Hodet holder på å sprenge. Jeg finner Ikke ro i noen ting. Jeg skal prøve å sette litt ord på tilværelsen.

// weheartit.com/entry/63481799
 

Jeg vet ikke om jeg har skrevet det, men vi har altså kjøpt oss leilighet. Helt samtidig flyttet vi ut av leiligheten vi leide og flyttet inn hos pappa i en mellomfase. Da startet kaoset..

Tidligere skrev jeg om kaos i topplokket. Hvis du ikke har lest det, kan du lese det HER. – Det gir nok mer mening videre i dette innlegget også.

 

Rett etter alt dette var det, som skrevet, overload i hodet og jeg var sliten. I tillegg hadde jeg noen reaksjoner inni meg som jeg aldri helt klarte å definere hva var.

Jeg valgte å fortsette feriehverdagen, hvile og ikke tenke så mye på det eller kjenne så godt etter. Samtidig vurderte jeg en innleggelse bare for å stabilisere hverdagen og komme meg i balanse igjen.

Det har jeg vurdert en tid, men har samtidig ikke følt at jeg har hatt så stort behov for det akkurat nå. 

// blingme.tumblr.com

 

Grunnen til at jeg har vurdert innleggelse er fordi jeg har følt meg sliten, deprimert og i ubalanse.

Jeg har skrevet et innlegg om dette rett etter “Følelser som tar overhånd”, men postet det aldri fordi jeg var så usikker på hva som egentlig skjedde inni meg.

Humøret mitt har gått opp og ned som en jojo og jeg har bare valset gjennom hverdagen, uten å ense noe som helst, som en beskyttelsesmekanisme.

Jeg tenkte først at jeg var deprimert fordi det er det jeg som oftest blir etter store påkjenninger. Det er den tilstanden jeg kjenner best og er mest klar over. Derfor tror jeg alltid først at jeg er deprimert, men så finner jeg ut at jeg er det stikk motsatte. Rart egentlig.

// thegirlandthelion.tumblr.com

 

De siste 6-7 dagene har vært nok så hypomane. Det gikk opp for meg nå, i kveld.

Jeg har fått kommentarer fra mine nærmeste om at jeg har vært veldig irritabel om dagen. Selv har jeg bare tenkt at det kommer av livssituasjonen akkurat nå og at jeg ikke har landet helt enda.

Jeg har ikke skjønt hva som har skjedd de siste dagene, men jeg har vært ut og inn av butikker både på storsentere og på nett. Jeg har hatt mange prosjekter på gang og gjerne jobbet med alle samtidig. Jeg har ikke klart å slappe av og jeg har ikke skjønt hva som har skjedd. Det gjør jeg aldri når jeg er hypoman, men når jeg oppdager det pleier det som regel å roe seg.

// blingme.tumblr.com

 

De fleste hypomaniene mine oppdages stort sett aldri av noen andre enn meg selv. De foregår oppe i hodet mitt. Tankene rusher forbi meg i vill fart. Alt bare suser forbi, uten at jeg får tak i noen ting. Det skal lite til for å ødelegge hele dagen og jeg prater høl i huet på venninnene mine.

Det pleier å gå noen dager (jeg har korte hypomanier i forhold til mange andre) før det går opp for meg.

Hver gang er like overraskende og jeg vender meg aldri til symptomene, som igjen gjør at jeg ikke klarer å koble at jeg er hypoman før etter en periode. Som regel pleier det å roe seg kort tid etter oppdagelsen. Det føles ikke som at det skjer denne gangen, men det gjør det sikkert. Tror jeg må gi det litt mer enn noen timer for å vurdere det.

// weheartit.com/entry/67027116/via/AntoRosati

Det som skiller denne hypomanien fra de andre er at jeg ble/blir sur og irritert på alt og alle (som sagt er jeg litt usikker på at det har gitt seg enda).

Jeg slenger med leppa og alt irriterer meg overdrevent mye. Vanligvis blir jeg overstadig glad og positiv, men ikke denne gangen. Hva det kommer av, vet jeg desverre ikke.

Senest i sted slang jeg med leppa til kassamannen på Kiwi og masjerte ut, uten å handle, fordi de ikke hadde taco dinner kit, så da kunne det være det samme for de hadde jo ingenting. – Unnskyld stakkars Kiwimann som sikkert ikke har noe med bestilling av varer å gjøre en gang.

// http://erind-mawucit.blogspot.no/2011/05/pleaseeee-forgive-meeeee.html

Det er to tegn som synes utenpå når jeg er hypoman.

1. Alt for blid og positiv eller alt for sur og irritert

2. At jeg blir egoistisk og prater MYE om meg selv (mer enn vanlig)

– Begge disse tegnene er vanskelig for pårørende å koble til hypomani, naturlig nok.

 
// http://weheartit.com/entry/67286073

 

Jeg vil si at dette er en helt naturlig reaksjon på alt stresset rundt meg i det siste. Flytting er en stor prosess og ekstra krevende for mange bipoalre, inkludert meg selv.

Et litt komisk symptom jeg har denne gangen er at jeg synes alle jobber virker skikkelig spennende. Jeg vil gjerne prøve alt. Nå.

Hver gang jeg har gått inn i en butikk har jeg tenkt “åå, her virker det spennende å jobbe” og hver gang det har vært snakk om en jobb, har jeg hatt lyst til å prøve det ut. Uansett hva det er.

// thegirlandthelion.tumblr.com

 

Nå skal jeg prøve å plassere hodet på puta og se om det skjer noe. 

Takk for at du gadd å lese hele dette poengløse innlegget.

Hvis du blir redd eller bekymret kan jeg forsikre deg om at denne tilstanden går over snart og at jeg skal til psykologen på mandag. Det er plass til deg der og.

Natta 🙂

 

Liknende blogginnlegg (trykk på teksten for å komme til innlegget):

– En hypomani

– Surr i feriehverdagen.. hypomani?

– Mani med meg selv som eksempel