Jeg ble lagt inn på skjermaavdeling, det er vanlig “prosedyre” de første 24 timene. De forventer jo det verste for å sikre seg, så etter man har vært under tilsyn der i et døgn og forholdt seg passe rolig får man som regel komme over på “stuesiden” hvis det passer seg bedre, men det er jo selvfølgelig individuelt.

Da jeg snakket med legen første dagen og fortalte han at jeg bare blir mere syk av å være under de ville tilstandene og i det fengselet på skjerma, LOVTE han meg at jeg skulle få flytte over til sivilisasjon på stuesiden innen 24 timer…

Annonsørinnhold

Januarsalget: Stor oversikt over de beste kjøpene

…På gunn av plassmangel sitter jeg her enda…

Personlig mener jeg at en lege bør være forsiktig med å love slike ting til en pasient, på grunn av pasientens skuffelse (sorry det litt for voksne språket der, men jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle formulere meg). Jeg skjønner jo at jeg ikke kan komme over når alternativet var å sove i gangen på andre siden, men hallo! Drit i å lov meg det da.

Skjerma

Skjerma avdeling på Blakstad er for de som er skikkelig syke(psykoser osv). Det er èn gang med hvite vegger, og en liten krok med stue. Alt er selvfølgelig oversiktlig fra ca. 2 vinkler og ALT er låst. Jeg må spørre om å kaste søpla mi, få en klut, dusje osv. Det eneste vi har tilgang til er vann, kaffe, aviser, en kortstokk, en fastlåst tv i plastikk og et innrøyka røykerom. Rommene inneholder fint lite: seng, skap (som må låses hvis du putter noe i det), et bord og en stol og det lukter helt sterilt. Eller urin i mitt tilfelle… Så skikkelig flaks har jeg hatt!

Men Skjerma er jo selvfølgelig er veldig bra alternativ for folk som virkelig trenger det på den måten. Jeg venter bare VELDIG på å komme meg over på stuesiden!!

Røykerommet

Ligtheren..

Spørsmål?

-God bedring<3

Da jeg hadde ligget i senga i 5 dager og bare grått og ikke spist nesten noe fikk pappa meg til å ringe psykologen min på fredag morgen. Vi dro dit og hun la meg inn på tvang, mens jeg imidlertid ikke ville fordi jeg trodde det ville gå over av seg selv. Etter helgen ser jeg selvfølgelig at dette var det beste og er skrevet over på frivillig basis.

Jeg kan fortelle at det går bra med meg, jeg vil ikke dø, og har ingen vonde tanker eller tanker om selvskading. Har heller ikke hatt noe særlig av det den siste tiden. Jeg er bare helt likegyldig (noe jeg selv synes er ganske ubehagelig). Likegyldigher er minst like skremmende, men mye enklere å håndtere. Sammen med legen på huset har vi funnet ut at dette er  en depresjon som har ført til at jeg er helt tappet for energi, og at jeg har mistet alt mot og at jeg gråter for hver minste ting som skjer. Og selvfølgelig henger det sammen med min bipolare lidelse.

Annonsørinnhold

Januarsalget: Stor oversikt over de beste kjøpene

Det føles litt som at jeg lever i en annen verden. Jeg surrer med alt. En av dagene jeg var hjemme helte jeg nesten olje på bensintanken, noe jeg ALDRI ville utsatt min lille baby for i min “friske” tilstand. Jet ikke hvilken dag det er og alt jeg gjør føles slitsomt. Mye som følge av mangel på søvn og mat. Dette er jo selvfølgelig det vi prøver å rydde opp i her.

Nå vet du litt om hvordan ståa er og hva som er grunnen til at jeg er på Blakstad denne gangen. I mitt neste innlegg (som jeg håper kommer i morgen) skal jeg skrive mer om motivasjonen min og om hvordan det er å leve med en bipolar lidelse. Jeg tror nok du kommer til å bli positivt overasket:)

Hvis du lurer på noe? Hva som helst ang. denne saken; Blakstad, bipolar lidelse, depresjon, motivasjon, meg, mot, likegyldighet eller hva som helst så spør meg GJERNE i kommentarfeltet så svarer jeg kanskje i innlegget mitt i morgen eller senere. Temaene er ofte tabubelagte og altfor “skumle” og ta opp og her kan du jo til og med være anonym?;)

-God bedring alle sammen

Men det får ikke mitt hode hvertfall.. Kan ikke huske sist jeg snakka så lite jeg?

Å tape en kamp betyr ikke å lide nederlag. En sann kriger vet at for hvert slag han taper, gjør han fremskritt i kunsten i å svinge sverdet, og er rustet til neste gang han tar opp kampen. -Paulo Coelho

 

Annonsørinnhold

Januarsalget: Stor oversikt over de beste kjøpene

EMÅÅÅ!

 

Skal prøve å sove litt nå.. Håper jeg får det til!

Fred ut<3

Det som er ulempen med å ha en bipolar lidelse er at noen ganger så kan man ikke styre hverken oppturer eller nedturer. Nå er en sånn gang. Jeg har lenge gått å kjent på at jeg daler nedover, og har desperat prøvd å fly opp med de korte vingene mine, men det er ikke stort man får gjort. Nedturene er der like fult som oppturene. Vanligvis sier det BANG også har veggen truffet meg før jeg rekker å engang oppdage at den er der fremme et sted, men nå har jeg sett den laaaangt der fremme, lenge. Men allikevel kom det litt for brått på. Nedturen kom sammen med magekrampene igår, og det er jo en merkelig kombinasjon. Uansett, hva gjør man når en nedtur kommer..

Kanskje jeg engang blir så frisk som dette? 🙂

Dette er kanskje ikke så hyggelig tema, men det må skrives om.. Jeg vil bare si før jeg begynner at idag tenker jeg å legge ut flere innlegg, og de kommer nok til å være litt mer glad-aktige enn dette!

Jeg har et veldig stramt forhold til døden.. Det er mange grunner til dette. I desember 08 var jeg så langt nede at jeg ville dø. Det må understrekes at jeg ikke vil det nå, og har ikke villet det på ca. et år. Jeg mener selv at dette var et engangstilfelle hvor jeg ikke tok hensyn til meg selv og dermed fikk den konsekvensen. Du kan lese om Blakstad i de aller første innleggene mine. Hvis jeg nå tenker den tanken, vet jeg selv hva jeg må gjøre for å komme meg opp på overflaten igjen. Jeg må ta forhåndsregler som å sove mye, slappe av og gjøre lystbetonte ting. At jeg tenker tanken skjer jo, men at jeg mener den er sånn ca. aldri!! Livet er en gave og jeg tar gaven hjerteligst imot. Jeg har mange ønsker og drømmer for livet mitt og det er mye som må oppleves før tiden er inne for å dra videre. Da jeg kom ut fra Blakstad i februar 09 tok jeg en tættis i nakken. Der står det “å leve” på arabisk og dette er mitt symbol og min lovnad til meg selv om at jeg skal leve:)
             

En annen ting som gjør døden tung for meg er at jeg har mistet mange. Har vært i ca. 10 begravelser i løpet av mitt 19 årige liv. Den siste begravelsen jeg var i var bestemors begravelse i 2004. Siden det har jeg mistet 3 av mine “barndomsvenner”. En i overdose, eplepsianfall og siste var drap. Disse tre begravelsene har jeg ikke klart å stille i fordi bestemors død fortsatt ligger ubearbeidet.

Annonsørinnhold

Spaoppholdet du bør unne deg

Men, livet mitt må nå gå videre. Jeg skal nok klare å finne min vei og sette mine spor i denne verden.

Hvordan avslutte et sånt innlegg? Ved å si at man ikke vet hva man har før man har mistet det? Jeg vet jo hva jeg har og jeg elsker livet mitt og menneksene rundt med! Jeg vet også at jeg (som alle andre) må lære meg å sette pris på det jeg har. Selv synes jeg at jeg har blitt bedre på det:) Nå skal jeg avslutte for å skrive om noe som er litt hyggeligere å lese om!

Love your life<3

Kumlokk som er på bakken.. Jeg hater dem. Har ikke tråkket på dem så lenge jeg kan huske. Og nå kommer våren igjen og da smelter snøen på bakken. Dvs. at kumlokkene kommer frem igjen og det er tid for å se ned når jeg går. Når det er vinter er det is på dem og da er de ikke farlige, men nå begynner de å titte frem igjen. Kanskje den eneste positive tingen med vinteren, at de forsvinner. Jaja, jeg kommer vel til å overleve denne våren og sommeren også!

Var hos hun feete psykologen igjen idag. Hun er genialt bra og nå skal vi ha møte med skolen sammen. Ordren ang. møtet var sånn her: “Så lar du meg ta meg av snakkingen, Nina. og hvis hun spør deg om noe så bare se spørrende på meg så skal jeg svare” haha! hun er så bra. Ordner opp for meg vettø;)

Annonsørinnhold

Her får du tak i den søteste kalenderen for 2025

Nå er jeg jo skrevet ut fra Sikta og jeg vet ikke helt hva jeg føler om det. Jeg synes det er veldig deilig å ikke være overvåket og jeg kan spise når jeg vil og gjøre hva jeg vil. Men så er det den skumle tryggheten man får på sånne steder da. Hvor du ikke trenger å ta så mye ansvar selv og følge anbefalinger osv. Det må jeg nå gjøre på egenhånd.

Men jeg er veldig glad for å være ute.. Liker meg godt i det fri og føler meg helt klar for å ta ansvar for mitt eget liv 🙂

Annonsørinnhold

Januarsalget: Stor oversikt over de beste kjøpene

På Tirsdag var jeg på Bærum sykehus og tok MR av hodet, da ligger man inni en maskin som kan ta bilder av hjernen eller magen eller hva man skal sjekke. Så kan de se alle organene ogsånt. Resultatene var gode og jeg har IKKE en eneste skrue løs! Så slutt å kall med dum, for alt er som det skal oppi topplokket! =D

Følte meg så syyyyykt sexy i den pysjen!!! Buksa var dritdigg å ha på, så jeg tok den med hjem jeg.
Litt må jeg jo ha for å stille opp “offentlig” i noe sånt!


Nina var heldigvis med meg da:) Hun likte visst pysjen veldig godt hun også!

Annonsørinnhold

Spaoppholdet du bør unne deg

Nå har det skjedd så mye siden sist jeg skrev og jeg har rett og slett ikke hatt noe særlig lyst til å skrive noe på en stund heller. Men nå er det på tide med en liten oppdatering kanskje.

…..

Annonsørinnhold

Spaoppholdet du bør unne deg

SÅ ER SPØRSMÅLET: HVOR ER NINA NÅ?

Joa, mellom de positive tingene, skjer det jo endel oppi topplokket da… Har blitt mye friskere siden min første innleggelse i fjor. Nå er vi IKKE tilbake der, men jeg er innlagt igjen. Trenger hjelp til å bli ordentlig frisk. Er innlagt på en åpen avdeling, hvor folk er litt friskere enn man kanskje kan forestille seg på et mentalsykehus. Vi skal nå jobbe mot noen mål, som livsverdi, få frem matlysten igjen og struktur i hverdagen. Høres kanskje lite ut, men jeg vet egentlig ikke hvor jeg skal begynne, så jeg bare dropper å skrive om det. Vanskelig å forklare, vanskelig å forstå, men har du noen spørsmål, må du GJERNE spørre!! Skal holde dere oppdatert jeg. Prøve hvertfall.

2 mndr. senere: På tirsdag bærer det hjem i leiligheten og det gleder jeg meg masse til. De har vært flinke er på “Allmennpsykiatrisk døgnseksjon” og jeg har lært masse nyttig om meg selv her, men nå vil jeg hjem. Er egentlig ganske lei nå og hun behandleren jeg har her er så teit og jeg har ikke likt henne fra dag en, så det skal bli digg å bli kvitt henne!

____

22.04.2012

Denne innleggelsen varte ca. 3 måneder og det var under dette oppholdet jeg fant ut at jeg var bipolar. Vi gikk igjennom en rekke undersøkelser og kom frem til at jeg har denne diagnosen.