Teknikker mot søvnvansker

Mange av dere skriver til meg og deler at dere sliter med å sovne om kvelden. Derfor tenkte jeg å gi dere noen enkle tips.

Du trenger ikke ha seriøse søvnproblemer for å ta i bruk noen av disse teknikkene. Jeg håper du kan bruke et eller flere av forslagene under.

 

Noen få ting før vi begynner:

1. Prøv ut litt forskjellig. Du kan bli skikkelig overrasket over at noen av forslagene du absolutt ikke ville valgt er de som kan passe deg best.

2. Kanskje må du prøve flere før du finner en som hjelper deg.

3. Ikke forvent at det skal hjelpe deg allerede første natten. Noen ganger kan det ta tid før kroppen klarer å roe seg og venne seg til at dette er ditt nye “la-meg-sove-språk”. I tillegg må vi mennesker ofte øve på ting for å bli flinkere.

4. Du kan godt prøve flere teknikker samtidig. Dette er sevlfølgelig opp til deg hva du foretrekker.

5. Er søvnvanskene dine så problematiske at de går utover hverdagen din, må du oppsøke fastlegen.

 

 

Databruk

Det første du bør være obs på når du skal legge deg til å sove er at den våkne delen av hjernen blir stimulert av pcaktivitet. Dette er en aktivitet, særlig unge, bruker mye om dagen og hjernen våkner mer av å få så mye stimuli når den skal bli trøtt. I tillegg våkner hjernen mer av flombelysningen som treffer deg midt i fleisen.

Allikevel er det mange som bruker akkurat dette verktøyet for å få sove. Mange sovner lettere dersom de har lyder fra en film/serie å høre på. Dersom du bruker pcen til andre ting som f.eks. å chatte på facebook og forvente at du skal bli trøtt, er dette ofte det verste vi kan gjøre. Det er en dagaktivitet. Akkurat som at jeg ikke blir særlig trøtt når jeg blogger på kvelden (også en dagaktivitet). Utfordringen er å “vekke” den trøtte delen av hjernen.

  

Kartlegging er viktig.

Prøv å kartlegg søvnmønsteret ditt. Sovner du til en fast tid, eller er det forskjellig? Er det spesielle aktiviteter du bør unngå på kveldstid som hindrer deg i å få sove? Tenker du på noen konkrete ting som gjør at du ikke får sove eller at søvnen blir dårlig? Hva spiser du på kvelden? Drikker du kaffe eller andre energidrikker? Er det noe du gjør om kvelden som gjør at du blir trøtt/våken?

Prøv å se på kveldsritualene dine. Er det noe som gjentar seg, som du kanskje bør unngå? Er det noen konkrete tankerekker som dukker opp om kvelden?

Skriv gjerne ned hvordan kvelden har vært noen dager og se om det er noe du kanskje bør unngå eller gjøre mer av. Still deg selv de samme spørsmålene hver kveld (gjerne skriftlig). Se om det er noen logikk i når du får sove og ikke. Så kan du gå tilbake å se om noen kan endres. Ut i fra hva du erfarer av denne øvelsen, kan du kanskje finne noen teknikker som er effektive for deg.

 

DETTE KAN DU PRØVE FOR Å FÅ SOVE:  

 

Forbered deg på god søvn:

Legg deg i senga, slå av lyset og slapp av. Ha liten lampe om nødvendig.

 

Musikk 

For noen hjelper det å høre på litt rolig musikk. 

 

Tankekjør om kvelden? 

Skriv ned tankene dine på et privat sted. Helst for hånd, slik at pcen ikke er i bruk. Hvis du må bruke pc vil jeg anbefale at du legger deg litt før “sengetid” slik at du kan skrive først og så legge vekk pcen og bruke andre teknikker.

Når du skriver; husk at dette er bare ditt. Ingen skal lese eller bedømme det du skriver. Du trenger ikke å ha overskrifter eller tema eller at alt kommer i rekkefølge. Det viktigste er at du tømmer hodet for tanker.

 

Mange tanker i hodet? 

Dersom du har mye tankekjør, mange tanker i hodet eller mange “gode” ideer når du skal sove kan det være lurt å notere dem ned for å fjerne dem for kvelden. Ha en lapp ved siden av senga hvor du skriver stikkord på konkrete ting du ligger og grubler på (evnt. skrive på mobilen). Poenget er at du skal legge det fra deg på lappen slik at du kan utsette å tenke på det til i morgen.

 

Send tankene dine bort

Jeg har tidligere kommet med en ganske konkret øvelse du kan prøve for å fjerne tankene midlertidig. Du kan lese den HER.

 

Les

Lesing er en god teknikk for mange. Når vi leser stimulerer vi den rolige delen av hjernen som hjelper deg å slappe av, og få tankene vekk fra deg selv.

Er det bare jeg som sovner av å lese pensum? Finn frem den kjedeligste skoleboken og det kjipeste kapittelet. Sett i gang og skumles. Dette virker effektivt for mange.

Kjedelig/gjentakende aktivitet 

Finn noe annet kjedelig å holde på med. Selv løser jeg kabal på mobilen (med laveste lysstyrke vel og merke) hver eneste kveld. Dette har blitt så viktig del av kveldsritualet mitt at jeg ikke får sove uten. I starten var det litt morsomt, men nå er jeg så møkk lei at jeg sovner nesten før appen har åpnet seg. Jeg spilte mye på dagen kun av den grunn at jeg skulle bli drittlei. Kanskje du kan finne din kjipeste aktivitet å dra frem på kveldstid?

 

Bryt kontakten med omverden

Prøv å ikke ha kontakt med omverden på kveldstid når du skal sove. Det er ofte da vi er mest aktive på sosiale medier og med meldinger. Avslutt dette før du går i seng slik at du slipper å til stadighet måtte vekke hjernen igjen for å svare.

 

Snakk til deg selv

Vår verste tanke i nattetimene er de velkjente setningene “Jeg kommer ikke til å få sove uansett” og “Jeg er ikke trøtt”. Med den instillingen kommer vi hvertfall ikke til å bli det. Prøv å bli bevisst om dette er tanker du har. Kanskje du kan finne andre setninger å erstatte dem med? Noe med en positiv vinkling.

Hjernen er sterkere enn mange tror og de fleste blir overrasket over hva samtalen med hjernen kan få oss til å gjøre. Bruk din indre stemme for å prøve og snu tankegangen din. Si det omvendte til deg selv.

 

Ikke tell timer 

Ofte ligger vi og teller timer. “7 timer til jeg må opp…” “3 timer til jeg må opp…”. Det er døden selv. Husk at kroppen også hviler når du ligger i senga. Har du ligget i 4 timer, så har du også hvilt i 4 timer. Det er bra det og.

 

Ro deg ned før sengetid

Setter du av tid til å roe deg ned på kvelden? Eller stresser du rundt for så å stupe i seng? Prøv å sett av litt tid før du skal i seng til å roe deg ned. Se litt på tv, lese litt, strikke eller andre rolige aktiviteter slik at kroppen får gått i hvilemodus. Gjør du dette hver dag vil det endre søvnkvaliteten din i større eller midre grad, uansett. Drikk gjerne en kopp te eller annen varm drikke for å roe deg ned. Det hjelper for mange.

 

Avspenning

Bruk en eller annen avspenningsøvelse. Har du lært en øvelse som fungerer for deg, bruk gjerne den.

Hvis ikke, er den mest vanlige øvelsen at du ligger på ryggen og starter med tærne. Kjenn at tærne dine blir tunge, så gå videre til fotsålen, helen, ankelen, leggen, kneet osv. Gjennom alle leddene/kroppsdelene. Når du kjenner at kroppen har blitt tung, fokuserer du på at du puster dypt inn og ut noen ganger. Ligg sånn så lenge det føles behagelig. Fokuser på at kroppen er tung og hodet er tomt. Når du føler for det beveger du litt på kroppen og legger deg i en sovestilling du liker (hvis du ikke har sovnet alt).

Prøv å finne din måte å gjøre øvelsen på. Det er ingen fasitsvar her. Det viktigste er at det kan hjelpe deg å slappe av.

 

Trygg plass

Hvor er din tryggeste plass? Hvor er du tryggest i hele verden? Det kan være en tid, et sted, et landskap, hva som helst. Lukk øynene og drøm deg bort til denne trygge plassen hvor ingenting kan plage deg. Du kan være på denne trygge plassen så lenge du vil. Mange sovner av denne øvelsen alene.

 

For å distrahere hodet 

En teknikk som funker skikkelig for meg (særlig når jeg er veldig urolig) er å gå veldig detaljert gjennom dagen.

“Først ringte klokka, så våknet jeg, så skrudde jeg på lyset og radioen, så stod jeg opp, så kledde jeg på meg, så spiste jeg frokost – brødskive med leverpostei og agurk, så drakk jeg litt melk, så pusset jeg tenner” og lenge før jeg har kommet til frokosten har jeg sovna.

Fortsett helt til kvelden om nødvendig. Sovner du ikke, så blir du hvertfall trøtt av det. Ikke gå inn på følelser og tanker rundt hendelsene. Hold det så konkret som mulig med gjøremålene og ikke hva du tenkte og følte da du gjorde det du gjorde.

 

Naturmedisin

Det siste jeg kan anbefale i dag, som noen kanskje ville valgt først, er naturmedisin. Stikk innom en helsekostbutikk og spør etter anbefalinger. Jeg vil ikke komme med noen konkrete forslag til naturmedisiner fordi det ofte er veldig individuelt hva de ulike medisinene virker mot (ikke trøtt, tankekjør, innsovning, oppvåkning på natt, osv.).

 

Jeg vil også  legge til noen tips som dere lesere har kommet med.

 

Flytt fokus.

Finn en tekst som du kan godt, gjerne en sangtekst. Snakk deg igjennom teksten rolig høyt eller inni hodet. Velg gjerne en tekst du har gode minner med. Snakk deg gjennom teksten så mange ganger du trenger til du sovner. “Gørr kjedelig og effektivt! :D”

 

God kveldsrutine på badet

En varm dusj, skrub, fuktighetskrem eller hva du selv føler for. Tannpuss, tanntråd og munnskyllevann. Lag deg din egen rekkefølge med noe du synes er behagelig for deg. “For min del funker dette fordi jeg roer meg ned, jeg føler meg ren, at jeg har skjemt meg bort litt, samt at det er lettere å sove når jeg er varm i kroppen.”

 

— Dere er velkomne til å komme med deres kveldsrutiner — 

 

Nok en gang: 

Går søvnproblemene dine utover hverdagen din i større grad enn du føler at du håndterer på egenhånd; gå til fastlegen din. For noen kan sovemedisin være en midlertidig løsning.

 

Er det noe som helst du lurer på etter å ha lest dette? Kommenter gjerne i kommentarfeltet, spør på Facebook (trykk HER), eller send meg en mail ([email protected])

 

Da gjenstår det bare å si: Lykke til og GOD NATT 🙂

 

 

(Alle bildene er hentet fra www.weheartit.com)

Årsaker til psykiske lidelser

Det er mange årsaker til at vi utvikler/rammes av en psykisk lidelse. Noen får det aldri, noen får det en gang eller to i løpet av livet, mens andre må til stadighet kjempe hardt mot dårlig psykisk helse.

 

Vi har fire standardforklaringer på hvorfor en person utvikler en psykisk lidelse.

1. Mange diagnoser er arvelig

2. Det kan være medfødt

3. Det kan utvikles gjennom livet av ulike årsaker

4. Det kan utvikles via stort alkoholforbruk eller rus 

//weheartit.com

Det er også to måter det kan være arvelig på.

1. Det kan være genetisk

2. Vi kan bli “smittet” av personer rundt oss.

//weheartit.com

Under dette innlegget inviterer jeg dere som har en psykisk lidelse og pårørende til å dele erfaringer og historier fra deres hverdag.

Hvordan fikk du din diagnose? Når i livet fikk du den? Tok det lang tid fra du merket symptomene til det ble konstantert en diagnose? Hvilke erfaringer har dere som pårørende i forhold til diagnostisering?

 

Dere er velkomne til å dele så mye dere ønsker av ulike erfaringer eller annet. Det er også mulig å dele erfaringer på til facebooksiden min. Trykk HER for å komme dit.

Til en som sliter og til deg som pårørende

Dersom du eller en venn sliter med depresjon eller andre psykiske plager og trenger råd og tips så har jeg skrevet en del om dette tidligere. Jeg legger ved linker til disse blogginnleggene under her.

Jeg håper du vil ta deg tid til å lese disse innleggene, og jeg håper du kan finne noe hjelp i tekstene mine. Det er derfor de er der.

 

Råd og veiledning til andre som har det vanskelig

Til deg som sliter med depresjon

Til andre med psykiske lidelser, depresjon, diagnoser, eller bagasje

Enkle råd til deg som sliter

//blingme.tumblr.com

Uansett om du leser innleggene eller ikke: oppsøk hjelp og vær ærlig. Da kommer du sterkere tilbake til livet som en VINNER.

Enkle råd til deg som sliter

Helluu!

Jeg sitter og forbereder meg til å holde Verdensdagen for psykisk helse på Solvang ungdommskole på onsdag. I den forbindelse har jeg fått en del brosjyrer av “Verdensdagen”-organisasjonen. Etter å ha lest informasjonsbrosyrene har jeg lagt min elsk på en liten brosjyre som heter “Når livet er vanskelig”. Den tenkte jeg og skrive til dere nå.

PSYKISKE PROBLEMER ER VANLIGE

De fleste av oss vil oppleve psykiske helseplager i løpet av livet. Heldigvis finnes det god hjelp, og for de alle fleste løser problemene seg. I tillegg er det mye man kan gjøre selv, både for for å styrke egen og andres psykiske helse.

 

 

SNAKK OM DET

Det viktigste dukan gjøre når du har det vanskelig er å være åpen om det. Snakk med en venn eller en i familien.

 

 

BE OM HJELP

Jo tidligere du ber om hjelp, desto større er sjansene for at du blir bra og at problemene ikke utvikler seg. Trenger du hjelp, kan du ta kontakt med fastlegen eller sjekke tilbudet i din kommune (sjekk kommunens hjemmeside)

 

 

NOEN RÅD NÅR LIVET ER VANSKELIG

1. Snakk om det som føles vanskelig med en du har tillit til. Det kan være alt fra en venn til legen din, eller helsesøster.

2. Planlegg positive aktiviteter. Gjør noe hyggelig hver dag – selvom du egentlig ikke orker.

3. Del problemene i mindre biter hvis de blir for vanskelige

4. Tenk på det du får til i stedet for alt det du ikke får gjort

5. Vær mot deg selv som du ville vært mot en venn

 

 

VÆR EN STØTTESPILLER

Nesten alle vil oppleve at en venn, et familiemedlem eller en annen vi kjenner får perioder der alt føles trist og vanskelig. Det beste du kan gjøre er å vise at du bryr deg og lytte.

Mange pårørende vegrer seg for å spørre fordi de er redde for å gjøre ting verre. Det er bedre å spørre enn å late som ingenting.

Tenk tilbake på hvordan du hadde det da du var nedfor sist. Kjenn på følelsen. Hva ville du at de rundt deg skulle gjort da?

Det beste du kan gjøre er å vise at du bryr deg. På www.psykisk.no finner du gode råd om hva du kan gjøre. Her finner du også ut hvor man kan få hjelp.

 

 

Mental Helse Hjelpetelefonen: 116 123

Hjelpetelefonen er et døgnåpent tilbud. Du kan også ta kontakt på nettsiden: www.sidetmedord.no (trykk på linken, så kommer du til siden).

 

Bekymringstelefonen Voksne for Barn: 810 03 940

En telefontjeneste for voksne som har bekymringer eller spørsmål om barn og unge. Du kan også besøke nettsiden: www.vfb.no (tykke på linken for å komme til siden)

 

Lik gjerne siden min på facebook HER. Tusen takk!

Hvordan bytte psykolog?

Jeg fikk et spørsmål her på bloggen idag fra en som ønsker å bytte psykolog. Tenkte jeg skulle svare på dette her, fordi jeg regner med at “:)” ikke er den eneste som lurer på det. Pluss at ordentlige spørsmål, fortjener ordentlige svar!

 

Hei!

Har fulgt bloggen din en stund og synes du skriver veldig godt om bipolar lidelse (som jeg har selv). Har gått til en psykolog i snart et år, men behandlingen står skikkelig fast, og det har vært en del innleggelser. Mener å ha lest at du bytta psykolog, og lurer på hvordan du gikk frem? Føler virkelig ikke har noen kjemi med min…

 

Det stemmer at jeg har byttet psykolog. Opp til flere ganger, faktisk, men det har bare hendt en gang at jeg har byttet fordi kjemien krasja helt. Det er flere måter å gjøre det på. Det er slik at psykologer selv skal opplyse om at en har rett til å bytte psykolog når som helst, uten å oppgi noen grunn. Jeg vil først ta opp noen andre løsninger på problemet. Noen ganger kan det være nødvendig å prøve andre tiltak før du bytter psykolog. Hvis du er helt sikker på at du ønsker å bytte kan du hoppe til punkt 3.

 

1. Hvis du egentlig ønsker å gå til denne psykologen, kanskje fordi dere har kjent hverandre lenge, ville jeg prøvd å si noe om hva du tenker på neste time. Ta det opp med psykologen din og kom med noen forslag til bedring. Kanskje du har noen tanker om hvilke behandlingsmetoder som passer deg bra, eller hva psykologen din kan gjøre annerledes slik at det blir lettere for deg. Kanskje hun/han til og med har egne forslag?

2. Om du ønsker å fortsette hos hun/han, men ikke tør å si noe, anbefaler jeg alltid å skrive et “brev”. Gi det til psykologen i hånden på neste time, send det på mail, eller send det med posten og merk konvolutten med navnet på psykologen din. Da tar han/hun det opp med deg på neste time, garantert. Det er vinn-vinn. Psykologen lærer og du får holde på han/hun. I et psykologforhold bør begge parter gi og ta for å få max uttelling. 

3. Du kan skrive et kort brev til poliklinikken du går til. “Hei. Jeg ønsker å bytte psykolog. Mvh. …” – det er alt du behøver å skrive. Ønsker du ikke oppgi grunn, trenger du ikke det. Men alle ønsker, som regel, å bli bedre, så om du klarer å skrive noen setninger om hvorfor kan det være kjempe bra for psykologen din for videre behandling av andre.

4. Har dere snakket sammen lenge og har et tillitsforhold kan du si det til psykologen din på neste time. Alle psykologer er mennesker og alle mennesker er klar over at ikke alltid en har kjemi med alle. Det er bare sånn verden er og psykologer er klar over at den slags tilbakemeldinger kan forekomme. De hadde ikke valgt det yrket hvis de ikke hadde tålt det. Hadde ikke du satt pris på om din pasient hadde sagt det rett til deg slik at dere kunne snakke litt om det og du kanskje kunne blitt obs på hva som ikke funker hos deg? Jeg vet at jeg ville visst det og hadde satt pris på om min pasient hadde vært ærlig med meg.

5. I noen tilfeller, om behandlingen stopper opp, er det kanskje nødvendig å drøfte med psykologen din om det er lurt med en pause fra behandlingen. Har dere hatt stor fremgang før, har du kanskje kommet til et punkt hvor du må leve litt her og nå, før du fortsetter behandlingen. Det er selvfølgelig opp til dere to og bestemme og ikke noe jeg anbefaler hvis livet er litt på “halv tolv”. Men for min egen del kjente jeg at det var godt med en pause etter 12 år med stort sett kontinuerlig behandling. Da var jeg klar for å vokse litt på egenhånd, og finne ut av ting selv. Men det må nevnes at jeg alltid har Sikta (en åpen døgnpost) i ryggen som ringer meg gjevnlig og som kan ha meg på avlastning innimellom. Det er ikke anbefalt å droppe all behandlig og stå på bar bakke om du har bipolar lidelse i ustabilitet.

 

Jeg må komme med to innrømmelser her.

1. Da jeg byttet psykolog turte jeg ikke å si det til han, så jeg skrev et brev til poliklinikken.

2. Da jeg gikk til BUP i 16års alder hadde jeg en psykolog som jeg krasja helt med. Jeg gikk dit allikevel i over ett år og avlyste heller halvparten av timene mine hos henne med dårlige unnskyldninger, og den eneste det straffet seg for var meg. Hadde jeg sagt ifra, kunne jeg fått en annen psykolog, men jeg visste ikke da at jeg kunne si fra på en annen måte enn direkte til henne. I ettertid kunne jeg godt tenkt meg å snakke med henne om det slik at hun kunne lære noe av det. Det er bare sånn man blir bedre og jeg tror de fleste tenker slik? Eller?

Det viktigste er at du får en psykolog du er trygg på og som du synes funker!

Om du tør å si det til psykologen din, tror jeg du kommer til å bli positivt overrasket over reaksjonen fra han/henne. Og det er veldig tøft gjort om du tør å gjøre det!

 

Lykke til 🙂

 

Tips om pengestøtte

Da var nok en fantastisk helg over og vi blir slått tilbake til virkeligheten. Jeg har nytt helgen med god mat, god drikke, gode venner og en stor sol på hyttetur. Herlig!

 

For noen uker siden kom jeg over et veldig godt tips til deg som trenger litt ekstra pengestøtte. Kanskje som stundent, reisende eller bare blakk generelt. www.legathåndboken.no

På denne siden får du en smakebit på hvilke legater du kan søke på. Selve boken finner du på biblioteket og i den kan du lete blandt flere tusen legater. Du kan også lese om hvordan du søker på de ulike legatene og mer spesifikt om hvert av dem. Boken er enkel å forstå og lett å slå opp i og du kan finne legater til alt mellom himmel og jord – trening, reising, mange ulike studier, religion, sykdom osv.

 

Hva er et legat?

Vi har veldig mange ulike fond i Norge. Store og små bedrifter, enkeltpersoner eller foreninger har opprettet et fond (minnefond, støttefond osv.). Det er disse som deler ut legater/stipender. Pengene er øremerket til passende formål innenfor fondet. F.eks.(oppfunnet:) “Minnefond for Grethes kreftsak”. Da deler fondet ut penger til enten forskning på kreft, kreftsyke pasienter eller studenter som skal studere noe innenfor kreft-temaet. Det står godt forklart i boken hva det kan søkes om og hvor mye penger du kan få.

Et legat eller stipend er enten hele fondssummen, rentene fra fondet eller et overskudd fondet sitter igjen med. Det deles ut penger som regel hvert år (noen ganger oftere/sjeldnere) og hvem som helst kvalifiserte kan søke.

 

Lykke til!

Til andre med psykiske lidelser, depresjon, diagnoser, eller bagasje

Jeg ønsker av hele mitt hjerte at alle som sliter psykisk skal få den hjelpen de trenger. Jeg ønsker at alle skal få oppleve at det kan gå bra, selvom man har en diagnose på papiret.

Jeg håper jeg kan bidra med å gå frem som et godt eksempel på hvor bra det kan gå. Jeg ønsker at vi, om ikke så alt for lenge, kan behandle psykiske lidelser på lik linje med fysiske lidelser og at folk kan få en litt annen forståelse for temaet.

Til andre som sliter psykisk: stol på deg selv og oppsøk hjelp. Ingen problemer er for små! Opplever du at du sliter, så har du krav på hjelp, UANSETT hvor stort eller lite problemet er.

Så håper jeg at de som sliter kan få en liten motivasjon til å stå på videre gjennom bloggen min eller andre hjelpemidler.

 

Love you all!

Råd og veiledning til andre som har det vanskelig

Heiii

Idag har vært en veldig fin dag med masse positiv oppmerksomhet. Skal ikke legge skjul på at jeg liker det! 🙂

 

Det å være åpen om psykiske lidelser er ikke alltid bare fryd og gammen. Det er flere som kontakter meg med sine problemer og ber om tips, råd og veiledning. Jeg gir selvfølgelig det jeg kan til disse menneskene, men jeg kan ikke hjelpe alle personlig.

Det er allikevel viktig for meg at de som sliter skal føle at de kan kontakte meg med sine spørsmål og bekymringer. Kanskje har de ingen andre å gå til. Det er vondt å høre om andre som sliter, men det er veldig godt å kunne hjelpe i så stor grad det lar seg gjøre.

Håper alle har hatt en like fin dag som meg

Trening gir styrke

En av de viktigste behandlingsmetodene for Bipolare er trening. For meg som er født lat er dette en vanskelig del.

Når jeg er deprimert er det VELDIG vanskelig å trene. Da føles kroppen veldig tung og jeg har ikke lyst til å gjøre noe som helst.

Når jeg har kommet meg bittelitt opp av hølet begynner jeg allikevel så smått å trene litt. Hver gang får jeg et sinnsykt energiboost som hjelper meg masse i hverdagen. Så holder jeg på med trening en god stund før jeg blir for opptatt med ett eller annet og derfra går det bare nedover med psyken. Jeg ser en sammenheng med tening og psyke og jeg vet at det er megaviktig!

Det er like gøy hver eneste gang jeg gjør oppdagelsen om at; hey! Det er faktisk gøy å trene (timer i sal/spinning).

Hele treningsbiten er en forvirrende sirkel for meg. Hadde jeg bare klart å trene jevnlig.. DET er mitt nye mål. Kanskje dette lille her blir drivkraften og motivasjonen min fremover?

Til psykisk syke, pårørende og andre

Jeg fant en liten brosjyre helt tilfeldig for en stund siden og den fant jeg igjen nå og leste. Der stod det faktisk mye interessant og viktig som jeg mener passer godt inn her og bør komme ut til menneskeheten. Den er utgitt av et prosjekt som het “Morild”. Les den om du vil:)

 

Når noen i familien er fysisk eller psykisk syke påvirker det hele familien. Det er vanskelig for alle foreldre å ta vare på barna under sykdom. Mange har dårlig samvittighet for dette. Som foreldre vil vi alltid det beste for barna våre, men det er ofte vanskelig å strekke til, selvom vi vil.

 

Mange barn kan føle at det er deres skyld at foreldrene blir psykisk syke. De kan tenke at; “hadde jeg bare vært snillere ville ikke mor eller far blitt syk”. De kan også føle at det er deres ansvar å ta vare på familien.

Dersom barna merker at sykdommen er noe som ikke skal snakkes om, kan de føle skam. Det som mor eller far ikke kan snakke om, kan i alle fall ikke barna snakke om!

 

Noe av det aller viktigste for barn er at de har noen voksne som tar vare på dem. Det trenger ikke alltid være foreldrene. Det kan være nok for et barn å vite at bestemor, en nabo eller en voksen venn kommer, når mor eller far er i en periode de ikke klarer ansvaret alene. Mange foreldre føler at de svikter når de ber andre om hjelp, men det er tvert imot! Ved å be andre om hjelp når vi selv ikke makter, tar vi ansvar for barna våre. Det er lov å ha nedsatt foreldrefungering når en er syk.

 

Det er vanskelig å be om hjelp. Det gjelder både voksne og barn. Det er ikke så lett å fortelle barna sine at en har psykiske problemer. Mange føler skam. Synes du det er vanskelig å snakke med barna dine, kan du be om hjelp til dette. Det kan være lettere for andre å forklare, og lettere for barna å spørre andre enn foreldrene.

 

Holdninger i samfunnet vårt gjør det skambelagt å ha en psykisk lidelse. Heldigvis er dette i ferd med å endre seg. Ved å være åpen om sin psykiske lidelse kan du først og fremst hjelpe deg selv og barna dine. Dernest vil du også være med å bidra til en holdningsendring i samfunnet generelt.

 


 

VIKTIG Å VITE:

Barn er glade i sine foreldre selvom foreldrene er syke

 

800.000 i Norge har en psykisk lidese til en hver tid

 

Det er aldri barnas skyld at foreldrene er syk, man barna kan ofte føle det slik. Det er viktig å fortelle dem at det ikke er deres skyld.

 

Barn liker å ha mange voksne som bryr seg om dem. Når foreldrene er syke er det trygt å vite at det er flere som tar ansvar.

 

Barn forstår og oppfatter mye mer enn foreldre tror, selv når de er ganske små. Derfor er det viktig at noen voksne forklarer dem hva som skjer når en forelder er syk. Barns fantasier er ofte verre enn virkeligheten.

 

Barn har rett til å være glade, selv om foreldrene er syke eller triste

 

DET ER INGEN SKAM Å BE OM HJELP. DET ER INGEN SKAM Å HA EN PSYKISK SYKDOM!