Da har jeg tatt til mot og skal herved publisere radiointervjuet jeg var med på igår på P4s radioprogram 17.30.
Jeg har lagt det på youtube for jeg skjønte ikke hvordan jeg lastet opp lydfiler her, men dere må gjerne kommentere under dette innlegget når dere har hørt intervjuet.
Klokken er bare 12 og jeg har allerede fått masse positiv oppmerksomhet for artikkelen i VG. Det er utrolig hyggelig at så mange følger med og gir tilbakemeldinger.
Jeg kan aldri få sagt nok hvor glad jeg er for deres mail, kommentarer og likes. Tusen takk!
For en stund siden hadde jeg en spørsmålsrunde her på bloggen og fikk et langt og spennende spørsmål som jeg tenkte jeg kunne svare skikkelig på.
Hei! Jeg er ei jente på 24 år. Jeg sliter en del med angst i forhold til jobb/skole situasjon.. Vært deppa ganske lenge og fått litt hjelp av psykolog, men følte ikke det hjalp så mye. Fikk høre at jeg trengte mestringsfølelse siden jeg ikke hadde noe av det i livet mitt og ikke har hatt det på flere år.. men jeg klarer allikevel ikke å forandre de tingene jeg gjør i livet. Skulker skole / jobb.. eller andre avtaler som jeg lager. Redd for hvordan jeg skal klare å fungere i arbeidslivet.. :/ Har du noen gang følt det på samme måte?
Først og fremst vil jeg pressisere at jeg ikke er psykolog og kan kun uttale meg ut i fra egne opplevelser, erfaringer og tanker.
Det jeg skriver kan være rett for noen og kanskje ikke fungere like bra for andre. Jeg anbefaler alltid å oppsøke hjelp dersom plagene er så store at de påvirker deg i hverdagen.
En av tingene som er viktig for meg i mitt liv er akkurat det du beskriver; å oppleve mestring og spørsmålet ditt vekker mange ulike tanker hos meg.
I deprimerte perioder finner jeg lite av det og trenger ofte hjelp fra mine pårørende til å se at jeg faktisk mestrer noe. Da handler det altså om at jeg ikke selv ser at jeg mestrer noe som helst.
I første omgang vil jeg anbefale deg å finne bittesmå mestringsøvelser. Kanskje er det en stor nok utfordring for deg å gå i butikken? Eller å møte en venninne i 10 minutter? Det er mange ting vi mennesker tar forgitt, men som ikke egentlig er det. Bare det å stå opp av senga kan være mestring for mange. Det handler (for meg) om å se de små tingene.
//weheartit.com/entry/67148412/via/i0
Finn ut om det er noe du er redd for, som gjør at du ikke utfører avtalene dine. Er det noe som står i veien som må jobbes med først? Kanskje angsten gjør at du skulker og dermed ikke mestrer oppgaven? Da ville jeg i første omgang jobbet med å minske angsten. Dersom angsten blir mindre, kan det bli lettere for deg å utføre gitte oppgaver.
Som nevnt, i depresjon er det vanskelig å se mestringen og kanskje forhindrer den deg i å mestre skole/jobb? Det kan være at depresjonen og angsten sammen står i veien for din mestring, uten at jeg kan uttale meg om at det er 100% riktig for deg.
// www.blingme.tumblr.com
Mestring og selvfølelse går hånd i hånd. Hvis jeg har lav selvfølelse opplever jeg ikke mestringsfølelsen der jeg burde, fordi den lave selvfølelsen/dårlige selvtilliten står i veien. Når selvfølelsen er på plass er det lettere å se hva jeg faktisk mestrer.
Jeg bruker mange ulike skjemaer og oppgaver i min behandling og jeg kom på en som kanskje kan passe til dette temaet. SMART-modellen. Den gir deg hjelp til å få målene/mestringsoppgavene så konkrete som mulig. Kanskje den kan hjelpe deg?
Sett deg gjerne små mål. Bruk gjerne SMART-modellen:
S pesifikt (Gjør målet så konkret som mulig)
M ålbart (ikke for stort)
A ttraktivt (noe du virkelig VIL oppnå)
R ealistisk (Vær ærlig mot deg selv)
T idsbestemt (helst ikke alt for langt frem i tid)
Dersom du følger denne modellen og det ikke går så bra har du kanskje satt deg et for stort eller for ukonkret mål. Prøv igjen. Mer konkret og mindre mål denne gangen.
Du skriver også at du har gått til psykolog og at du ikke opplevde det som veldig til hjelp. Visste du at du enkelt kan bytte psykolog? Les mer om det HER.
Til slutt vil jeg tipse om en bok av Mia Törnblom som heter Selvfølelse NÅ! Jeg har selv lest den flere ganger og finner mye hjelp til akkurat dette temaet.
Lykke til 🙂
Tips fra leser:
Tenkte bare jeg skulle legge til noe. Jeg måtte jobbe med noe min psykiater kalte “Flink gutt-syndromet”. Jeg la alltid for mye press på meg. Da er det viktig å ikke la det å skulle få mestringsfølelse bli noe du føler du må være flink til. En ide kan være å la noe du allerede liker å gjøre få større plass. Om det så er strikking, tegning eller noe helt annet. Og da fokusere på opplevelsen mer enn om det er fint eller ikke i begynnelsen. Om du har lett for å bryte avtaler med venner kan det være en ide å avtale å gjøre nettopp den tingen du selv er trygg på og liker. Dette er bare et tips, men kan være at det kan fungere.
Dersom en sliter psykisk betyr det (stort sett) ikke at en må være avholds resten av livet – MEN alkohol kan påvirke og forsterke psykiske lidelser og det anbefales aldri å drikke alkohol når man er syk.
Det ene som kan påvirkes av alkoholen er medisiner. Noen medisiner skal man abslutt ikke blande med alkohol. Dette skal legen som skriver ut medisinen informere om. Andre medisiner BØR ikke blandes med alkohol, noe som kan bety at 1-3 enheter er helt greit.
Forhør deg alltid med legen dersom du går på medisiner og vil drikke alkohol. Selvom andre som går på samme medisiner som deg og kan drikke er det ikke sikkert du reagerer på samme måte!
Å dra “på fylla” er aldri veldig lurt dersom en sliter psykisk, men det er også veldig individuelt hvordan hver enkelt reagerer på store mengder alkohol. Noen takler det helt fint, andre får et skikkelig sammenbrudd og andre får konsekvensene i ettertid av festen. – Det lønner seg derfor å prøve seg sakte, men sikkert frem.
Dersom du ikke går på medisiner, men sliter psykisk er det også lurt å tenke seg litt om før en heller nedpå alkohol. Alkohol kan forsterke f.eks. en depresjon – noe som, for de fleste, ikke er veldig ønskelig.
Personlig drikker jeg veldig sjelden alkohol. Nettopp fordi jeg kan få kraftige reaksjoner på det å bli full og alkoholen kan forsterke episodene mine.
Dersom jeg skal drikke en gang må det være i trygge omgivelser, med mennesker jeg stoler på, slik at hvis det skjer noe så har jeg venner rundt som kan hjelpe meg. Men som sagt, så velger jeg bort alkoholen i fare for å få en reaksjon. Det er ikke så stort tap for meg lenger. Jeg har det gøy på fest allikevel.
Før trodde jeg mitt sosialliv var over fordi jeg ikke kunne drikke alkohol. Nå er jeg alltid med på festen, men uten å bli full og vet du hva? Det går faktisk veldig fint! Jeg har skrevet litt om det tidligere. Det kan du lese HER.
I tillegg til å forsterke mani/depresjon har jeg, det siste året, slitt en del med panikkangst som kommer når jeg blir full. Det er ikke noe særlig kult og derfor har jeg funnet ut at det er bedre å ikke drikke i det hele tatt, men at jeg kan være med på det som skjer, edru.
Jeg har ikke opplevd noen ordentlig psykose (bank i bordet), men har vært i grenseland til depresjonspsykose et par ganger.
7. Hvordan setter du grenser for hvor den offentlige Nina slutter, og den private starter? Synes selv det kan være vanskelig å definere for egen del noen ganger:)
Når jeg skriver kjenner jeg fort på kroppen om jeg skal dele det jeg skriver eller ikke. Etter å ha skrevet et innlegg leser jeg det igjennom to-tre ganger. Hvis det er noe i teksten jeg er usikker på om jeg vil dele tar jeg det, som regel, vekk. Den private Nina har mye å fortelle om familie, venner og det generelle livet vi alle lever. Den offentlige Nina forteller om sykdom, diagnose og historier som kan være til hjelp for andre.
Den private Nina tar utfordringer og nedturer tungt. Den offentlige Nina mestrer det meste – ofte fordi jeg bearbeider alt med den private Nina, FØR den offentlige Nina skriver om det for publikum.
Det er et vanskelig spørsmål. Jeg liker vanskelige spørsmål. Det får meg til å tenke igjennom svaret nøye! Kom gjerne med oppfølgingsspørsmål dersom dette var uklart.
8. Blir du innlagt når du er manisk, deprimert eller begge deler?
Deprimert. Maniene mine er ikke så alvorlige at de går utover hverdagen eller utover noen andre enn meg selv og jeg klarer å håndtere det til en viss grad.
9. Hei! Jeg er ei jente på 24 år. Jeg sliter en del med angst i forhold til jobb/skole situasjon.. Vært deppa ganske lenge og fått litt hjelp av psykolog, men følte ikke det hjalp så mye. Fikk høre at jeg trengte mestringsfølelse siden jeg ikke hadde noe av det i livet mitt og ikke har hatt det på flere år.. men jeg klarer allikevel ikke å forandre de tingene jeg gjør i livet. Skulker skole / jobb.. eller andre avtaler som jeg lager. Redd for hvordan jeg skal klare å fungere i arbeidslivet.. :/ Har du noen gang følt det på samme måte?
Jeg har skrevet tre innlegg om angst tidligere. Kanskje du kan få noen tips og råd derfra? Trykk HER for å komme til det ene innlegget. I dette innlegget ligger det link til de to andre innleggene.
Jeg har lyst til å skrive et egen innlegg om mestring og mestringsfølelse, så følg med videre 🙂
10. Siden det begynner å bli noen år siden du ble diagnostisert – hjelper ikke medisin? Tar ikke medisin bort alle topper og daler?
Nei. Medisin fjerner ikke diagnosen eller episodene. Den er bare med på å gjøre toppene og dalene svakere. Resten av jobben mot å bli mer stabil må jeg nok gjøre selv, gitt.
For en stund siden fikk jeg en mail. En fantastisk mail. Så fantastisk at jeg måtte spørre om å få dele den med dere her på bloggen.
Jeg får tårer i øynene og blir ekstremt rørt hver eneste gang jeg leser den. Slike mailer betyr mye. Veldig mye. Jeg kjenner ikke en gang personen personlig.
Jeg har (selvfølgelig) fått tillatelse av personen til å legge ut deler av mailen.
Hei Nina!
Først av alt vil jeg bare sende deg en takk for tips du deler på bloggen din! Jeg vil bare fortelle deg en ting DU hjalp meg med 🙂
Jeg har slitt mange år med alvorlig sykdom. En sykdom som gjorde at jeg ofte falt om på offentlige steder. Det gikk rundt to uker etter diagnosen, og jeg begynte å få ganske store symptomer på angst. Den kom gjerne i store folkemengder, men også særlig i dagligvarebutikker. Svettet som bare det, redsel for å falle om, og ikke minst en klump i halsen som virkelig ville ut. Jeg måtte ringe en av foreldrene mine eller kjæresten hver gang. Det gjorde så vondt at jeg i tide og utide måtte be foreldrene mine om å handle for meg.
Men – Jeg har fulgt med på bloggen din i lang tid. Og etter en stund med dette leste jeg igjennom mye av det du har skrevet ned. Spesielt det om angst og søvnvansker. Og jeg har bare en ting å si. Mirakel!
Foreldrene mine har spurt hvordan jeg kom meg ut av angsten, men også hvorfor jeg aldri ringer dem. Og jeg har fortalt at jeg har brukt rådene du har skrevet. Da jeg viste moren min bloggen din og tipsene, så sa hun at det er slike mennesker som imponerer henne. Foreldrene mine hadde mobiltelefonene i beredskap, både på jobb og fest.
Men i dag går det ufattelig mye bedre med angst 🙂 Heldigvis. Jeg bruker som sagt rådene i hverdagen.
Jeg ville skrive til deg, av den grunnen at jeg kom meg videre etter år med anfall og mye ambulanse. Skrekken og “flauheten” over at jeg falt om var det som plaget meg helt grusomt. Nå er det som sagt ufattelig deilig bare å gå på butikken 🙂 Og det er kun takket være rådene dine! Sover bedre på natten i tillegg, fordi jeg bruker dine tips.
Du er fantastisk, og jeg har enormt med respekt for deg! Igjen – Tusen takk 🙂
Jeg må bare få lov å si tusen takk, Nina! Jeg er deg evig takknemlig!
Stor klem
Til dette fantastiske mennesket og til alle dere andre som mailer og kommenterer har jeg bare en ting å si:
Dere varmer hjertet mitt med alt dere skriver og jeg blir ufatterlig rørt av hvor mange fine ord og tanker dere deler med meg. TAKK <3
Ønsker alle der ute fine dager fremover! Vi får håpe solen har kommet for å bli 🙂
Da var huset vasket, bagen pakket og vi er klare for nok en hyttetur. Nå som vi har kjøpt leilighet blir det ikke så mye penger til ferie, så da må vi dra nytte av Norges natur og hyttebesøk. Det går faktisk overraskende bra!
Jeg har gledet meg til denne turen lenge og gleder meg til å chille max med gode venner, langt fra sivilisasjon. Magen min gleder seg også.. Den lever sitt eget liv og gir meg mageknip fordi jeg gleder meg så mye. Sånn har magen min vært siden jeg var liten.
Du har kanskje lest at den lever sitt eget liv når jeg gruer meg til ting (Hvis ikke kan du lese det HER), men den gir meg også mageknip når det er noe jeg gleder meg skikkelig til.
Da jeg gikk på barneskolen hendte det stadig vekk at jeg ikke fikk vært med på ting fordi jeg hadde vondt i magen. Jeg gleder meg så mye til nissefest og karneval at jeg fikk vondt i magen og måtte bli hjemme. Ironisk?
Gjennom årene har jeg hvertfall lært at med en gang jeg faktisk drar på ting jeg gleder meg til, forsvinner mageknipet med en gang. Heldigvis.
Nå skal jeg pakke meg helt ferdig og legge meg tidlig så det blir fortere i morgen.
Det kommer nok ikke noen blogginnlegg den kommende uken. Nå tar jeg ferie fra facebook, blogg, mail og all elektronikk.
Eller nesten, da…
Du kan fortsatt følge meg på Instagram. Der kommer jeg til å oppdatere litt innimellom for å vise dere et vakkert stykke Norge og hvor mye jeg koser meg.
Nå er det på tide at dere får svar på spørsmålene dere har stilt. Det var ikke så mange som jeg kanskje hadde håpet, men det var noen og dere skal selvfølgelig få svar!
1. Har du perioder der du bare er deppa, og ingenting hjelper?
Ja, de dypeste depresjonene mine er ofte sånn. Da blir jeg bare liggende i senga og stirre i veggen. Det kan ta meg alt fra 2 dager til 2 måneder og komme meg et hakk opp til der hvor jeg faktisk blir med på ting eller lar meg inspirere. Så går det bare oppover fra der!
Tidperioden avgjøres ofte av hvor lenge jeg har gått og “pusha” depresjonen før jeg har fått hjelp eller om jeg har hatt mye å gjøre i perioden før depresjonen melder sin ankomst.
Det viktigste som blir gjort i slike perioder er at nettverket rundt stiller opp. Drar meg ut av senga, får meg med på ting, osv. Uten mitt gode nettverk, både i helsevesenet og med familie, hadde jeg ikke vært der jeg er idag.
// www.blingme.tumblr.com
2. Når du er nedfor, har du noe som får deg i godt humør igjen?
I mine øyne er det forskjell på å være nedfor og å være deprimert.
Når jeg er nedfor hjelper det å komme seg ut, være med venner, fysisk aktivitet og å kjenne at jeg mestrer daglige akiviteter. Da kommer jeg meg fort på bena igjen.
Når jeg er deprimert er det ikke så mye som hjelper, men venner og familie er flinke til å ta meg med på små, hyggelige ting eller bare komme på besøk. Det pleier å være en bitteliten glede i en nok så svart hverdag.
Ellers prøver jeg å gjøre små ting som gir meg glede. Ser gode filmer, leser sitater og googler etter fine bilder som gir meg styrke.
3. Har du noen gang hatt Rapid Cycling? Evt. hvordan mestrer du det?
Rapid Cycling er, etter hva jeg har forstått, det samme som en “blandet episode”. Det har jeg hatt, opp til flere ganger, men det er sjeldent jeg er innlagt for det. Som oftest går det over i en mani eller depresjon – og først DA trenger jeg hjelp.
En blandet episode er en periode hvor jeg har både maniske og depressive symptomer. Flest depressive i mitt tilfelle, men noen hypomane også.
Jeg har skrevet et blogginnlegg under en innleggelse hvor jeg hadde en blandet episode som du kan lese HER.
Det er disse periodene jeg kjenner minst ved min egen diagnose. Jeg har ofte kortere blandede episoder, men de er veldig difuse for meg. Naturlig nok, fordi det skjer mye i topplokket på en gang og det er vanskelig å få tak i det som skjer der oppe.
// weheartit.com/entry/67027116/via/AntoRosati
Umiddelbare mestringstips for blandet episode/Rapid Cycling:
– Prøv å ha en så stabil og forutsigbar dagsplan som overhodet mulig.
– Prøv å rasjonere tankene og la dem vandre litt. Det er slitsomt å være i en slik episode fordi det er vanskelig for kroppen å forholde seg til. Derfor er det lurt å øve på å bare være tilstede og akseptere at tankene er litt på bærtur akkurat da.
– Ta medisiner til fast tid (hvis du går på medisiner)
– Prøv i perioder å jobbe med skillet mellom deg og de depressive/maniske tendensene slik at du blir mer klar over hva som er deg og hva som er episoden. Det roer hvertfall meg litt å vite hva som er hva, men husk å slipp det litt løs noen ganger også.
– Skriv eller snakk om hvordan du har det. Gjerne med en psykolog som kan hjelpe deg å sortere alt sammen.
– Det går over! Uansett hvor slitsomt det kan føles så vet vi at det går over, selvom det kan være vanskelig å huske på.
Som sagt, så er jeg ikke så dreven på disse episodene selv, så det er litt vanskelig å komme med konkrete råd. Håper dette var litt til hjelp?
// ithink-illmissyou4ever.tumblr.com
4. Hvis du har angst? Hvordan opplever du den?
Jeg slet mye med generell angst før, men jeg har jobbet meg ut av det slik at det ikke plager meg like mye i hverdagen. Når jeg er deprimert dukker angsten allikevel opp til tider med hjertebank og fysiske “vondter”. Dette mestrer jeg med pusteøvelser og distraksjon.
Det jeg har slitt mest med det siste året er panikkangst når jeg drikker alkohol (derfor drikker jeg sjelden alkohol). Panikkangst og mestring kan du lese mer om HER.
Et par tips som jeg selv bruker ved angst kan du lese HER.
Tips og råd til deg som sliter med angst kan du lese HER.
// blingme.tumlr.com
5. Er du singel?
Nei. Les mer om min sivilstatus HER.Kan jo legge til at vi nettopp har kjøpt leilighet 🙂
