Tanker, tull og litt alvor!

Jeg bruker Bloglovin veldig mye. Vil tørre å påstå at det er den mest geniale siden laget!

Nylig har jeg gått igjenom linkene mine der og valgt ut de beste til dere. Så hvis du ønsker å lese flere blogger, finner du tipsene her:

OBS! Dette er ikke linker. Kopier i ny fane og lim inn.

http://citified.blogspot.com/

(mye bilder, litt random og noen sitater)

http://jenterpaalur.wordpress.com/

(to venninner av meg som skal reise USA på tvers uten en krone, planer om tvprogram – verdt å følge med på)

curlylife.com

(dame som skriver gode innlegg om mobbing)

linniiie.com

(hun er genial, ironisk og sarkastisk på samme tid, ler meg ihjel!)

arikanne.com

(ung jente som sliter med bullimi og psykiske lidelser, skriver veldig godt og setter gode ord på vonde tanker. Skulle ønske jeg oppdaget henne før!)

cocokelley.blogspot.com

(inspirasjonsbilder osv. hvis jeg ikke tar helt feil)

cupcakesandcashmere.com

(inspirasjonsblogg med bilder osv. har ikke fulgt den så lenge)

http://fotografixstudios.com/blogg/

(Fotograf som tar fantastiske bilder av babyer osv. Helt nydelig!)

fridaysecrets.com

(ikke fulgt så lenge, men mye bilder)

jennydashing.blogg.no

(hun er med i Fristet på tv3. Ble mor da hun var 15 år og skriver rørende tekster)

hjartesmil.blogg.no

(har ikke lest så mye, men den virker veldig fin:))

liseliten.com

(Sterk jente som skriver gode tekster om det å være psykisk syk)

lissis.blogg.no

(mye forskjellig, veldig glad i leserene sine og kommer med mange fine sitater og sanger!)

norske-hemmeligheter.blogspot.com

postsecret.com

(Norsk og engelsk side med hemmeligheter som publikum har sendt inn. Mange gode tankevekkere og mye morsomt. Verdt å sjekke ut!)

sleeptalkingman.blogspot.com

(Siden ser litt rortete ut med en gang, men ta deg litt tid og bli kjent med siden så lover jeg deg en god latter! Kona hans legger ut opptak av hva mannen sier i søvne, hver dag! Utrolig morsomt!)

rodeo.net/tattoologist

www.tattoologist.com

(Masse fine tatoveringer!)

http://therulesofladies.tumblr.com/

(Sitatside for kvinner. Trykk på archive, så kan du lese alle sitatene veldig systematisk.)

worldofmikee.notre.co

(nydelig jente, men beina godt planta på jorda. Skriver fantastiske og rørende tekster og tar fine bilder. Hun har virkelig skjønt dette med gleden og meningen med livet og ikke minst “små gleder”)

Det var min bloglovinliste med blogger det er verdt å anbefale. Det kommer sikkert flere etterhvert! Jeg håper du får like mye glede av dem som jeg gjør.

– Fred ut

God kveld.

Denne uken har jeg gått igjenom gamle journaler igjen (journal er det de ansatte på institusjoner, lege, sykehus, poliklinikk osv. skriver om deg). Dette for å finne litt mer ut av om jeg hadde noen tidligere tegn på bipolaritet. Og det kan jeg trygt si at jeg hadde. Det var heller ikke få. Faktisk, var det så mange tegn i de yngre årene mine at jeg lurer veldig på hvorfor de ikke har utredet myye tidligere. Ut i fra min oppfattning av journalene er det mange ting som burde vekket mine mange behandlere fra drømmeland.

Det har vært tøft. Veldig tøft. Jeg har lest noe tidligere, men ikke fra de tidligste årene. Egentlig trodde jeg det skulle bli lettere å lese fra jeg var yngre, men sannheten er at jeg ikke husker de årene veldig godt selv. Et lite problem med det er at jeg drar med meg alt jeg leser inn i nå-tid. Det er en stor tabbe. Jeg glemmer at selvom jeg har hatt det sånn og slik tidligere behøver jeg ikke slite med akkurat de tingene nå. Mens jeg leser får jeg det bare værre og værre fordi jeg leser meg sykere og sykere og sliter med alt samtidig. Ikke det lureste i verden akkurat. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Da jeg tok meg en liten pause fra lesingen i sted kom jeg meg plutselig tilbake i nå-tid og klarnet tankene. Det var da jeg kjente på kroppen at jeg faktisk ikke har det så værst akkurat nå. Det er et vanskelig skille når jeg leser om meg selv, alle relaterer seg jo litt uansett hva de leser. Jeg har nå lært at det ikke er så veldig sunt.

Dette har jeg lært idag:

– Fred ut

PS. Sjekk ut min lille side-blogg www.selgeblogg.blogg.no (du kan også trykke på linken).

– Å kjenne at jeg bare kan ha en dårlig dag

– Å føle glede og omsorg for andre

– Å klare å begrense meg selv, slik at jeg ikke overaktiviserer meg

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

– Å mestre

– Å være glad, Glad, GLAD

Det er så godt.

Nå kommer høstværet. Det har nok vært her en stund, men jeg har vært for svevende til å legge merke til det. Har levd livets glade dager med trening, prosjekter og positivitet. Ikke engang litt har jeg lagt merke til høstværet. Men nå kommer det skyllende inn over meg som en storm. Tungt, kaldt, mørkt og trist. Bare sånn over natta. Det er sånn det pleier å være for meg, at stormen kommer feiende, men det føles like kjipt hver gang.

Jeg har nå hatt 3 fantastiske uker. Tross omstendighetene har jeg hatt masse energi, pågangsmot og fantasi. Jeg har levd i grenseland mellom “Nina” og Hypomanien. Det har vært herlig. Skyfritt. Godt. Jeg har hatt det kjempebra. Hver gang jeg er i en slik fin periode finnes det ingen bekymringer. Men når høstværet plutselig setter inn kommer de mørke tankene med på kjøpet.

Idag har jeg hatt en skikkelig dårlig dag. Sånn dårlig som; konstant gråteklump i halsen, ingen lyst til å gjøre noe som helst, og likegyldighet. Dvs. at høstmørket har enda ikke tatt helt overhånd, men det er utrolig hvordan jeg plutselig lander på trynet rett i asfalten etter hver eneste gang jeg er hypoman eller bare har en frisk periode.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så hva nå? Jeg håper veldig på at jeg idag bare har hatt en dårlig dag. Det kan alle ha! Men om dette vedvarer må jeg gjøre mitt ytterste for at jeg ikke lar meg selv gå for langt ned. Livet er for fint og godt til at jeg skal måtte sløse bort masse tid på å ligge i fosterstilling i senga og tro at livet går imot meg. Jeg vil bruke dagene på å lære, lese, og være glad for at jeg er til. For det er jeg.

Remember the good times.

– Fred ut

En ting jeg er veldig glad for, er at jeg kjenner kroppen min veldig godt når det kommer til det psykiske. Jeg tror jeg har vunnet mye på det å vite og kjenne ting på kroppen.

Nå kjenner jeg på noe nytt. Noe litt uderlig. Jeg føler meg veldig “meg selv” om dagen, men det er noen småting som skurrer. Dette er for eksempel at tankene surrer fort, stor trang til pengebruk, sliter med å sove, sulten hele tiden, hopper fra et prosjekt til et annet i uvanlig hurtig tempo. Det jeg vil frem til er at jeg føler en hypomani komme snikende. Jeg er såppas klar over det at jeg kan jobbe med å stoppe det, men det er vanskelig.

I morgen skal jeg utfordre meg selv med å dra til Asker, kikke i butikker uten å bruke mye penger. Jeg skal tenke og fokusere mye på alle tingene jeg ønsker å spare til som for eksempel englandsturer og ny vinterjakke. Prioritere er utfordringen i morgen rett og slett.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

En mani har mange stadier og kan ofte føre til hemningsløs pengebruk og bilkjøring, svært lite søvn og ukontrollerbart mange prosjekter. Jeg er selvfølgelig ikke helt der, men stopper jeg det ikke i tide, kan det være konsekvensene. Det vil ingen oppleve. Derfor må jeg jobbe på spreng for KUN å holde meg til timeplanen (ikke gjøre masse utenfor det).

En annen ting er at jeg trapper ned på anti-depressivaen som jeg har tatt i 3 år nå. Dette kan også føre til en hypomani.

For en gangs skyld er jeg glad for at jeg er innlagt og får hjelp gjennom dagen. Perioden jeg er i er skummel, ny og uforutsigbar. Det skremmer meg litt, men jeg er glad for at jeg sitter med forkunskaper. (Har vært hypoman tidligere, men aldri vært helt klar over det før i ettertid).

Men kanskje det bare er meg som stikker seg frem blandt alt det bipolare? Kanskje jeg faktisk er i en fase hvor jeg kan få være den jeg pleide å være en stund? Det føles fortsatt nytt, men jeg er jo glad og ikke depressiv, så jeg vil si meg ganske fornøyd, sånn egentlig.

– Nina Emilie

Jeg vil idag herved erklære meg selv et nytt og bedre menneske. Idag har jeg overlevd en uke med trening (3 dager), tur (2 dager), livsstyrke kurs og jeg, Nina Emilie, har idag laget stek med alt tilbehør og sjokoladepudding (ikke fra boks). Jeg føler meg bra. Og jeg gleder meg allerede til en ny uke med samme tempo. Humøret mitt har ikke vært så bra på lenge og matlysten når nye høyder (med begrensninger, selvfølgelig).

Denne livsstilen er veldig sunn for meg med Bipolar Lidelse, men jeg må selvfølgelig passe på at det ikke blir for mye slik at det bikker over til en mani. En “oppgave” om dagen er veldig sunt og jeg kjenner kroppen min reagerer veldig positivt på dette.

Grunnen til at jeg har fått det til så bra, med en skikkelig pangstart er fordi jeg er innlagt på en åpen døgnseksjon. Her skal jeg jobbe med akkurat dette med faste rutiner. En annen ting vi skal jobbe med er en ny utredning for å “fjerne” min andre diagnose som jeg fikk stilt tidligere i sommer, som jeg ikke var så veldig fornøyd med å få tilsendt i posten. I tillegg til dette skal vi justere medisinene mine. Jeg ønsker ikke stå på så mye medisiner, det er ikke det en 21 åring skal.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så alt i alt skal jeg jobbe med å få til en mer “frisk” livsstil. Som jeg har sagt før så nekter jeg å legge meg ned, beklage meg over at jeg er syk og leve på trygd resten av livet. Jeg skal være Nina, jeg skal leve et godt liv. Men for å få til det må jeg ofre endel tid fremover for å nå det målet. Det føles godt å få hjelp til det.

Nina Emilie 🙂

Dette er skrevet 22 mai. Bare tømmer utkastboksen…

Sucsess!

Etter 7 uker (nesten 2 mnd!) er jeg endelig ute i det fri igjen. Denne gangen trodde jeg faktisk ikke jeg kom til å komme meg på beina igjen. Jeg var altfor langt nede.

Det startet nok sånn rundt jul, og det har bygget seg sakte opp, eller ned om du vil. Jeg er ikke veldig fan av julen. Da jeg kom tilbake på Solborg etter juleferien hadde jeg først influensa før jeg måtte ta blindtarmen. Så kom USA turen hvor jeg var litt ustabil, men jeg gjennomførte med «glans», etter det fikk jeg nok kjenne litt på ensomheten på skolen. Det er jo forståelig, på en måte. Og det er ingen andre enn min egen skyld. Når man stenger seg inn på rommet, kan ikke noen andre klandres. Da jeg trodde jeg var på bristepunktet dro jeg hjem, bristepunktet var nok utløst for lenge siden. Jeg skulle være hjemme et par dager, men det bar jo rett på galehus. Det er ikke lett å kjenne sine egne grenser.

2 mndr er lenge. Lenge å være på institusjon. Mange vil nok se på det som investering i eget liv. Jeg ser på det som at jeg ikke hadde noe valg. Det er rart å tenke på at jeg kunne vært død nå. Noe jeg er veldig glad jeg ikke er. Jeg er klar for å ta de utfordringene livet har å by på, og se hverdagen i øynene. Det jeg kanskje gleder meg mest til er å gjøre hva jeg vil i et år. Og jeg har mange planer!

Men jeg vet at om jeg ikke får bearbeidet fortiden, blir det nok ikke så mye bedre med syken. Man trenger å jobbe med det som har skjedd før, det som ligger å lurer i kroppen. Hvis man bare lar det ligge blir det bare værre. Det skal jeg nok en gang begynne med nå, nok en gang. Jeg er lei av å bytte behandlere, psykologer og psykiatre nå. Jeg tror ikke det er sunt for noen å utlevere seg sånn som jeg har gjort til så mange ulike leger. Men det er jo en konsekvens av å være så rastløs som meg.

Nå har ting sunket litt og tankene fått bearbeidet seg litt.

Vi flytter inn i nyoppusset leilighet på Bekkestua 22 september. I mellomtiden må vi bo hos moren til Henrik. Her har vi et eget rom og blir skjemt bort med middag, så det er jo chillbill. Huseier er fortsatt like kjip, men vi vet han taper saken hvis han prøver uansett! Jeg skal til legen i morgen å få legeærklæring på at jeg blir syk av soppen i huset, så da har vi alt på vår side. Knall!

Ellers er det mye som skjer i hodet mitt om dagen. Det er veldig slitsomt, men sånn er vel livet..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I morgen skal jeg på vurderingssamtale på Sikta (Psykiatrisk Døgnseksjon). Der har jeg vært før, i 2009, og skal antakeligvis dit igjen for å regulere medisinene og få en ny verdering/utredning i forhold til diagnosen min. Også skal vi stabilisere en hverdag. Det blir nok godt, men litt dritt også i og med at jeg klarer meg så bra på egenhånd om dagen. Men jeg vet at jeg trenger det. Få alt ut og få bearbeider alt det nye i livet mitt, som ikke er snakket om med fagpersonell enda. Skal holde dere oppdatert.

Tusen takk for alle hyggelige tilbakemeldinger på bloggen! Setter utrolig stor pris på det 🙂

– Fred ut

Jeg savner samholdet! Savner samarbeidet for å få til en så bra musikal!! Det er en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme og den blir bevart dypt i hjertet mitt.

Lære nye ting…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Smil…

Glede……….

Kule kostymer…

Mye venting…

Latter og tull…

Yrkesskader…

Varme smil…

Støtte…

Samarbeid og varme…

Tull og tøys…

Mer venting…

Jeg savner alle disse følelsene! Alt dette! Men alt er godt bevart i minnet og nå skal jeg ta med meg erfaringene og brgynne på mitt eget 🙂

– N

Da er det endelig tid og krefter til å blogge litt igjen. Etter en 6 dagers innleggelse er det godt å sitte hjemme i sofaen og vite at det gikk bra denne gangen også.

Kort om innleggelsen: Jeg begynte å merke tidlige tegn på tilbakefall. Dårlig konsentrasjon, matlyst og søvn. Destruktive tanker og hverdagskrisene ble tredoblet til katastrofer. Jeg valgte selv å legge meg inn, for å unngå at det gikk for langt nedover.

Det går bare en vei når man er på vei ned, og det er lenger ned. Da må jeg har litt hjelp til å snu dette. Derfor er det mye bedre med en kort, frivillig reinnleggelse på 6 dager, enn å la det gå for lang tid og for langt ned – til en tvangsinnleggelse på flere månder…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg var tidlig ute og forebygget. Begynner å kjenne meg selv og kroppen min såpass godt at de tidlige tegnene blir fort lagt merke til.

Selvfølgelig føltes det som er stort nederlag å bli lagt inn igjen, men vinnerfølelsen ble desto bedre da jeg idag ble skrevet ut fra en SEKS dagers FRIVILLIG innleggelse 🙂

Ingen vits å henge seg opp i dette, for nå skal det bare gå fremover igjen. Et skritt tilbake, to skritt frem. La oss heller tenke på de to skrittene frem enn det ene tilbake.

Fra photoshooten med Anthony Simmons.

Så over til overskriften:

 Sier du ofte “du ser godt ut” når du møter folk du ikke har sett på lenge, og stopper for å prate litt bullshitt om hvor bra det går? Jeg gjør ikke det så ofte, men jeg får ofte høre det og har tenkt litt over setningen.

For “du ser godt ut” for meg er mer som “du ser bedre ut enn sist jeg så deg” eller “du ser ganske frisk ut nå”. Når noen sier til meg at jeg ser godt ut, minner de meg på at jeg har sett syk ut før og at jeg tiltider ser syk ut nå også. Så når “du ser godt ut” dukker opp blir det mer – du ser ikke så syk ut. Det er vel egentlig et konpliment som sier “du har kommet deg litt nå”, men for meg er det bare en påminnelse om at jeg har sett svak og ynkelig ut.

På den andre siden, er det jo godt at folk faktisk legger merke til forandringene.

Hva tenker du om setningen “du ser godt ut”? Gjør det deg positivt eller negativt innstilt?

(Jeg vet at det er mange som leser bloggen, for jeg får ofte tilbakemeldinger på at dere leser. Nå har jeg sittet å skrevet et helt innlegg som du kan lese, så da synes jeg det er på sin plass at du kan skrive en liten kommentar som jeg kan lese??:) – Uansett hvem du er, ta deg 2 minutter og skriv et lite svar til meg. Det er mitt ønske for idag)