Nedtur? Ja.. Også så tidlig. Hadde egentlig ikke trodd det skulle komme en nedtur rundt så masse positive mennesker og så mye bra energi, men det gjorde det visst. Jeg merker at det er annerledes denne gangen. Jeg er ikke skikkelig deprimert eller helt nede på bånn, bare litt avsosial og har nok med meg selv.

Jeg har jo ventet på denne depresjonen og tror det skyldes kun en ting; medisinen som skulle holde meg stabil. Hvis noen lurer så viser jeg til innlegget “Instant death” som jeg skrev rundt høstferien. Hvis du vil lese det, så trykk her.

Det er sikkert psykisk, tenker du. Men tro meg, jeg har gjort mitt for å ikke havne i denne situasjonen. Jeg ville helst ikke være en av de tusenvis i den statestikken som blir depresiv av medisinen. Jeg vil helst være den som kunne si; “den virker helt fint på meg”. Og jeg VIL ikke bytte medisiner EN GANG TIL!!! Jeg er egentlig ikke en som legger meg ned for å deppe. Hvis jeg kjenner jeg blir depressiv, kjemper jeg imot til det knekker helt. Ja, det er dumt det og, men hvem vil være depressiv da? Og nå vil jeg komme meg ut av det. Fort som f.. Jeg vil være sånn:

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Kanskje er det bare er psykisk fordi det står at medisinene skal virke sånn, men hvorfor lokker jeg meg inne på rommet og synes det er så slitsomt å sosialisere meg da? Det er jo ikke helt min stil det..

Det må presiseres at det er ikke er sånn som tidligere at jeg tenker at livet ikke er verdt å leve. Jeg storkoser meg på FHS og skal fullføre året og leve livet, men jeg gråter endel og noen ting føles ganske håpløst (inkl. megselv). Meeen, jeg gir meg jo ikke så lett, så her skal alt gå riktig vei!

I kveld skal jeg på møte med en dame som virket veldig mye mer oppegående enn pensjonisten på poliklinikken og få snakket om alt og funnet kanskje noen løsninger ogsånt, så skal vi få litt fortgang i dette medisinstyret sammen. Så skal jeg hvertfall ikke slutte å spise (det er egentlig mitt første tegn på depresjon). Videre skal jeg finne mine metoder til å komme meg fortest mulig på beina igjen. Babysteps..

Er egentlig ganske fortvilet nå, dette skulle ikke skje! Men; “Hva skal en gjøra, legge seg ned? Eller slå ut håret og stikke ut et sted?”

Egentlig ville jeg ikke skrive om dette her, helt ærlig fordi nå er det mange Solborgere som leser denne bloggen, og jeg skulle gjerne ha sagt noe til alle dem om det før de begynte å lese deler av det. Men nå har jeg bestemt meg for å være ærlig og nå må jeg bare skrive alt før det renner over i hodet.

I´ll be back!

-God bedring da

Nå har jeg vært hos S, dro derfra og til mamma, også til pappa også tilbake til mamma, for jeg klarte ikke være hos pappa mer enn en time, også var jeg hos mamma en time igjen og nå er jeg tilbake i Sondres hus. Hvor er egentlig hjemme? Jeg føler meg ikke hjemme noe sted.. Jeg klarte ikke få ro i stumpen hverken hos mamma eller hos pappa. Klarte det ikke i leiligheten heller. Må bare tvinge meg til å sitte her i sofaen hos Sondre nå. Med pcen på fanget og nyte fridagen min… “hjemme”. Jeg kan liksom ikke bruke det ordet. Det er ikke noe sted som er ordentlig hjemme for meg. Hmm…

I wish..

Pisut

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Nå har det skjedd ufattelig mye på kort tid! Og hva gjør vi med det? Jo! Vi blogger, selvfølgelig.

Hvis jeg skal prøve å gjøre dette litt systematisk så fortsette jeg på min lykkerus, som jeg skrev om sist gang. Den vedvarte en stund til. Tirsdag forige uke, fikk jeg være med ut å rulle for første gang i mitt liv. Det var både heftig og gøy og jeg storkoste meg! Sov hos Henriette. Det ble desverre og selvfølgelig lite søvn. Smarte Nina som tar ordtaket “å ta en dag av gangen” veldig bokstavlig tenkte ikke så mye på at hun skulle på Tusenfryd dagen derpå og var jo selvølgelig veldig sliten. Dette hadde hun ikke tenkt på… Tusenfryd var litt gøy og litt teit. Jeg var så sliten at jeg ikke orket særlig mye og det ble mye spising og loking. Skjønner ikke hvordan folk overlever en mnd. med festing – de som er på buss for eksempel.. hvordan orker de?? Jeje, jeg fikk i hvertfall en dag to billett og lovte meg selv at jeg skal være med uthvilt til neste gang! Det var en stor opptur og en stor nedtur på veldig kort tid.

De to dagene sleit meg litt mer ut enn jeg hadde tenkt på (hvis jeg hadde tenkt litt lenger enn nesa rakk, hadde jeg skjønt at det ikke gikk!) så det endte med at mine foreldre fikk rett igjen… Jeg orka ikke være med til Stavanger og DET var en nedtur, det! Den turen hadde jeg gleda meg skikkelig til!!! men man må visst ta konsekvensen av sine valg her i landet og jeg hadde en veldig koselig helg alikevel. Innerst inne visste jeg godt at det ikke hadde blitt særlig morsomt for meg i Stavanger uansett, så sliten som jeg var… Fikk være med i min fetters Black & White party istedet da, det var veldig koselig:) – nok en opptur i nedturene;)

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Mandag måtte jeg trekke meg fra produksjonen og forestillingen vi setter opp fra skolen. Det høres jo selvfølgelig ut som at det er pga festinga, men tvilen om jeg skulle være med eller ikke har vært der mye lenger og både lærere, elever og jeg selv tenker at det er det beste for alle parter. Skuespillerlivet handler, desverre, ikke bare om meg!

Tirsdag var den store nedturdagen! Jeg fikk avslag på sykepengene mine fra NAV noe jeg ikke er særlig fornøyd med når de opp til flere ganger har LOVET at pengene skal være på konto innen få dager. Etterpå det var det store krangler på g og jeg knakk litt sammen før jeg dro på visning med pappa, Mona(stemor) og Saro (roomie). Vi fikk den fineste og beste leiligheten i hele bærum og jeg er storfornøyd! Lille Nina skal endelig flytte hjemmefra, men vil absolutt IKKE flytte fra Sondre 🙁 men skal jeg gå et år til på skolen, så MÅ jeg bo nærmere, hvis ikke kan jeg bare gi opp det prosjektet…

Igår våkner jeg da til denne gledelige nyheten om at vi får leiligheten. og hele dagen fortsatte som en stor opptur, helt til det toppa seg med ny rulling i samme buss som sist! men bare myyye bedre for Sondre var med og vi hadde det dødsfett! Dansa masse og jeg ble bestevenn med buss-sjåføren^^ Oh Yeah!! Sov godt og lenge idag:)

Tror ikke jeg har fått med meg alt, men kommer ikke på noe nå – leses (eller no!)