Åpen om psykisk helse? Del 3

Hei, kjære lesere!

Jeg har tidligere skrevet litt om reaksjoner rundt min åpenhet. Du kan du lese et par av innleggene HER og HER.

 

Her kommer det litt tilleggstanker til de forige innleggene. (Du må ikke ha lest dem først)


//blingme.tumblr.com
 

En stor fordel ved å være åpen om min psykiske helse er at mine pårørende kan hjelpe meg med små og store ting. Min samboer, min familie og mine nærmeste venner er mine viktigste støttespillere. Jeg hadde aldri vært der jeg er i dag hvis det ikke hadde vært for dem. Med en åpen dialog om behov, hjelp og hva som egentlig er problemene har mine pårørende vært med på å dytte meg oppover bakkene og dratt meg ned fra min rosa sky.

Jeg har fortsatt et rom hos pappa hvor jeg søker til dersom jeg er på vei ned i depresjon. Dette er en del av mitt sikkerhetsnett som jeg er så heldig å ha rundt meg.

Mine venner og jeg har en god dialog hvor jeg er tydelig på hva jeg trenger og de vet hva de går til som mine beste venner. Å være åpen med vennene mine gjør det lettere for dem å forholde seg til meg.

Min fantastiske samboer er også utrolig viktig. Han er en tålmodig sjel som ofte hjelper meg med å se mine problemer på en annen måte. Han hjelper meg med å drøfte problemstillinger og det er en stor trygghet å vite at han er ved min side, uansett hva.

 

Åpenhet starter ofte med de aller nærmeste og jeg ser at jeg har vunnet utrolig mye på det, selvom det har vært utrolig tøft å si ting høyt. Det er vanskelig, men jeg har rett og slett øvd meg og fått god uttellig for det. Jeg kan ikke se for meg hvor tøft livet hadde vært uten disse støttespillerene og jeg ser at jeg hadde vært mye mer ensom dersom jeg hadde holdt alt inni meg.


//blingme.tumblr.com
 

Tenk på dem som kanskje kan hjelpe deg. De kan ikke hjelpe deg dersom de ikke vet at noe er galt.

 

Ja, jeg har opplevd noen fordommer. Fordommer oppstår fordi vi ikke helt vet hva som er greia. Dersom vi har for lite kunnskap om en ting, skjer det ofte. Dette er en av grunnene til at jeg er åpen om min psykiske helse: For å gi folk mer informasjon og forståelse. Jeg er ikke bare åpen for min egen del, men for at det kan bli lettere for andre også. Mitt ønske er at denne bloggen kan brukes som en informasjonsside til dere med fordommer og som en motivasjon til dere som ønsker å være åpne om deres psykiske helse.


//http://weheartit.com/entry/44535182
 

Jeg har også opplevd at folk gikk litt på tærne fordi de ikke helt visste hva som var “galt” med meg. Min erfaring med det var at jo tydeligere jeg var, jo mer slappet folk av rundt meg. Jeg prøver å være tydelig på hva som feiler meg og hva andre kan gjøre og at jeg har det under kontroll. Dette har jeg fått inntrykk av at trygger menneskene rundt meg. Dette går på ærlighet. Dersom du trenger hjelp er det lov å si det også, men det kan være lurt å tenke ut på forhånd hva du ønsker å få hjelp til. Hvis du ikke vet det, vær ærlig på det. Kanskje dette er noe du og din pårørende kan drøfte sammen.

 

Mitt neste tips er at etter du har vært ærlig med din/e pårørende: Gi dem tid. Ikke alle vet hvordan de skal reagere på slike nyheter. Prøv å forstå deres side av saken også. Noen kan fort reagere med å vise at de ikke bryr seg. Dette behøver ikke være tilfelle, men personen kan bli usikker og trenger litt tenketid før han/hun sier noe mer. Dette skjer ofte fordi den pårørende er redd for å si eller gjøre noe feil.

 
//http://weheartit.com/entry/46817472/via/pandaMx

 

Til slutt skal dere få noen småtips som dere kan sove litt på:

– Ved å være åpen får du best mulig hjelp

– Tenk igjennom hvem du vil si det til og om du stoler på personen

– Et tips kan være å tenke litt igjennom hva du ønsker å dele før du åpner deg til en pårørende. Hvor går dine grenser for hva som er greit og si?

– Hvis du først velger å være åpen til noen kan det være veldig lurt å forklare hele situasjonen, ikke bare bruddstykker. Det er lett å forvirre personen du deler dine problemer med dersom du ikke forklarer hele situasjonen. Dette er et tema som veldig få kan forstå dersom de ikke har vært borte i det før.

– Hvordan hadde du reagert dersom en av dine venner hadde kommet til deg med en slik sak? Husk at alle mennesker reagerer forskjellig.

– Det kan være lurt å være tydelig på at du ikke er forandret, at du er den samme personen som du var før du ble syk eller før han/hun fikk vite om situasjonen.


//http-//weheartit.com/entry/49186266/via/shanneth
Jeg håper dette kan være litt motivasjon til dere som trenger det?
Eller hva mener du? 🙂


Følg meg gjerne på Facebook. Trykk HER.

En fin og ærlig artikkel (om overgrep)

Jeg vil gjerne få dele en link med dere.

Overgrep er langt utenfor mitt emnefelt, men jeg velger å dele det allikevel. Litt fordi teksten trakk meg og rørte meg og litt fordi denne stemmen trenger å bli hørt!


//blingme.tumblr.com

Det var allikevel et avsnitt som jeg kjente meg godt igjen i:

I dag føler hun at hun står fast og ikke kommer videre i behandlingen sin. Hun føler seg som en kasteball i systemet. Hun forteller om å stadig ha nye terapeuter å forholde seg til, og at hun hele tiden må begynne på nytt med historieforløpet. Flere typer medikamenter er blitt prøvd ut, men ingen av dem har hatt ønsket effekt. ? Jeg tror ikke det er riktig behandling for meg og neppe løsningen på problemet mitt, sier hun. Hun har selv foreslått traumebehandling, men har ikke fått noe konkret tilbakemelding på det. ? De sier veldig mye forskjellig, det kommer helt an på hvem du snakker med, forklarer hun. Det har ikke vært et tema i behandlingen å begynne å bearbeide overgrepet, noe hun undrer seg over. Hun forklarer videre at hun får lite informasjon om diagnosen hun har fått og hva diagnosen innebærer. Hun har ikke fått noen langsiktig plan for fremtidig behandling eller mål.”

(TRYKK HER for å komme til hele artikkelen, eller kopier linken inn selv: http://www.virkelig.no/component/content/article/1-nyheter/330-overgrepet.html)


//blingme.tumblr.com

I dette avsnittet beskriver jenta flere ting som er veldig vanlig i helsesystemet vårt. Desverre. Disse temaene skriver jeg om og ønsker å skrive mer om her på bloggen.

Selv har jeg endelig fått en god behandler (etter å ha rundet 30-tallet på antall behandlere/psykologer) og er i en stabil behandling, men disse tingene har vært gjennomgående på bloggen i årevis. Jeg har vært kasteball og jeg har hatet det!

Min historie har en “happy ending” og jeg håper det fortsetter slik. Jeg er sikker på at din kommer til å få det også, men det tar tid og krefter og du må ikke gi opp.

Har du en historie innenfor psykiatrien som du ønsker å dele? Har du opplevd å være kasteball? Har du vært/er psykisk syk og ønsker å dele noen erfaringer? Gjerne med happy endings, moraler eller motivasjon. Ønsker du å skrive om det? Jeg ønsker meg gjestebloggere. Kontakt meg på [email protected] hvis du er interessert eller sitter på en tekst du ønsker å dele.

Du kan være anonym.

På siden min på Facebook kan du følge med og få oppdaeringer 🙂 Trykk HER og trykk “Liker” 

Takk for at DU leser bloggen min!

Panikkangst

Mange av dere har etterlyst flere innlegg om angst. Det finnes veldig mange ulike angstyper. Nå skal dere få et om panikkangst.

Jeg har nylig hatt tre ganske krevende panikkangstanfall. Det er mye lettere å skrive om det etter å ha opplevd det selv.

Dette er ikke første gangen jeg har hatt det, men det er noen år siden sist.

 

(Jeg beklager på forhånd “depressive” bilder. Jeg synes de er fine og passene)


//blingme.tumblr.com
 

Hva er panikkangst?

Panikkangst er en angsttype som arter seg i form av panikk. Kroppen varsler fare. Personen som opplever det kan føle seg kvelt, har vansker med å puste (hyperventilering er vanlig, men også motsatt) og mister kontrollen. Selv føler jeg at jeg blir dratt ut av meg selv og har null kontroll over hva som skjer. En kan bli redd for konkrete ting, særlig hvis en har opplevd traumatiske hendelser, men det behøver ikke være noe konkret.

Angstanfallene kommer som regel veldig plutselig. Selv kan jeg gå og kjenne på en kribling i kroppen som er en startfase, men ikke alle anfall varsles av kroppen på forhånd. Jeg øver meg på å “distrahere”angstanfallene når jeg kjenner den kriblingen. Dette i form av pusteteknikker.


//http://weheartit.com/entry/46676846/via/s0dergren
 

Det første anfallet kom på nyttårsaften. De to neste kom 2. nyttårsdag. Et på kvelden og et hvor jeg våknet midt i et anfall midt på natten. Jeg drømte at jeg ble kvelt og våknet etterhvert. Selvom jeg var våken fortsatte anfallet.

I mitt tilfelle er det et tegn på at kroppen er sliten. Depresjon kan også være en årsak til anfallene, men det behøver heller ikke være noen konkret grunn.


//http://weheartit.com/entry/35862209/via/esraakhaled
 

Vi kan oppleve panikkangst en gang i løpet av livet, men også flere ganger. Får du flere anfall over en kortere periode, er det lettere at det kommer hyppigere. Det viktigste du da kan gjøre er å forebygge. For min del samarbeider jeg tett med samboeren min om anfallene. Vi har lagt en slagplan som vi utfører dersom jeg skulle få et anfall.

//http-//weheartit.com/entry/48063848/via/melanie_fleisch

//http-//weheartit.com/entry/40791907

Forebygg anfallene

Det du selv kan gjøre for å forebygge nye anfall er å ha en stabil døgnrytme, hvile nok og spise gjevlig.

Det er lurt å øve deg på pusteteknikker så enkelt som å øve på å puste. Det kan også hjelpe å lære deg en avspenningsøvelse som du kan utføre dersom du kjenner på forhånd at angsten kommer snikende. Hvis du får det til, kan avspenning også stoppe anfall, men ettersom en ofte føler at en mister kontrollen kan det være vanskelig å sette i gang en avspenningsøvelse midt i et anfall.

Les om avspenning litt nedover i DETTE innlegget.

Unngå alkohol 

Opplever du at det går utover hverdagen din må du oppsøke hjelp. Du kan starte med å gå til fastlegen. Han/hun kan henvise deg til psykolog dersom det er nødvendig, men dette er noe dere drøfter sammen. Dersom det er veldig ille kan medisiner være til hjelp.


//http-//weheartit.com/entry/48458874/via/zemuoge
 

Få tilbake kontrollen med pusten

Det er to anbefalte sittestillinger i et anfall. Mange vil helst ligge sammenkrøllet, men det er ikke så lurt. Da sperrer du luftveiene og anfallet kan bli værre.

1. Sitt ytterst på en stol og len deg bakover med armene rett ned og hodet litt opp. I denne sittestillingen får du frie luftveier. Det kan være veldig ubehagelig, men det er det lureste for å få igjen pusten.

2. Sitt lengre inn på stolen og len hodet mellom bena. Det kan hjelpe med å samle deg og få tilbake kontrollen. Luftveiene er ikke like frie, men det er individuelt hva som fungerer best.

Det kan være nyttig å prøve ut sittestillingene på forhånd. Hva passer deg best?


//http://cdidriksen.femelle.no
 

Opplys dine pårørende i forkant og fortell dem hvordan de kan bidra 

Det ene som kan hjelpe er at noen stryker deg langs ryggraden med håndflaten. Faste, litt “harde” stryk. Dette stimulerer “rolige” punkter i kroppen.

Få noen til å stryke deg i håret dersom du liker det. De som synes dette er behagelig til vanlig kan få god hjelp av det.

Dersom du til vanlig har steder på kroppen du hater at noen tar på bør du gjøre dine pårørende oppmerksom på dette på forhånd.

Få den som er hos deg til å puste høyt og rolig slik at du kan prøve å puste i takt med den andre.

Det kan også hjelpe at den pårørende snakker rolig til deg. Selvom du kanskje ikke hører etter i starten kan det hjelpe kroppen til lettere å få kontrollen tilbake etterhvert. Snakk om hva som helst. Gjerne ramse opp hva dere har gjort idag eller noe annet som du kan kjenne igjen. Den pårørende kan gjerne stille spørsmål underveis og la deg prøve å svare litt. Da distraherer du angsten.

Mange synes også det er nyttig å sette seg på do. Der kan du sitte godt og trygt i begge sittestillingene, som er nevnt over. Lyset og varmen kan også hjelpe deg til å få tilbake kontrollen raskere.

Hvis du opplever anfall om kvelden/natten anbefaler jeg å bruke to dyner eller legge noen puter/tepper oppå dyna. Dette kan hjelpe kroppen til å holde seg tung og avslappet. Det finnes også noe som heter kuledyne som du får kjøpt som gir en beroligende effekt. Er du veldig plaget med anfallene kan du også søke til hjelpemiddelsentralen om å få en slik dyne.

Vær åpen og ærlig. Prøv å finne noen tiltak sammen som kan hjelpe.

 

Hovedpoenget er: Ta tilbake pusten og kontrollen på best mulig måte FOR DEG. Har du andre måter å få til det på, som jeg ikke har nevnt, så er det veldig bra.

 

Det er viktig å samarbeide med pårørende. Kommunikasjon er gull verdt i slike situasjoner og kan hjelpe deg til å bli kvitt plagene raskere.


Jeg blir veldig glad om du vil like siden min på Facebook. TRYKK HER for å komme til siden.

Om Blakstad og kropsvisitasjon

Jeg har ikke tenkt å skrive mye om dette, men du som stilte spørsmålet skal selvfølgelig få svar!

Det ble spurt om kropsvisitasjon på psykiatrisk avdeling/Blakstad, om dette er aktuelt eller ikke.


(http://blingme.tumblr.com)

Her kommer svaret:

Jeg kan ikke de juridiske reglene for kropsvisitasjon på psykiatrisk avdeling. Jeg kan kun snakke av erfaring og kan ikke garantere at det jeg sier er juridisk riktig.

 

Det kommer an på flere ting:

– Dersom noen har historie med narkotika vil jeg tro at det er mer aktuelt med kropsvisitasjon

– Om du er innlagt på frivillig eller tvungen basis

– Hvorfor du er innlagt

– Om du er villig til å samarbeide

(blingme.tumblr.com)

 

Om det er nødvendig med kropsvisitasjon varierer nok fra person til person. Selv har jeg aldri måttet stå naken/i undertøy for kropsvisitering og har heller aldri hørt noen andre som har opplevd det.

Jeg har opplevd at de har gått igjennom alle tingene mine og rommet mitt. Dette er dersom de ser at dette er nødvendig og/eller at jeg ikke samarbeider med dem (Jeg kan være ganske sta til tider…). Idag er jeg evig takknemlig for at dette ble gjort! De har reddet livet mitt.


 

Mye går på tillit på Blakstad. De ansatte stoler mer og mer på deg etterhvert som de blir kjent med deg (evnt. ikke stoler på deg). Samtale er en grunnleggende faktor.

Dersom de ser tegn til at det er behov for gjennomgang av rommet/kropsvisitasjon, vil de nok gjøre det, fordi det er til ditt eget beste. Det er “ikke lov” å skade seg når en er innlagt. Derfor vil de ansatte stoppe dette på best mulig måte. Samtale vil alltid bli prøvd før tvang/kropsvisitering.


(Sitat og bilde fra filmen “It´s Kind of a Funny Story”)
 

Ved innkomst går en ansatt igjennom alle tingene dine sammen med deg. De går også igjennom ting som besøkende har med inn på insitiusjonen.

 

Jeg vil alikevel ikke anbefale deg å ta med skarpe gjenstander inn på insitiusjonen, uansett. Hovedmålet med en innleggelse er alltid å bli bedre/friskere. Da er det veldig lurt å samarbeide med dem og ikke ta med noe slikt inn, selvom det kan være fristende for noen. De kommer til å merke at du har med noe ulovlig før eller siden (de er overraskende observante) og den eneste du lurer er deg selv.

 

Jeg håper du som spurte fikk litt mer svar på det du lurte på? Hvis ikke, må du bare si fra 🙂

Er det andre som lurer på noe? Dere er alltid velkomne til å kommentere eller maile meg med spørsmål, selvom jeg kan være litt treg til å svare.

Følg meg gjerne på Facebook. Trykk HER.

Godt nyttår

Hei, kjære lesere!

Jeg vet at det har vært stille her i jula. Det er så enkelt som at jeg har tatt meg juleferie, rett og slett.

Jula har vært stille og rolig og familiete helt til vi dro til Hemsedal fra. 27.12 og har feiret nyttår der. Da var det ikke så stille og rolig lenger, heller motsatt.

Håper du har hatt en så fin jul som mulig. Alle fortjener litt ekstra hygge i julen, uansett om det bare er litt 🙂

Jeg har mye spennende på lager til dere fremover i 2013, så bare gled dere!

Tusen takk for at du har fulgt meg i 2012. Jeg håper du blir med videre på bloggreisen?

 

GODT NYTT ÅR TIL DEG.


Følg meg gjerne på Facebook. Trykk HER.

Juleevangeliet for fjortiser

Hei:)

Fant denne på en blogg i sted og må bare dele den med dere! Vet ikke helt hvor den kommer fra opprinnelig, men den er morsom.

Juleevangeliet for fjortiser :
Det skjedde for dritlenge siden at det gikk ut ordre fra keiser Augustus om at hele verden skulle joine en gruppe: «Vi som vil skrives inn i manntall». Dette skjedde mens Kvirinius var helt sjef i Syria, og gruppa fikk drøyt mange likes.

Josef traska fra byen Nasaret i Galilea, opp til Judea, til Davids by Betlehem, for å signe manntallet sammen med Maria, dama hans, som hadde bolle i ovnen. Og mens de var der, hevet bollen, for å si det sånn, og Maria leverte varene. Hu pakka kiden inn i noe tøy, og la’n på en feltseng, for det var ikke plass til dem på hotellet.

Det var noen gjetere som var ute i natta og passa på sheepsa sine. Med ett var Herrens engler F2F, og Herrens diggbarhet lyste. Gjeterne bare: «OMG! WTF», og engelen bare: «Slapp av, noobs! Jeg kommer med en tweet om glede, en glede for hele folket: #Frelser #Kristus #jomfrufødsel … og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne en kid som er innpakka i noe tøy og ligger på en feltseng.»

Så kom engelens followers, en himmelsk hærskare, som ga masse kudos til Gud og retweeta: #Frelser #Kristus, og #ffnor Gud og fred på Jorden blant mennesker som har Guds velbehag»

Da englene hadde tatt kvelden, sa gjeterne til hverandre: «La oss stikke inn til Betlehem for å sjekke trøkket.» Og der fant de Maria og Josef og den lille kiden som chilla’n max på feltsenga fra IKEA.

Da oppretta de en ny gruppe: «Vi som har sett Guds sønn». Folk bare: «Saklig, LOL». Gruppa fikk ikke så mange likes, for å si det sånn, men det var bare i starten, for seinere i livet fikk Jesus sinnssykt mange followers.

Og Maria bare: “#DenFølelsen”
Og gjeterne bare: “Serr? Konge, ass!”
Og alle andre bare: “Snapp ass – da er’re ferdig!”

Ha en riktig god og fredfull lille julaften 🙂

Fremtidsmappe

God kveld 🙂

I går fikk jeg et kjempebra tips fra en leser som jeg gjerne vil dele med dere.

Vi trenger alle litt oppmuntring innimellom. Noen mer enn andre, men dette er litt hva du ønsker å gjøre det til selv.

 

Fremtidsmappe. En mappe hvor du kan samle alle gode planer og tanker om fremtiden.

Bilder og tekster for steder eller land du vil besøke, mål i fremtiden, drømmejobben, bryllup, dyr, ønskeliste, ting du ønsker å lage/produsere (sy eller stikke osv.), bilder av drømmehuset/stua/andre rom eller ting. Du bestemmer hva du vil ha i DIN mappe.

Jeg skal begynne på min nå! Så skal jeg ta den frem når livet skulle slår seg vrangt igjen.

 


//http://25.media.tumblr.com/tumblr_m7qhk2CDTE1r4zgh9o1_500.jpg


Du kan besøke facebooksiden min HER.

Nina Evolution

Hei og god mandag! 🙂

Jeg har latt meg inspirere av denne videoen: http://www.youtube.com/watch?v=iYhCn0jf46U (Trykk på linken for å komme til filmen)

Veldig mange sier at jeg blit helt forandret med sminke og rett hår. Dere får se for dere selv.

Jeg må le litt. Ser ganske rar ut på noen av bildene. Beklager det!

 

Helt uten sminke

Rett hår (obviously)

Foundation

Solpudder

Øyenbrynspenn

Øyenskygge (freaky right?)

Mascara

Eyeliner

All done!

 

Før og etter:

 

Ser du forskjell? Litt?

 

Følg meg gjerne på Facebook. Trykk HER.

Overspising

Jeg fikk spørsmål på bloggen min for en stund siden om jeg kunne skrive litt om overspising. Når dere lesere kommer med temaer dere ønsker å høre mer om, vil jeg alltid prøve å svare dere så godt jeg kan! (Uansett hvor lang tid det tar). Dere er viktige for meg og forslag taes alltid imot med takk. Jeg setter utrolig stor pris på forslag og spørsmål, uansett hva det måtte være.


//http://www.stinemoor.com/wp-content/uploads/2011/10/not-alone.jpg


Selv har jeg aldri opplevd problemet på kroppen, men har gjennom psykiatrien vært borti det meste. Personlig sliter jeg mer med anoreksisymptomer når jeg er deprimert. Fordi det kun er i depressive faser og ikke over så alt for mange dager/uker har jeg aldri fått diagnosen.


//http://24.media.tumblr.com/tumblr_mb2970VAYQ1rfk2abo1_500.png
 

Her er deler av kommentaren jeg fikk (jeg tar med skryten også jeg):

“Jeg sliter med overspising i de perioder jeg er deprimert. Jeg vet at det blir for lite trim og da. Har prøvd å telle kalorier, men når jeg er deprimert kommer det et sug etter mat. Hvordan klarer du å holde vekten og se så flott ut. Har du noen tips for en jojoslanker.Når jeg legger på meg sliter jeg enda mer med psyken. Jeg har så lyst å gå ned 14 kilo, men det er ikke lett. Litt utenfor temaet ditt, men lurte på om du har noen tips i forhold til vekt og det å føle seg vel. Jeg synes du ser strålende flott ut!!”      Hihiiiii!


//weheartit.com

 

Så til svaret mitt:

For meg høres det ut som at det er en ond sirkel og hadde jeg vært psykolog hadde jeg deffinitivt gått på depresjonen først. Dersom den dempes kan overspisingen også avta. Telle kalorier er sjelden lurt. Mange blir så opptatt av disse kaloriene at det går til hodet på dem. Det er hvertfall ikke sunt.

Når det gjelder trening for en som ikke har det i sin ukesrytme bør en tenke på å begynne i det små. Museskritt. Husk at all bevegelse er med på å hjelpe deg mot en sunnere hverdag. Gå/sykle til de steder du kan og ellers prøv å gå en liten tur i nærområdet ditt. Start med å gjøre dette en gang i uken. Så kan du øke etterhvert. Lag deg en plan og prøv så godt du kan å holde deg til den. Husk at ingen kan gå fra null trening til trening hver dag. Vi må alle bygge oss oppover og nøkkelen er museskritt.


//http://writingjourneytolife.blogspot.no/2012/11/day-33-baby-steps.html

Så har vi selvfølgelig:

– Spise variert

– Ta vitaminer

– Spis lite og ofte

 

I tillegg må du huske på at vi har alle ulik forbrenning. Jeg vet at når jeg er frisk og spiser hva jeg vil er det mange som er litt sure på meg for det. Jeg er heldig rett og slett. Veldig heldig. 

En annen ting jeg må nevne er medisiner. Veldig mange legger på seg masse av medisiner og det er en stor bakdel med disse “hjelpemidlene”. Hvis overvekt blir et så stort problem i hverdagen må en vurdere sammen med en lege/psykiater om det er verdt å gå på disse medisinene. Selv blir jeg utrolig sukkersyk om kvelden ca. 1 time etter at jeg har tatt medisinene mine. Dette er veldig vanlig og om noen år må jeg nok regne med å legge på meg en del av all den sjokoladen jeg spiser.


//https://www.onlinelege.no/temaer-om-helse/bruker-du-avhengighetsskapende-medisin-vet-du-hva-dette-er-og-hva-tenker-egentlig-legen-din-om-dette.html

Jeg tenker uansett at det kan være lurt å jobbe mest med depresjonen, ettersom du skriver at det er da du overspiser.

En annen erfaring jeg har gjort meg er at en kan ikke forvente store forandringer over natten. Ting tar tid, men med museskritt kan hvem som helst nå et hvilket som helst mål. Sett deg små mål. Gjerne skriftlig. Hva ønsker du å oppnå og hvordan skal du oppnå målene dine?

 

Bruk gjerne SMART-modellen når du setter deg mål. Målet skal være:

S pesifikt (Gjør målet så konkret som mulig)

M ålbart (Ikke for stort)

A ttraktivt (noe du virkelig VIL oppnå)

R ealistisk (Vær ærlig mot deg selv)

T idsbestemt (helst ikke alt for langt frem i tid)

 

Husk å gi deg selv belønninger på veien. Vi fortjener en belønning når vi har gjort oss selv stolte.


//http://24.media.tumblr.com/tumblr_lxjs9vfYt31qaesa9o1_1280.png
 

Når det kommer til selvtillitten, selvfølelsen og det å føle seg bra har jeg ett idol. Mia Törnblom. Mia er en svensk forfatter. Hun har vært tungt rusmisbruker og sittet i fengsel. Denne damen plukket seg selv opp og jobber nå som coach i selvfølelse. Den første boken jeg leste av henne var “Selvfølelse NÅ!”. Den passer for alle, den er lett å lese, og lett å forstå. Den traff meg rett i hjertet og jeg har brukt boken masse til å jobbe med meg selv.


//http://pantagruel.no/bok/selvfølelse-na

 

Vær tålmodig og målrettet. Tenk museskritt.

Tro på deg selv. Du kan få til alt du vil.

Jeg håper du fikk litt mer svar, selvom det er lenge siden du skrev til meg. Hvis ikke, kommenter gjerne hva mer du ønsker at jeg skal skrive rundt temaet.

Følg meg gjerne på Facebook. Trykk HER.

Balanse

Alle psykologer og behandlere jeg har møtt på de siste årene har sagt til meg at jeg må lære meg å leve med diagnosen. Jeg har mange ganger tenkt at det er målet mitt.

Jeg har nådd målet.

 

En av mine største utfordringer har vært å være tilfreds med det jeg får til. Litt fordi jeg er veldig ambisiøs og litt fordi jeg ikke har hatt noe hverdagslig i livet mitt. Jeg har gått på NAV i flere år og det blir jeg ikke noe friskere av. Dagene har rett og slett gått til fjas og jeg har sittet igjen på slutten av dagen og følt at jeg ikke duger til noe som helst. Kanskje har jeg vært på møte eller trening, men ingenting som gir meg noe særlig i ettertid.

Fra den dagen jeg fikk diagnosen har jeg sagt at jeg nekter å legge meg ned og leke hjelpesløs. Jeg skal til slutt leve som en “normal” person. Jeg har mange mål her i livet, men jeg vet at jeg har nådd et stort nå. Å finne en jobb jeg trives i og finne balansegangen mellom jobb og diagnose.

 

Selvfølgelig ønsker jeg å jobbe 100% en dag, men akkurat nå er livet i balanse. DET er en følelse jeg ikke har hatt på mange år! Alltid har det gått opp og ned og jeg har strevd mye til tider, men nå har jeg faktisk vært stabil i 6 uker. 6 uker uten en eneste “dårlig dag” (dårlig dag=periodevis deprimert uten innleggelse). Det er kanskje ikke lenge i det store løp, men det er ikke tiden som har gått som er det største for meg, det er at jeg har funnet balanse. For meg betyr det at jeg nå kan jobbe videre med nye mål og utfordringer.

 

“Jeg har en lang vei å gå” har jeg sagt mange ganger. Den veien har jeg kommet utrolig langt på. Når jeg nå sitter i andre enden og er fornøyd vil jeg nok påstå at den veien er slutt. Nå begynner en ny vei med drømmer, håp og nye mål.


//http://leloveimage.blogspot.no

Fortvil ikke. Bloggen vil bestå, men jeg vil fokusere mer på å hjelpe dere der ute som sliter. Jeg ønsker å skrive blogginnlegg som kan hjelpe andre på veien  mot deres mål og selvfølgelig vil jeg fortsette kampen mot åpenhet rundt psykiske lidelser.

 

Følg meg på Facebook. Trykk HER.