å få satt ord på tankene. Takk for at du tok deg tid til å lese og at du legger igjen en setning i kommentarfeltet.
Fullstendig liste over bipolare kjendiser ute i verden finner du HER.
Jeg kjenner ikke til så mange norske med diagnosen. Skulle ønske flere norske kjediser stod frem, for det må finnes noen. Det er derfor jeg må bli kjendis. Kanskje jeg blir en av de første norkse kjendisene til å stå frem som bipolar?
Også har vi depresjon. Der finner vi enda flere kjendiser.
Først tenkte jeg at det er ikke så rart at det er så mange kjendiser som blir deprimerte, fordi de er jo kjendiser. Så slo det meg at det kanskje ikke er så “typisk” allikevel. Det finnes tusenvis av mennesker der ute som vi kaller kjendiser og det er under halvparten som faktisk blir deprimerte eller som har en psykisk sykdom. Jeg konkluderte med at alle har sitt å slite med. Kjendis, eller ikke kjendis. Det har ikke noe med status å gjøre. Det finnes like mange “ikke-kjendiser” med diagnoser som kjendiser. Vi bare kan ikke se alle på internett.
Jeg fikk ikke sove natten før fordi jeg var så utrolig spent. Lå og vrei meg og grugledet meg. I morgen skulle være min første skoledag som student og jeg hadde så mange tanker og forventninger til dagen. Endelig kom tirsdagen og jeg stod opp tidlig for å gjøre meg klar. Da jeg endelig hadde kommet frem til St. Haugen etter mye frem og tilbake fra bussholderplass til bussholderplass (er ikke kjent i Oslo) var det stappa fult. Spennende, tenkte jeg og fant Vernepleiefadderene. Etter en times seremoni sa rektor fra scenen at alle skulle finner fadderene sine og følge med dem. Der også ble det veldig uoversiktlig, men tilslutt havnet jeg med riktig pulje av lilla t-skjorter.
Vi gikk ca. 10 meter og stoppet opp på en gressplen. “Nå kan dere gå og kjøpe dere mat og drikke også sitter vi her og koser oss til konserten kl. 18” sa fadderene. Jeg stusset litt i og med at det står over alt på hioa sine hjemmesider at det er obligatorisk oppmøte, hvis ikke så mister du plassen din. Jeg hadde ikke registrert meg noe sted og på St. Haugen var det kanskje 2000 studenter. Ingen hadde tatt notater av dem som var der. Dermed måtte jeg spørre mine medstudenter. De hadde registrert seg før sermonien, noe jeg ikke hadde fått beskjed om. En av fadderene satt meg og en til som hadde gjort samme tabben på en buss mot Kjeller. Det vi ikke visste var at Kjeller lå 3 kvarter utenfor Oslo. Mer og mer forvirret nærmet vi oss skolen og det eneste jeg klarte å tenke på var hvordan i huleste jeg skulle komme meg hjem fra et sted jeg ikke ante hvor var.
Da vi endelig hadde kommet oss til skolen gikk vi til informasjonen og fikk litt småkjeft fordi vi ikke hadde registrert oss før. Vi måtte vente en time på riktig lærer og da hun endelig kom og tok legget mitt, kunne hun ikke finne meg på noen lister. Hun spurte meg igjen hvor jeg skulle studere og jeg opplyste henne. Hun opplyste meg tilbake om at vi ikke skulle møte opp før 27. august!!! Det hadde vi heller ikke fått noen beskjed om. Fortvila gikk vi rådville rundt på skolen. Vi fant ut at det skulle gå en buss tilbake til St. Haugen kl. 17, men klokken var jo bare 13. Hva skulle vi gjøre alle de timene. Vi gikk ut og oppdaget en maxi taxi som stod utenfor skolen. Vi spurte sjåføren pent om han skulle til Oslo og det skulle han. Det var til og med gratis! Hurra tenkte vi og satt oss inn. Han skulle ikke kjøre før 14, men vi satt pent og ventet.
Så kom det en lærer. Vi spurte om dette var en buss for lærere og det var det. Hun sa at vi kunne sitte på så lenge ikke bussen ble full. Anspente av håp ventet vi og klokken nærmet seg to. Da taxien skulle kjøre var det ETT ledig sete igjen! Vi pustet lettet ut og kom oss tilbake til Oslo etter en noe bortkastet dag.
Etter det har jeg vært litt nedfor. Det er slitsomt med sånne syke forhåpninger og skuffelser i hytt og pine. Jeg kan allikevel melde at jeg klarte meg fint og har også klart å ikke ta alle nedturene fra denne dagen innover meg – noe jeg absolutt ville gjort for bare noen måneder siden.
Nå skal jeg snaaaart legge ut svarene på spørsmålsrunden. LOVER!
Kom over dette på sol.no – horoskop – litt ned på siden. Du skriver inn fødselsdato også kommer det opp hvilket som er ditt skjebnetall. Det var ganske artig for det stemmer veldig bra med meg!
Styres av Planet: Månen Dette er en av mestertallene, og du skal denne gangen lære deg å stole på deg selv, din intuisjon og utvikle din selvsikkerhet.
Du kan nå langt er du villig til å først gjøre jobben som behøves med deg selv for at du deretter skal kunne gå ut å opplyse og inspirere andre mennesker. Du har altså potensiale i deg til å bli en kilde til inspirasjon og opplysning for andre.
Du har utstyrt deg selv med en ekstrem følsomhet og intuisjon. Du har mye større potensiale enn du vet.
Du forsterker enhver situasjon du kommer i.
Det er svært viktig at du får balanse mellom det materielle og det spirituelle for at du skal få fremgang.
Du kan være for upraktisk…
…nervøs
…og rotete.
(mister nøklene mine hele tiden!)
Du kan i perioder analysere ting altfor mye..
… og være altfor mye i ditt eget hode og for lite tilstede i den praktiske verden.
Mange oppfinnere, artister, religiøse ledere, profeter, og ledende personer i historien har hatt en sterk 11 i sin analyse.
Da var nok en fantastisk helg over og vi blir slått tilbake til virkeligheten. Jeg har nytt helgen med god mat, god drikke, gode venner og en stor sol på hyttetur. Herlig!
For noen uker siden kom jeg over et veldig godt tips til deg som trenger litt ekstra pengestøtte. Kanskje som stundent, reisende eller bare blakk generelt. www.legathåndboken.no
På denne siden får du en smakebit på hvilke legater du kan søke på. Selve boken finner du på biblioteket og i den kan du lete blandt flere tusen legater. Du kan også lese om hvordan du søker på de ulike legatene og mer spesifikt om hvert av dem. Boken er enkel å forstå og lett å slå opp i og du kan finne legater til alt mellom himmel og jord – trening, reising, mange ulike studier, religion, sykdom osv.
Hva er et legat?
Vi har veldig mange ulike fond i Norge. Store og små bedrifter, enkeltpersoner eller foreninger har opprettet et fond (minnefond, støttefond osv.). Det er disse som deler ut legater/stipender. Pengene er øremerket til passende formål innenfor fondet. F.eks.(oppfunnet:) “Minnefond for Grethes kreftsak”. Da deler fondet ut penger til enten forskning på kreft, kreftsyke pasienter eller studenter som skal studere noe innenfor kreft-temaet. Det står godt forklart i boken hva det kan søkes om og hvor mye penger du kan få.
Et legat eller stipend er enten hele fondssummen, rentene fra fondet eller et overskudd fondet sitter igjen med. Det deles ut penger som regel hvert år (noen ganger oftere/sjeldnere) og hvem som helst kvalifiserte kan søke.
