Tanker, tull og litt alvor!

To those who have been asking about the Amelia Movement/Show,- I am sorry that I haven’t had time to answer all questions until now..

When I got back from Australia in March I started working to save money for my next trip overseas. I was getting bored and I wanted people to know more about Human Trafficking and what I had seen and learned in Africa. That is when I started the Amelia Movement which has become Norway’s first non-profit organization against Human Trafficking. I contacted Nina Ørbech, an old friend of mine (she is the sweetest, kindest, most genuine and down to earth girl ever) and I asked her if she wanted to help me raise some awareness and possibly make some money that I could take with me to orphanages on my next trip.

Nina was ALL IN and that’s when the madness began! We invited all of our friends to join in a show filled with music, acting, singing, dancing and more. To begin with we had 60 participants and from there we worked our way down to 30 amazing and gifted people aged 14-23.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

By the end of March my partner Nina and I made our way down to the city hall and told them that we wanted to set up a show in the “Grand Auditorium” about Human Trafficking and the problems and difficulties that youth in our country face today. They told us that they would help us out, but that it would still cost us $2500. I must admit that it looked pretty bad there for a while. We refused to give up, applied for different sponsors and ended up raising that money in no time. They also told us that we had VERY high expectations and that no one had ever before set up a show in the short amount of time that we had. 

We had exactly 6 weeks to write the script, find actors and rehearse, get a band together, find a dance team, choose and rehearse the songs, buy equipment etc and organize all the millions of other things. We met and worked hard several times a week next to regular jobs, school, sports, exams, graduations and what not. A few weeks before the premiere the most known newspaper in the country called and wanted to talk to us. We got a whole page about the Amelia show and Human Trafficking which was sweet!

At the night of the premiere we were all so nervous that people wouldn’t show and that things would go wrong, but luckily it was a huge success. Another journalist showed up and is writing a story on us. Politicians were there and wanted to cooperate on a demonstration I am planning. It was just sick!

The show was called Amelia’s secret. It was the story of 3 different people and their struggles in life. Amelia’s name was replaced with a number until the end of the play and the secret was who she was, how she’d been sold into prostitution at the age of 8 and that she died at the end. It was pretty dramatic, but people were moved and they understood what an important cause it is that we are fighting.

Never in my life have I been more satisfied about accomplishing something so huge and I am so very proud of what we were able to do together. These 30 people giving up their time to stand up for something so important was truly amazing. We could have never done it without each other!

I THANK YOU ALL SO MUCH!
≈ Claudia Maniscalco

Lee som Amelia

Skuespillerene mine!

If You´re Out There – Bare hør på den, vær så snill!

Idag har jeg vært på Nellys noen timer sammen med A<3 og en dødsfet kunde var innom. Hun kom med dagens sitat og noen av dere må kanksje tenke litt på denne for å forstå den!

“Det er vel egentlig et sunnhetstegn at jeg ikke er lokalkjent oppi her” – Kundens utsagn om Heggedal

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Sneiks!

Ja, nå er det jo veldig lenge siden jeg har blogget. Det er takketvære forestillingen vi setter jobb. Jobber masse med det prosjektet for å komme i mål på 5 uker. Rett før påske fant Claudia og jeg ut at vi skulle sette opp en forestilling med to formål. 1. Informere folk om problemet menneskehandel og 2. tjene inn penger som Claudia skal ta med seg til Asia og bruke på klær, mat osv til barn som har vært offer for menneskehandel. Pengene skal også kunne gå til materialer som barnehjem kan trenge.
For å sette opp en forestilling må vi ha endel ingredienser. Vi må ha; sangere, dansere, skuespillere og band og ikke minst PR. Så startet vi litt forsiktig. Fant en danser her og en sanger der og nå står vi plutselig midt oppi det med begge beina og har litt for liten tid. MEN VI SKAL GREIE DET!! Jeg vet ikke helt hva mer det er å si, annet enn at det er littegranne mer jobb enn vi kanskje hadde trodd og at jeg vil takke, ære og hedre Andrè fra Radar som har hjulpet oss så mye. Takketvære han så får vi en sal med 217 seter i Asker Kulturhus til å spille forestillingene. Det kommer til å bli så konge!!

Jeg skjønner hvis dette ble litt rotete? Skrev rett fra hjertet og levra og alt! Btw, så hater jeg Petter i Paradise skikkelig! Han provoserer meg litt for mye innimellom, merker jeg! Øsj..
Kan ikke du som leser bloggen min stille spørsmål hvis du lurer på mer om forestillingen? Jeg svarer gjerne på alle spørsmål i et eget innlegg, hvis det kommer noen spørsmål da.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Dette er kanskje ikke så hyggelig tema, men det må skrives om.. Jeg vil bare si før jeg begynner at idag tenker jeg å legge ut flere innlegg, og de kommer nok til å være litt mer glad-aktige enn dette!

Jeg har et veldig stramt forhold til døden.. Det er mange grunner til dette. I desember 08 var jeg så langt nede at jeg ville dø. Det må understrekes at jeg ikke vil det nå, og har ikke villet det på ca. et år. Jeg mener selv at dette var et engangstilfelle hvor jeg ikke tok hensyn til meg selv og dermed fikk den konsekvensen. Du kan lese om Blakstad i de aller første innleggene mine. Hvis jeg nå tenker den tanken, vet jeg selv hva jeg må gjøre for å komme meg opp på overflaten igjen. Jeg må ta forhåndsregler som å sove mye, slappe av og gjøre lystbetonte ting. At jeg tenker tanken skjer jo, men at jeg mener den er sånn ca. aldri!! Livet er en gave og jeg tar gaven hjerteligst imot. Jeg har mange ønsker og drømmer for livet mitt og det er mye som må oppleves før tiden er inne for å dra videre. Da jeg kom ut fra Blakstad i februar 09 tok jeg en tættis i nakken. Der står det “å leve” på arabisk og dette er mitt symbol og min lovnad til meg selv om at jeg skal leve:)
             

En annen ting som gjør døden tung for meg er at jeg har mistet mange. Har vært i ca. 10 begravelser i løpet av mitt 19 årige liv. Den siste begravelsen jeg var i var bestemors begravelse i 2004. Siden det har jeg mistet 3 av mine “barndomsvenner”. En i overdose, eplepsianfall og siste var drap. Disse tre begravelsene har jeg ikke klart å stille i fordi bestemors død fortsatt ligger ubearbeidet.

Men, livet mitt må nå gå videre. Jeg skal nok klare å finne min vei og sette mine spor i denne verden.

Hvordan avslutte et sånt innlegg? Ved å si at man ikke vet hva man har før man har mistet det? Jeg vet jo hva jeg har og jeg elsker livet mitt og menneksene rundt med! Jeg vet også at jeg (som alle andre) må lære meg å sette pris på det jeg har. Selv synes jeg at jeg har blitt bedre på det:) Nå skal jeg avslutte for å skrive om noe som er litt hyggeligere å lese om!

Love your life<3

Kumlokk som er på bakken.. Jeg hater dem. Har ikke tråkket på dem så lenge jeg kan huske. Og nå kommer våren igjen og da smelter snøen på bakken. Dvs. at kumlokkene kommer frem igjen og det er tid for å se ned når jeg går. Når det er vinter er det is på dem og da er de ikke farlige, men nå begynner de å titte frem igjen. Kanskje den eneste positive tingen med vinteren, at de forsvinner. Jaja, jeg kommer vel til å overleve denne våren og sommeren også!

Var hos hun feete psykologen igjen idag. Hun er genialt bra og nå skal vi ha møte med skolen sammen. Ordren ang. møtet var sånn her: “Så lar du meg ta meg av snakkingen, Nina. og hvis hun spør deg om noe så bare se spørrende på meg så skal jeg svare” haha! hun er så bra. Ordner opp for meg vettø;)

Nå er jeg jo skrevet ut fra Sikta og jeg vet ikke helt hva jeg føler om det. Jeg synes det er veldig deilig å ikke være overvåket og jeg kan spise når jeg vil og gjøre hva jeg vil. Men så er det den skumle tryggheten man får på sånne steder da. Hvor du ikke trenger å ta så mye ansvar selv og følge anbefalinger osv. Det må jeg nå gjøre på egenhånd.

Men jeg er veldig glad for å være ute.. Liker meg godt i det fri og føler meg helt klar for å ta ansvar for mitt eget liv 🙂

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

På Tirsdag var jeg på Bærum sykehus og tok MR av hodet, da ligger man inni en maskin som kan ta bilder av hjernen eller magen eller hva man skal sjekke. Så kan de se alle organene ogsånt. Resultatene var gode og jeg har IKKE en eneste skrue løs! Så slutt å kall med dum, for alt er som det skal oppi topplokket! =D

Følte meg så syyyyykt sexy i den pysjen!!! Buksa var dritdigg å ha på, så jeg tok den med hjem jeg.
Litt må jeg jo ha for å stille opp “offentlig” i noe sånt!


Nina var heldigvis med meg da:) Hun likte visst pysjen veldig godt hun også!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Nå har det skjedd så mye siden sist jeg skrev og jeg har rett og slett ikke hatt noe særlig lyst til å skrive noe på en stund heller. Men nå er det på tide med en liten oppdatering kanskje.

…..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

SÅ ER SPØRSMÅLET: HVOR ER NINA NÅ?

Joa, mellom de positive tingene, skjer det jo endel oppi topplokket da… Har blitt mye friskere siden min første innleggelse i fjor. Nå er vi IKKE tilbake der, men jeg er innlagt igjen. Trenger hjelp til å bli ordentlig frisk. Er innlagt på en åpen avdeling, hvor folk er litt friskere enn man kanskje kan forestille seg på et mentalsykehus. Vi skal nå jobbe mot noen mål, som livsverdi, få frem matlysten igjen og struktur i hverdagen. Høres kanskje lite ut, men jeg vet egentlig ikke hvor jeg skal begynne, så jeg bare dropper å skrive om det. Vanskelig å forklare, vanskelig å forstå, men har du noen spørsmål, må du GJERNE spørre!! Skal holde dere oppdatert jeg. Prøve hvertfall.

2 mndr. senere: På tirsdag bærer det hjem i leiligheten og det gleder jeg meg masse til. De har vært flinke er på “Allmennpsykiatrisk døgnseksjon” og jeg har lært masse nyttig om meg selv her, men nå vil jeg hjem. Er egentlig ganske lei nå og hun behandleren jeg har her er så teit og jeg har ikke likt henne fra dag en, så det skal bli digg å bli kvitt henne!

____

22.04.2012

Denne innleggelsen varte ca. 3 måneder og det var under dette oppholdet jeg fant ut at jeg var bipolar. Vi gikk igjennom en rekke undersøkelser og kom frem til at jeg har denne diagnosen.

Nå har det skjedd ufattelig mye på kort tid! Og hva gjør vi med det? Jo! Vi blogger, selvfølgelig.

Hvis jeg skal prøve å gjøre dette litt systematisk så fortsette jeg på min lykkerus, som jeg skrev om sist gang. Den vedvarte en stund til. Tirsdag forige uke, fikk jeg være med ut å rulle for første gang i mitt liv. Det var både heftig og gøy og jeg storkoste meg! Sov hos Henriette. Det ble desverre og selvfølgelig lite søvn. Smarte Nina som tar ordtaket “å ta en dag av gangen” veldig bokstavlig tenkte ikke så mye på at hun skulle på Tusenfryd dagen derpå og var jo selvølgelig veldig sliten. Dette hadde hun ikke tenkt på… Tusenfryd var litt gøy og litt teit. Jeg var så sliten at jeg ikke orket særlig mye og det ble mye spising og loking. Skjønner ikke hvordan folk overlever en mnd. med festing – de som er på buss for eksempel.. hvordan orker de?? Jeje, jeg fikk i hvertfall en dag to billett og lovte meg selv at jeg skal være med uthvilt til neste gang! Det var en stor opptur og en stor nedtur på veldig kort tid.

De to dagene sleit meg litt mer ut enn jeg hadde tenkt på (hvis jeg hadde tenkt litt lenger enn nesa rakk, hadde jeg skjønt at det ikke gikk!) så det endte med at mine foreldre fikk rett igjen… Jeg orka ikke være med til Stavanger og DET var en nedtur, det! Den turen hadde jeg gleda meg skikkelig til!!! men man må visst ta konsekvensen av sine valg her i landet og jeg hadde en veldig koselig helg alikevel. Innerst inne visste jeg godt at det ikke hadde blitt særlig morsomt for meg i Stavanger uansett, så sliten som jeg var… Fikk være med i min fetters Black & White party istedet da, det var veldig koselig:) – nok en opptur i nedturene;)

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Mandag måtte jeg trekke meg fra produksjonen og forestillingen vi setter opp fra skolen. Det høres jo selvfølgelig ut som at det er pga festinga, men tvilen om jeg skulle være med eller ikke har vært der mye lenger og både lærere, elever og jeg selv tenker at det er det beste for alle parter. Skuespillerlivet handler, desverre, ikke bare om meg!

Tirsdag var den store nedturdagen! Jeg fikk avslag på sykepengene mine fra NAV noe jeg ikke er særlig fornøyd med når de opp til flere ganger har LOVET at pengene skal være på konto innen få dager. Etterpå det var det store krangler på g og jeg knakk litt sammen før jeg dro på visning med pappa, Mona(stemor) og Saro (roomie). Vi fikk den fineste og beste leiligheten i hele bærum og jeg er storfornøyd! Lille Nina skal endelig flytte hjemmefra, men vil absolutt IKKE flytte fra Sondre 🙁 men skal jeg gå et år til på skolen, så MÅ jeg bo nærmere, hvis ikke kan jeg bare gi opp det prosjektet…

Igår våkner jeg da til denne gledelige nyheten om at vi får leiligheten. og hele dagen fortsatte som en stor opptur, helt til det toppa seg med ny rulling i samme buss som sist! men bare myyye bedre for Sondre var med og vi hadde det dødsfett! Dansa masse og jeg ble bestevenn med buss-sjåføren^^ Oh Yeah!! Sov godt og lenge idag:)

Tror ikke jeg har fått med meg alt, men kommer ikke på noe nå – leses (eller no!)

Livet er virkelig herlig. Okei, jeg skal kanskje ikke legge på for mye før jeg i det hele tatt har starta, men etter den siste innleggelsen har jeg hatt det så veldig bra! Jeg visste ikke at livet kunne være så godt. Tenk om jeg hadde gjort slutt på det? Det er jo nå det starter…

Russetiden er her endelig og det har jeg ventet på siden jeg var kanskje 10 år. Selvom jeg føler meg litt liten til å være russ, så er det nå det er min tur og det nyter jeg! Så mye jeg kan da, selvfølgelig. Jeg tåler jo ikke så mye av gangen, men det jeg får vært med på er supergøy. Vi har intensiv på skolen også. Det er jeg ikke så mye med på enda, men jeg har vært der litt og det kommer nok til å bli bra! Og jeg skal kanskje flytte til sommeren, med verdens søteste jente, Sara. Nei, jeg er ikke forelska, men veldig betatt 😛 Hun er så søt og god og det føles litt som at vi er søstre siden vi kan diskutere høylytt og være bestevenner litt etterpå. DiggH!

Jeg vet ikke hvor avsnittene mine skal være egentlig jeg for i hodet mitt er alt bare en stor gul sol eller noe sånn. Det er vanskelig å skille fra hverandre alt det positive. Jeg har foresten fått en litt annen måte å tenke på og jeg har begynt å lese bøker og slappe av. Men best av alt; jeg er en stor egoist som for engangsskyld tenker masse på meg selv og mitt eget beste. Så du får leve med det enten du er venn eller fiende, for jeg digger det! Jeg tror trikset er å ta en dag av gangen. Selvom jeg legger planer, skriver jeg dem i boka og begynner å tenke på det igjen dagen før det skal skje. Litt vanskelig innimellom, men det hjelper mot stress! Tving deg selv til det når du er stressa, for du kommer til å merke at det hjelper du også.!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Musikkgleden har jeg også fått igjen. Hører masse på musikk og nyyyter det! Synger og er helt med. Elsker musikk igjen, endelig. Har hatt en lang periode (siden før første innleggelse) hvor jeg ikke har klart å høre på musikk. Har visst vært lei og musikken har ikke gledet meg noe. Det er merkelig, for jeg elsker musikk og endelig har det kommet tilbake til meg! Don’t Stop Me Now av Queen passer seg bra i disse dager. Minus dette med dop da!

En annen viktig ting jeg har tenkt mye på idet siste, er at jeg ikke er så veldig fotogen.. Det må jeg ta igjen med personlighet. For det ER sant at utseende kommer innenfra og det liker jeg å tenke på. Så derfor, når jeg har store og røde ringer rundt øynene så må jeg oppføre meg ekstra pent og vise masse av meg selv siden da kan folk skjønne at jeg er tøffere enn jeg ser ut til.. eller kulere om du vil. Tenkte å skrive morsom, men det er kanskje ikke ordet? Eller, jeg er jo litt morsom også da. Uansett, du skjønner poenget og jeg er ganske sikker på at du også har tenkt sånn engang.

Flere ganger den siste uka har jeg hatt lyst til å gråte fordi jeg er så lykkelig. Lykkelig!!! Visste virkelig ikke at det gikk ann.. Trodde liksom bare det var noe man sa, men nå skjønner jeg det virkelig. Og jeg har vært veldig opptatt av å glede andre. For det har jo ikke vært så lett når jeg har vært deprimert, men nå kommer det. Nå vil jeg egentlig bare glede mennesker hele tiden. Gjøre alt jeg kan for at folk skal ha det like bra som meg (ser du, jeg er ego!). Jeg vil glede alle jeg er glad i og prøve å like alle jeg ikke er så glad i, men jeg bare sier ifra… hvis jeg ikke klarer det så er neste steg det å prøve å ignorere det negative om menneskene og bare være hyggelig. Det høres jo helt dust ut når jeg skriver det, men sånn er det hvertfall.

Jeg var på skolen idag. Hadde ikke lyst, men klarte å presse meg til det. Bra Nina!! Var der i mange timer og ble ganske sliten, for jeg blir jo sliten veldig fort, men må jeg nok regne med istarten. I morgen har jeg fri og skal være litt med pappaen min og med Sondre. Det gleder jeg meg til.

Når skal dette lykkeruset slutte?? Er det medisinene som gjør det, eller er jeg bare en god kristen? Nå ler jeg litt for meg selv til og med. Den var litt bra da?! Det er mange som sier til meg at jeg ikke må ta det altfor tungt hvis det snart kommer en nedtur, og det skal jeg nok ikke. Da må jeg bare huske på disse lykkedagene, som jeg egentlig ikke skjønner hvor kommer fra. Det er ikke noe spesielt med dem, men jeg er bare glad i vennene mine, familien, Sondre, sola og livet. Okei, det hørtes overfladisk ut, men greia er at jeg prøver å ikke tenke på de vonde tingene og problemene og alt sånt. Det er ikke noe lurt for da daler jeg jo nedover som ett flykræsj! Nei, fortiden kan forbli et lukket kapittel. Det er ikke noe man kan gjøre noe med nå. Fremtiden er det som gjelder det er her man kan fikse og ordne og leke, le og smile. Eller noe sånt…

På lørdag var jeg og sinnsykt mange andre russ i oslo. Vi krabbet sammen fra stortinget til slottet (knute). Det var vondt, men litt gøy også. Etterpå var vi en gjeng søte russ som tok noen andre knuter som bland annet å snakke med sinnataggen og synge julesanger rundt ett tre. Det var bra, men det aller beste var at vi delte ut pizza og Big Mac til flere uteliggere og de ble så glade! Det varmet hjertet mitt til det nesten sprengte! Jeg ble så glad av å glede de uteliggerene, at jeg hoppet og smilte og bare klarte ikke å utrykke gleden (følte jeg selv da, selvom de andre sikkert var dritt lei av at jeg sa: awwww, jeg blir så glaaaad osv. i sånn en time etterpå!). Men uansett… nå er det snart sommer og det ER russetid og livet er herlig! Så får vi se hvor lenge det varer. Håper det varer forevig!! Husk at alle må være snille med hverandre og selvom jeg har det bra så behøver det ikke vare for evig, det vet jeg. Jeg er fortsatt var på småfrekke kommentarer ogsånt, hvis du lurer på det.. Jeg er et følsomt menneske, OKEI! Je…

P.S. den matlysten har ikke bedret seg noe særlig, men jeg jobber virkelig med saken!! Spiser heller masse usundt enn å ikke spise i det hele tatt. Det er mitt mye motto og jeg lever etter det 100%.

Preikes! (Lurer på om det er noe jeg har glemt? Sikkert…)