For en stund siden hadde jeg en spørsmålsrunde her på bloggen og fikk et langt og spennende spørsmål som jeg tenkte jeg kunne svare skikkelig på.

Hei! Jeg er ei jente på 24 år. Jeg sliter en del med angst i forhold til jobb/skole situasjon.. Vært deppa ganske lenge og fått litt hjelp av psykolog, men følte ikke det hjalp så mye. Fikk høre at jeg trengte mestringsfølelse siden jeg ikke hadde noe av det i livet mitt og ikke har hatt det på flere år.. men jeg klarer allikevel ikke å forandre de tingene jeg gjør i livet. Skulker skole / jobb.. eller andre avtaler som jeg lager. Redd for hvordan jeg skal klare å fungere i arbeidslivet.. :/ Har du noen gang følt det på samme måte?

http://en.paperblog.com/let-the-sunshine-in-360695/

Hei til deg og 🙂

Først og fremst vil jeg pressisere at jeg ikke er psykolog og kan kun uttale meg ut i fra egne opplevelser, erfaringer og tanker.

Det jeg skriver kan være rett for noen og kanskje ikke fungere like bra for andre. Jeg anbefaler alltid å oppsøke hjelp dersom plagene er så store at de påvirker deg i hverdagen.

 

En av tingene som er viktig for meg i mitt liv er akkurat det du beskriver; å oppleve mestring og spørsmålet ditt vekker mange ulike tanker hos meg.

I deprimerte perioder finner jeg lite av det og trenger ofte hjelp fra mine pårørende til å se at jeg faktisk mestrer noe. Da handler det altså om at jeg ikke selv ser at jeg mestrer noe som helst.

I første omgang vil jeg anbefale deg å finne bittesmå mestringsøvelser. Kanskje er det en stor nok utfordring for deg å gå i butikken? Eller å møte en venninne i 10 minutter? Det er mange ting vi mennesker tar forgitt, men som ikke egentlig er det. Bare det å stå opp av senga kan være mestring for mange. Det handler (for meg) om å se de små tingene.

//weheartit.com/entry/67148412/via/i0

Finn ut om det er noe du er redd for, som gjør at du ikke utfører avtalene dine. Er det noe som står i veien som må jobbes med først? Kanskje angsten gjør at du skulker og dermed ikke mestrer oppgaven? Da ville jeg i første omgang jobbet med å minske angsten. Dersom angsten blir mindre, kan det bli lettere for deg å utføre gitte oppgaver.

Les mer om angst HER og HER og om panikkangst HER.

Som nevnt, i depresjon er det vanskelig å se mestringen og kanskje forhindrer den deg i å mestre skole/jobb? Det kan være at depresjonen og angsten sammen står i veien for din mestring, uten at jeg kan uttale meg om at det er 100% riktig for deg.

// www.blingme.tumblr.com

 

Mestring og selvfølelse går hånd i hånd. Hvis jeg har lav selvfølelse opplever jeg ikke mestringsfølelsen der jeg burde, fordi den lave selvfølelsen/dårlige selvtilliten står i veien. Når selvfølelsen er på plass er det lettere å se hva jeg faktisk mestrer.

Jeg bruker mange ulike skjemaer og oppgaver i min behandling og jeg kom på en som kanskje kan passe til dette temaet. SMART-modellen. Den gir deg hjelp til å få målene/mestringsoppgavene så konkrete som mulig. Kanskje den kan hjelpe deg?

 

Sett deg gjerne små mål. Bruk gjerne SMART-modellen:

S pesifikt (Gjør målet så konkret som mulig)

M ålbart (ikke for stort)

A ttraktivt (noe du virkelig VIL oppnå)

R ealistisk (Vær ærlig mot deg selv)

T idsbestemt (helst ikke alt for langt frem i tid)

Dersom du følger denne modellen og det ikke går så bra har du kanskje satt deg et for stort eller for ukonkret mål. Prøv igjen. Mer konkret og mindre mål denne gangen.

 

Du skriver også at du har gått til psykolog og at du ikke opplevde det som veldig til hjelp. Visste du at du enkelt kan bytte psykolog? Les mer om det HER.

Til slutt vil jeg tipse om en bok av Mia Törnblom som heter Selvfølelse NÅ! Jeg har selv lest den flere ganger og finner mye hjelp til akkurat dette temaet.

Lykke til 🙂

 

Tips fra leser:

Tenkte bare jeg skulle legge til noe. Jeg måtte jobbe med noe min psykiater kalte “Flink gutt-syndromet”. Jeg la alltid for mye press på meg. Da er det viktig å ikke la det å skulle få mestringsfølelse bli noe du føler du må være flink til. En ide kan være å la noe du allerede liker å gjøre få større plass. Om det så er strikking, tegning eller noe helt annet. Og da fokusere på opplevelsen mer enn om det er fint eller ikke i begynnelsen. Om du har lett for å bryte avtaler med venner kan det være en ide å avtale å gjøre nettopp den tingen du selv er trygg på og liker. Dette er bare et tips, men kan være at det kan fungere.

Nå er det på tide at dere får svar på spørsmålene dere har stilt. Det var ikke så mange som jeg kanskje hadde håpet, men det var noen og dere skal selvfølgelig få svar!

Beklager at det har tatt så lang tid å svare!

 

1. Har du perioder der du bare er deppa, og ingenting hjelper?

Ja, de dypeste depresjonene mine er ofte sånn. Da blir jeg bare liggende i senga og stirre i veggen. Det kan ta meg alt fra 2 dager til 2 måneder og komme meg et hakk opp til der hvor jeg faktisk blir med på ting eller lar meg inspirere. Så går det bare oppover fra der!

Tidperioden avgjøres ofte av hvor lenge jeg har gått og “pusha” depresjonen før jeg har fått hjelp eller om jeg har hatt mye å gjøre i perioden før depresjonen melder sin ankomst.

Det viktigste som blir gjort i slike perioder er at nettverket rundt stiller opp. Drar meg ut av senga, får meg med på ting, osv. Uten mitt gode nettverk, både i helsevesenet og med familie, hadde jeg ikke vært der jeg er idag.

// www.blingme.tumblr.com

 

2. Når du er nedfor, har du noe som får deg i godt humør igjen?

I mine øyne er det forskjell på å være nedfor og å være deprimert.

Når jeg er nedfor hjelper det å komme seg ut, være med venner, fysisk aktivitet og å kjenne at jeg mestrer daglige akiviteter. Da kommer jeg meg fort på bena igjen.

Når jeg er deprimert er det ikke så mye som hjelper, men venner og familie er flinke til å ta meg med på små, hyggelige ting eller bare komme på besøk. Det pleier å være en bitteliten glede i en nok så svart hverdag.

Ellers prøver jeg å gjøre små ting som gir meg glede. Ser gode filmer, leser sitater og googler etter fine bilder som gir meg styrke.

// http://weheartit.com/entry/68931948/search?query=little+things

 

3. Har du noen gang hatt Rapid Cycling? Evt. hvordan mestrer du det?

Rapid Cycling er, etter hva jeg har forstått, det samme som en “blandet episode”. Det har jeg hatt, opp til flere ganger, men det er sjeldent jeg er innlagt for det. Som oftest går det over i en mani eller depresjon – og først DA trenger jeg hjelp.

En blandet episode er en periode hvor jeg har både maniske og depressive symptomer. Flest depressive i mitt tilfelle, men noen hypomane også.

Jeg har skrevet et blogginnlegg under en innleggelse hvor jeg hadde en blandet episode som du kan lese HER.

Det er disse periodene jeg kjenner minst ved min egen diagnose. Jeg har ofte kortere blandede episoder, men de er veldig difuse for meg. Naturlig nok, fordi det skjer mye i topplokket på en gang og det er vanskelig å få tak i det som skjer der oppe.

// weheartit.com/entry/67027116/via/AntoRosati

 

Umiddelbare mestringstips for blandet episode/Rapid Cycling:

– Prøv å ha en så stabil og forutsigbar dagsplan som overhodet mulig.

– Prøv å rasjonere tankene og la dem vandre litt. Det er slitsomt å være i en slik episode fordi det er vanskelig for kroppen å forholde seg til. Derfor er det lurt å øve på å bare være tilstede og akseptere at tankene er litt på bærtur akkurat da.

– Ta medisiner til fast tid (hvis du går på medisiner)

– Prøv i perioder å jobbe med skillet mellom deg og de depressive/maniske tendensene slik at du blir mer klar over hva som er deg og hva som er episoden. Det roer hvertfall meg litt å vite hva som er hva, men husk å slipp det litt løs noen ganger også.

– Skriv eller snakk om hvordan du har det. Gjerne med en psykolog som kan hjelpe deg å sortere alt sammen.

– Det går over! Uansett hvor slitsomt det kan føles så vet vi at det går over, selvom det kan være vanskelig å huske på.

 

Som sagt, så er jeg ikke så dreven på disse episodene selv, så det er litt vanskelig å komme med konkrete råd. Håper dette var litt til hjelp?

// ithink-illmissyou4ever.tumblr.com

 

4. Hvis du har angst? Hvordan opplever du den?

Jeg slet mye med generell angst før, men jeg har jobbet meg ut av det slik at det ikke plager meg like mye i hverdagen. Når jeg er deprimert dukker angsten allikevel opp til tider med hjertebank og fysiske “vondter”. Dette mestrer jeg med pusteøvelser og distraksjon.

Det jeg har slitt mest med det siste året er panikkangst når jeg drikker alkohol (derfor drikker jeg sjelden alkohol). Panikkangst og mestring kan du lese mer om HER.

Et par tips som jeg selv bruker ved angst kan du lese HER.

Tips og råd til deg som sliter med angst kan du lese HER.

// blingme.tumlr.com

 

5. Er du singel?

Nei. Les mer om min sivilstatus HER. Kan jo legge til at vi nettopp har kjøpt leilighet 🙂

// Privat

 

Spør gjerne mer hvis du lurer på noe!

God natt 🙂

God fredag 🙂

Fikk en mail for noen dager siden med spørsmål om utredning for bipolar lidelse og tenkte å dele svaret mitt med dere. Sikkert flere lurer på det, tenker jeg.

// http://thegirlandthelion.tumblr.com

Det er flere måter å utrede på, men ingenting er skummelt/farlig. Det jeg synes var mest skummelt var å få diagnosen, men det også ble en befrielse for meg. Jeg visste jo at noe var galt. Les mer om det HER.

// http://thegirlandthelion.tumblr.com

Dersom du skal legges inn for utredning kan dette virke skremmende. Det jeg kan berolige deg med er at de som jobber på sånne steder som oftest er utrolig hyggelige og du vil nok få god hjelp.

De andre innlagte er heller ikke alltid så skumle som man skal ha det til. Flesteparten er som deg og meg og noen er litt rarere enn andre, men ikke skumle.

På seksjoner for utredning er det som regel åpne dører som betyr at de som er innlagt der må være i stand til å gå ut på egenhånd, som igjen betyr at de er ganske oppegående.

// http://thegirlandthelion.tumblr.com

 

Når man er innlagt for utredning får du tett oppfølging. Ofte får du opp til flere samtaler med din behandler der i uka. Ellers snakker du så mye det passer deg med de ansatte.

Grunnen til at man legges inn for utredning er for å observere oppførsel, søvn, spisevaner og typiske trekk for ulike diagnoser.

// http://thegirlandthelion.tumblr.com

 

Det alle må igjennom for å få en diagnose er en hel haug med spørreskjemaer. Det går på alt fra oppvekst og opplevelser til oppførsel og tankegang. Ikke noe annet enn at du svarer på spørsmålene og snakker med behandleren din om det.

Det blir tatt blodprøver for å sjekke lavt stoffskifte, migrene og andre ting som kan påvirke psyken vår. Dersom det vises resultater av dem, kan det vært hele eller deler av  årsaken til at du sliter psykisk.

// http://thegirlandthelion.tumblr.com

 

I tillegg bør man ha et par besøk på somatisk sykehus. Det er for å ta undersøkelser av hjernen. Da blir det bestilt time og undersøkelsene blir gjort på en times tid. Du må altså ikke legges inn på sykehus for disse undersøkelsene.

Selv tok jeg to slike undersøkelser. EEG og MR. På EEG-undersøkelse får du noen knotter med gele rundt om kring på hodet og i panna. På MR-Undersøkelser blir du lagt i en trommel. Til den kan du ta med deg en egen CD som du får høre på inni der mens de jobber. Jeg hadde med meg BigBang CDen min og synes egentlig ikke det var så ille. Jeg har litt klaustrofobi, men de var veldig flinke med å berolige meg.

Hva disse undersøkelsene egentlig gjør er jeg litt usikker på, men det sjekkes hvertfall at ikke du har noen hjernefeil som også kunne ha påvirket din psykiske helse.

Ingen av undersøkelsene gjør fysisk vondt og du trenger ikke snakke om dine personlige problemer til disse menneskene. De skal kun sjekke hjernen din.

// http://thegirlandthelion.tumblr.com

 

SÅ kommer den testen jeg synes var skikkelig morsom. Nevropsykologisk test, eller noe i den duren. Hos en nevropsykolog sjekkes det blandt annet hvordan hukommelse, reaksjonsevne og oppmerksomhet du har.

Her får du en haug med morsomme oppgaver som å skrive en liten historie, huske en rekke navn som blir lest opp og egentlig mange oppgaver vi hadde på barneskolen.

Det er ikke noe press om prestasjon og det er kun deg og en annen i rommet. I denne undersøkelsen er det IKKE meningen at du skal få til alt.

Denne undersøkelsen gjorde jeg på 2×2 timer. Øvelsene tar mye energi og for å få et riktig resultat skal du ikke være for sliten underveis. Derfor deles ofte økten opp i 2 omganger på ulike dager slik at du kan hvile litt i mellom. Det går også an å dele det opp i kortere bolker og ta det over flere dager. Det kommer an på din psykiske helse der og da. Dette blir du enig med nevropsykologen om.

// http://blingme.tumblr.com

 

Resultatene av alle testene blir sendt til din behandler og jeg kan forsikre deg om at du ikke kommer til å forstå så mye av dem når du ser dem.

Arket er bare en haug av koder og vanskelige ord. Godt at vi har faglærte som oversetter for oss, dersom det er ønskelig.

// http://thegirlandthelion.tumblr.com

 

UTREDNING UTEN INNLEGGELSE

Det er også veldig mange som blir utredet uten å måtte legges inn. Da er det psykologen/psykiateren din ute som gjør denne jobben.

Det blir allikevel tatt EEG, MR og Nevrotest, men du slipper innleggelsen. Det som ofte avgjør om du bør legges inn for utredning eller ikke er hvor godt din psykolog kjenner deg og hvor godt du fungerer ute. Sliter du mye med hverdagen og trenger en innleggelse i utgangspunktet er det mange som slår to fluer i en smekk og legges inn for behandlig OG utredning.

En innleggelse for utredning kan ta alt fra 2 til 6 måneder. Tid er veldig vanskelig å gi deg et svar på, for det er veldig individuelt.

// http://thegirlandthelion.tumblr.com

 

Dersom du får en diagnose er det vanlig å starte medisineringen under samme innleggelse. De fleste psykiatere vil gjerne ha deg innlagt til opptrapping er i gang, men dette er også veldig individuelt.

Dette er fordi medisiner er sterke saker og det er veldig fint å bli observert under opptrapping tilfelle noe ikke skulle virket som det skal. Det er mange behandlere som ikke mener at behandlingen på institusjon er fullført før riktig medisin har tatt effekt og vist resultater. Jeg mener det er en veldig god holdning!

Det er fult mulig å trappe opp medisinering ute også. Mange gjør det, men da med tett oppfølging av lege eller psykiater.

 

Håper dette var litt til hjelp? Bare spør om det er mer dere lurer på!

Ønsker alle sammen en riktig god helg!

Mobilblogg:

Får ikke sove så da leser jeg litt i denne fantastiske boken.

Vet jeg har anbefalt den før, men til dere nye lesere: dette er absolutt en bok du burde lese hvis du ønsker å komme mer i kontakt med deg selv og leve her og nå.

Litt vanskelig å lese. Mange vanskelige ord, men leser du sakte nok og tar pauser skal det nok gå fint.

Da jeg kom litt inn i boken klarte jeg ikke legge den fra meg! Jeg kjente på kroppen at det virket.

Selve stoffet er tungt, men jeg er ingen “leser” og jeg klarte å komme meg gjennom den. Det handler mest om å tolke det du leser til ditt eget, slik at du får mest mulig uttelling for det.

Har lest den flere ganger. Nå bruker jeg den som et verktøy i mange ulike settinger.

Første gang jeg leste den gjennomgikk jeg en stor forvandling både utad og inne i kroppen.

Anbefales på det sterkeste! Alle, syk eller ikke, kan lære MYE av Echart Tolles bok “Lev her og nå”.

Natta 🙂

Hei skjønne folk!

Jeg postet forsiden av denne flyeren igår. Den finner du HER.

Her kommer baksiden og tips på hvordan gjøre andres dag bedre. 

// Alle rettigheter til studentparlamentet ved HiOA

 

Hvordan gjøre andres dag bedre:

• Fremhev andres positive sider
• Ta med noen ut på en aktivitet
• Gi en klem
• Spre glede
• Uventede overraskelser
• Si hei
• Fortell en vits
• Ta deg tid til andre
• Ring en du ikke har snakket med på en stund
• Skriv et hemmelig brev
• Spør hvordan noen har det
• Gjør noe for en annen sin skyld
• Lytt
• Se andre
• Tilgi

 

Jeg likte denne flyeren skikkelig godt.

Da jeg satt sammen for og baksiden så den sånn ut:

Kul, ikke sant?

 

Kanskje du kan bruke noen av disse for å gjøre andres dag litt bedre?

God helg, kjære deg!

Hellu!

På Høgskolen i Oslo og Akershus fant jeg denne flyeren som jeg bare må få dele med dere:

// Alle rettigheter til Studentparlamentet HiOA

 

Hvordan gjøre dagen din litt bedre:

• Smil, du er verdt å elske
• Ta en pasue, skjem deg bort
• Fokuser på de positive tingene
• Gå en tur
• Prioriter deg selv
• Lag et bedre måltid
• Se en morsom film
• Sett pris på de små gledene
• Si tre ting du er takknemlig for
• Snakk med noen
• Lær deg noe nytt
• Sett deg små mål
• Ta i mot en klem
• Vær deg selv, alle andre er opptatt
• Lek

 

Kanskje du kan bruke et av disse små triksene når du har en dårlig dag?

Å skryte av oss selv er noe vi gjør alt for lite av! Hvorfor lever janteloven enda?

Vi går rundt og tråkker oss selv ned. Vi pakker inn alt vi vil skryte av nesten til en bortforklaring… Må vi gjøre det?

Er det fortsatt ikke lov å si: “Jeg fikk 4´er på eksamen og er storfornøyd” eller “Jeg var på trening idag, jeg er stolt”?

Det er sunt å skryte! Skryt behøver ikke være et negativt ladet ord. Det er lov å skryte. Det er lov å være stolt av ting man får til, hva vi er fornøyde med, av karakterene, eller hva enn annen vi er glade for. Det er lov å skrike det ut til verden. I mine øyne er det ikke noe galt i det.

Hvordan ville du reagert hvis en av dine venner skrøt av seg selv til deg…? Jeg synes det er utrolig hyggelig å høre når mine venner har fått til noe eller ønsker å skryte av noe! Og jeg tror de fleste tenker sånn, men å selv si det høyt er vanskelig.

Er det ikke litt deilig å si at du er fornøyd med noe høyt? For min del er det en del av gleden, å få lov å skryte av det etterpå.

 

Noen av mine lesere kom med noen fine og viktige poeng i kommentarfeltet på dette innlegget som jeg bare må legge til! Disse tingene er like viktige som å skryte av seg selv.

1. Det er viktig å se at man selv er bra. Først da klarer man virkelig å være der for sine venner.

2. Vi må skryte av oss selv OG ANDRE. Og bekrefte hverandre når vi skryter.

 

Jeg utfordrer deg til å lage din egen skryteliste med minst 5 punkter du er fornøyd med. Del den gjerne i kommentarfeltet, hvis du tør!

Jeg vil gjerne få dele en link med dere.

Overgrep er langt utenfor mitt emnefelt, men jeg velger å dele det allikevel. Litt fordi teksten trakk meg og rørte meg og litt fordi denne stemmen trenger å bli hørt!

//blingme.tumblr.com

Det var allikevel et avsnitt som jeg kjente meg godt igjen i:

“I dag føler hun at hun står fast og ikke kommer videre i behandlingen sin. Hun føler seg som en kasteball i systemet. Hun forteller om å stadig ha nye terapeuter å forholde seg til, og at hun hele tiden må begynne på nytt med historieforløpet. Flere typer medikamenter er blitt prøvd ut, men ingen av dem har hatt ønsket effekt. ? Jeg tror ikke det er riktig behandling for meg og neppe løsningen på problemet mitt, sier hun. Hun har selv foreslått traumebehandling, men har ikke fått noe konkret tilbakemelding på det. ? De sier veldig mye forskjellig, det kommer helt an på hvem du snakker med, forklarer hun. Det har ikke vært et tema i behandlingen å begynne å bearbeide overgrepet, noe hun undrer seg over. Hun forklarer videre at hun får lite informasjon om diagnosen hun har fått og hva diagnosen innebærer. Hun har ikke fått noen langsiktig plan for fremtidig behandling eller mål.”

(TRYKK HER for å komme til hele artikkelen, eller kopier linken inn selv: http://www.virkelig.no/component/content/article/1-nyheter/330-overgrepet.html)

//blingme.tumblr.com

I dette avsnittet beskriver jenta flere ting som er veldig vanlig i helsesystemet vårt. Desverre. Disse temaene skriver jeg om og ønsker å skrive mer om her på bloggen.

Selv har jeg endelig fått en god behandler (etter å ha rundet 30-tallet på antall behandlere/psykologer) og er i en stabil behandling, men disse tingene har vært gjennomgående på bloggen i årevis. Jeg har vært kasteball og jeg har hatet det!

Min historie har en “happy ending” og jeg håper det fortsetter slik. Jeg er sikker på at din kommer til å få det også, men det tar tid og krefter og du må ikke gi opp.

Har du en historie innenfor psykiatrien som du ønsker å dele? Har du opplevd å være kasteball? Har du vært/er psykisk syk og ønsker å dele noen erfaringer? Gjerne med happy endings, moraler eller motivasjon. Ønsker du å skrive om det? Jeg ønsker meg gjestebloggere. Kontakt meg på [email protected] hvis du er interessert eller sitter på en tekst du ønsker å dele.

Du kan være anonym.

På siden min på Facebook kan du følge med og få oppdaeringer 🙂 Trykk HER og trykk “Liker” 

Takk for at DU leser bloggen min!

God kveld 🙂

I går fikk jeg et kjempebra tips fra en leser som jeg gjerne vil dele med dere.

Vi trenger alle litt oppmuntring innimellom. Noen mer enn andre, men dette er litt hva du ønsker å gjøre det til selv.

 

Fremtidsmappe. En mappe hvor du kan samle alle gode planer og tanker om fremtiden.

Bilder og tekster for steder eller land du vil besøke, mål i fremtiden, drømmejobben, bryllup, dyr, ønskeliste, ting du ønsker å lage/produsere (sy eller stikke osv.), bilder av drømmehuset/stua/andre rom eller ting. Du bestemmer hva du vil ha i DIN mappe.

Jeg skal begynne på min nå! Så skal jeg ta den frem når livet skulle slår seg vrangt igjen.

 

//http://25.media.tumblr.com/tumblr_m7qhk2CDTE1r4zgh9o1_500.jpg

Du kan besøke facebooksiden min HER.

Jeg fikk spørsmål på bloggen min for en stund siden om jeg kunne skrive litt om overspising. Når dere lesere kommer med temaer dere ønsker å høre mer om, vil jeg alltid prøve å svare dere så godt jeg kan! (Uansett hvor lang tid det tar). Dere er viktige for meg og forslag taes alltid imot med takk. Jeg setter utrolig stor pris på forslag og spørsmål, uansett hva det måtte være.

//http://www.stinemoor.com/wp-content/uploads/2011/10/not-alone.jpg

Selv har jeg aldri opplevd problemet på kroppen, men har gjennom psykiatrien vært borti det meste. Personlig sliter jeg mer med anoreksisymptomer når jeg er deprimert. Fordi det kun er i depressive faser og ikke over så alt for mange dager/uker har jeg aldri fått diagnosen.

//http://24.media.tumblr.com/tumblr_mb2970VAYQ1rfk2abo1_500.png
 

Her er deler av kommentaren jeg fikk (jeg tar med skryten også jeg):

“Jeg sliter med overspising i de perioder jeg er deprimert. Jeg vet at det blir for lite trim og da. Har prøvd å telle kalorier, men når jeg er deprimert kommer det et sug etter mat. Hvordan klarer du å holde vekten og se så flott ut. Har du noen tips for en jojoslanker.Når jeg legger på meg sliter jeg enda mer med psyken. Jeg har så lyst å gå ned 14 kilo, men det er ikke lett. Litt utenfor temaet ditt, men lurte på om du har noen tips i forhold til vekt og det å føle seg vel. Jeg synes du ser strålende flott ut!!”      Hihiiiii!

//weheartit.com

 

Så til svaret mitt:

For meg høres det ut som at det er en ond sirkel og hadde jeg vært psykolog hadde jeg deffinitivt gått på depresjonen først. Dersom den dempes kan overspisingen også avta. Telle kalorier er sjelden lurt. Mange blir så opptatt av disse kaloriene at det går til hodet på dem. Det er hvertfall ikke sunt.

Når det gjelder trening for en som ikke har det i sin ukesrytme bør en tenke på å begynne i det små. Museskritt. Husk at all bevegelse er med på å hjelpe deg mot en sunnere hverdag. Gå/sykle til de steder du kan og ellers prøv å gå en liten tur i nærområdet ditt. Start med å gjøre dette en gang i uken. Så kan du øke etterhvert. Lag deg en plan og prøv så godt du kan å holde deg til den. Husk at ingen kan gå fra null trening til trening hver dag. Vi må alle bygge oss oppover og nøkkelen er museskritt.

//http://writingjourneytolife.blogspot.no/2012/11/day-33-baby-steps.html

Så har vi selvfølgelig:

– Spise variert

– Ta vitaminer

– Spis lite og ofte

 

I tillegg må du huske på at vi har alle ulik forbrenning. Jeg vet at når jeg er frisk og spiser hva jeg vil er det mange som er litt sure på meg for det. Jeg er heldig rett og slett. Veldig heldig. 

En annen ting jeg må nevne er medisiner. Veldig mange legger på seg masse av medisiner og det er en stor bakdel med disse “hjelpemidlene”. Hvis overvekt blir et så stort problem i hverdagen må en vurdere sammen med en lege/psykiater om det er verdt å gå på disse medisinene. Selv blir jeg utrolig sukkersyk om kvelden ca. 1 time etter at jeg har tatt medisinene mine. Dette er veldig vanlig og om noen år må jeg nok regne med å legge på meg en del av all den sjokoladen jeg spiser.

//https://www.onlinelege.no/temaer-om-helse/bruker-du-avhengighetsskapende-medisin-vet-du-hva-dette-er-og-hva-tenker-egentlig-legen-din-om-dette.html

Jeg tenker uansett at det kan være lurt å jobbe mest med depresjonen, ettersom du skriver at det er da du overspiser.

En annen erfaring jeg har gjort meg er at en kan ikke forvente store forandringer over natten. Ting tar tid, men med museskritt kan hvem som helst nå et hvilket som helst mål. Sett deg små mål. Gjerne skriftlig. Hva ønsker du å oppnå og hvordan skal du oppnå målene dine?

 

Bruk gjerne SMART-modellen når du setter deg mål. Målet skal være:

S pesifikt (Gjør målet så konkret som mulig)

M ålbart (Ikke for stort)

A ttraktivt (noe du virkelig VIL oppnå)

R ealistisk (Vær ærlig mot deg selv)

T idsbestemt (helst ikke alt for langt frem i tid)

 

Husk å gi deg selv belønninger på veien. Vi fortjener en belønning når vi har gjort oss selv stolte.

//http://24.media.tumblr.com/tumblr_lxjs9vfYt31qaesa9o1_1280.png
 

Når det kommer til selvtillitten, selvfølelsen og det å føle seg bra har jeg ett idol. Mia Törnblom. Mia er en svensk forfatter. Hun har vært tungt rusmisbruker og sittet i fengsel. Denne damen plukket seg selv opp og jobber nå som coach i selvfølelse. Den første boken jeg leste av henne var “Selvfølelse NÅ!”. Den passer for alle, den er lett å lese, og lett å forstå. Den traff meg rett i hjertet og jeg har brukt boken masse til å jobbe med meg selv.

//http://pantagruel.no/bok/selvfølelse-na

 

Vær tålmodig og målrettet. Tenk museskritt.

Tro på deg selv. Du kan få til alt du vil.

Jeg håper du fikk litt mer svar, selvom det er lenge siden du skrev til meg. Hvis ikke, kommenter gjerne hva mer du ønsker at jeg skal skrive rundt temaet.

Følg meg gjerne på Facebook. Trykk HER.