Tanker, tull og litt alvor!

Skrevet igår, 28.08.

Hva gjør man når de kjipe dagene trenger seg på? Jo, man skriver.

Det startet igår kveld med en sen natt og mye frem og tilbake. Jeg vet at dårlig døgnrytme kan knekke meg lettere enn harde ord kan. Jeg trodde det skulle gi seg etter en god natts søvn, men det gjorde det ikke. Jeg har det fortsatt dritt og klarer virkelig ikke forstå hvorfor. Nå er det årnings med nesten alt; leilighet, fremtid, mat, hverdag. Og i tillegg er jeg så utrolig heldig som har den fineste jeg vet ved siden av meg når jeg sover. Hva annet kan man be om?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men sånne små ting som søvn, ødelagt bil og tull i økonomien knekker meg allikevel. Skulle ønske jeg var sterkere. Mine kjæreste venner sier jeg er sterk, men det hjelper ikke så mye å høre det når psyken ikke vil høre etter! Selv vet jeg at jeg ER sterk.

Jeg har mange prosjekter på gang. Det er deilig. Det er meg. Men ingenting virker som det skal når ikke hodet er på riktig sted til riktig tid.

Merker at konsentrasjonen begynner å svikte. Mange av de tidlige tegnene er her. Akkurat nå. Jeg håper at de går over. Ønsker.

Planen videre er derfor å legge meg til rimelig tid. Gjøre det som faller meg inn. Prøve å tenke på andre ting. Kose meg. Men en ting er helt sikkert. Denne gangen vil jeg oppsøke hjelp så fort jeg merker at mine egne knep ikke fungerer. Dessverre føles det også som stress.

Med en gang det er fokus på hjelp og behandlig føles at håpløst. Jeg orker ikke en runde til med ny psykolog. Komme til timen, åpne meg for en fremmed, fortelle historien, stenge alt inn igjen etter tre kvarter og vente til neste uke. Det er slitsomt. Det er slitsomt for hvem som helst. Men enda mer slitsomt etter å ha måtte gjennomføre det samme med 23 ulike behandlere. Dessutten er det ikke noen ting jeg ønsker å rippe opp i nå. Jeg har det fint. Jeg har tilgitt. Jeg jobber meg å legge fortiden bak meg. Det eneste jeg trenger er stabilitet. Det må jeg klare selv. Nå må jeg være flink jente.

Det som innhenter meg mest er ønsket om å skade meg. Tenk så skamfult! Alt jeg har å være takknemmelig for. Så kommer disse tankene. Det er ikke riktig. Det skal ikke være sånn.

Jeg er forvirret. Veldig forvirret!

Jeg lever i en boble om dagen. Hvordan blir det når jeg kommer ut av den? Blir jeg deprimert, manisk, eller bare meg selv. Jeg drukner i mine egne tanker og aaaner ikke hva jeg skal bruke dette året på. Den gladhetsfølelsen som jeg kjente så lykkelig på for en ukes tid siden er borte, selvom jeg fortsatt er glad så er det ikke så overdrevent som det var.

En ting jeg synes er vanskelig med å være bipolar er at jeg vet ikke hva som er meg. Er jeg den glade, deprimerte, likegyldige, lykkelige…? Jeg husker at jeg har kjent igjen “meg selv” for en liten stund tilbake, men denne boblen er ikke meg. Det føles ikke ut som jeg er tilstede. Her og nå. Ekkel følelse.

Men jeg vet at den kommer til å gå over. Få et eller annet utslag for så å finne tilbake igjen til meg sjæl. Det er bare litt ubehagelig nå.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

– Post secrets

Jeg må distansere meg fra fortiden. La alt som har vært være og fokusere på det som er her og nå. Fremover. Jeg lar altfor ofte fortiden innhente meg og jeg lar meg knekke av den. Nå må alt som har vært, bare være der. Fokuset må stå på fremtiden. Ja, jeg har opplevd mye dritt, men jeg har jo bare blitt sterkere av det. Og nå må jeg bruke den styrken på å holde fortiden borte.

Jeg har akseptert at jeg har blitt som jeg har blitt på grunn av den og ofte kan jeg se en sammenheng med hva som har vært og hvorfor jeg reagerer sånn og slik. Men jeg trenger ikke gå for mye inn på det allikevel.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg tar paraplyen og holder regnet borte, hihi =)

– N



Livet behandler meg pent om dagen. Ta en ting av gangen og ikke mikse opp alt i hodet å lag en svær, gedigen krise. Det er min oppgave til meg selv nå.

Og jeg må huske på at selvom jeg har det veldig fint nå, så må jeg ikke ta det som en altfor stor nedtur hvis noe går galt eller hvis jeg får litt vonde tanker igjen. Jeg har en tendens til å gå helt i kjellern hvis livet går med imot når jeg har det skikkelig bra.

Det å flytte var virkelig en ny start for meg. Jeg merker det 🙂

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Utdrag fra boken “Tusen Strålende Soler” av Khaled Hosseini

Dette er lovene som vi vil håndheve og som dere skal adlyde:

Alle borgere må be fem ganger hver dag. Hvis det er tid for bønn, og du blir tatt mens du gjør noe annet, vil du bli pisket.

…

Alle gutter skal gå med turban…

Sang er forbudt. Dans er forbudt. Kortspill, sjakk, hasardspill og drageflygning er forbudt. Å skrive bøker, se film og male bilder er forbudt.

Hvis du holder parakitter, vil du bli pisket. Fuglene dine vil bli drept.

Hvis du stjeler, vil hånden din bli hugget av ved håndleddet. Hvis du stjeler en gang til, vil foten din bli hugget av.

Hvis du ikke er muslim, skal du ikke utøve din religion der du kan sees av muslimer. Hvis du gjør det, vil du bli pisket og fengslet. Hvis du blir tatt i å forsøke å konvertere en muslim til din tro, vil du bli henrettet.

forts.:

Til alle kvinner:

Du skal alltid holde deg inne i ditt hjem. Det sømmer seg ikke for kvinner å gå formålsløst ute. Hvis du går ut, skal du være i følge med den mahram, en mannlig slektning. Hvis du blir tatt alene på gaten, vil du bli pisket og sendt hjem.

Du skal ikke under noen omstendigheter vise ansiktet ditt. Du skal dekke deg til med burka når du går ute. Hvis du ikke gjør det, vil du bli alvorlig straffet.

Kosmetikk er forbudt. Smykker er forbudt. Du skal ikke kle deg i iøyenfallende klær. Du skal ikke snakke uten å være snakket til. Du skal ikke ha øyekontakt med menn. Du skal ikke le på offentlig steder. Hvis du gjør det, vil du bli pisket.

Du skal ikke lakkere neglene dine. Hvis du gjør det, vil du miste en finger.

Det er forbudt for piker å gå på skole. Alle pikeskoler skal stenges umiddelbart. Det er forbudt for kvinner å arbeide.

Hvis du blir funnet skyldig i ekteskapsbrudd, vil du bli drept ved steining.

Hva tenker du om denne teksten? Den provoserer meg veldig! Tenk å leve under disse omstendighetene. Og det er faktisk slik det er noen steder i verden den dag idag. Skulle ønske jeg kunne redde verden.

Når jeg er alene er blir jeg tom. Nedtrykt. Tankefull. Rundt andre mennesker er jeg glad og tilfreds. Med en gang jeg blir etterlatt til meg selv, blir jeg deppa. Lar alle de negative tankene slippe til. Etter alt som har skjedd.

Men ingen kan legge livet sitt i andres hender. Vi har ansvar for våre egne liv. Både i sorg og i glede. Det er bare det at sorgen er så mye sterkere og lettere å kjenne på når man er alene. Og da må man håndere det på egenhånd. Hvordan?

Jeg tror veldig på det at det er sundt å være helt alene innimellom. Jeg tror alle trenger litt alenetid av og til. Kanskje ikke i disse tider, men til vanlig. Og hva gjør man da hvis man blir nedtrykt og negativ. Lei seg. Tankefull.

Fåreløpig har jeg ikke noe svar. Jeg har en løsning som fungerer for meg, innimellom. Synge. Jeg synger av full hals. Og noen ganger gråter jeg. Det er ikke synd på meg av den grunn. Sorgen må bare ut. Løsne.

Ingen tjener noe på å holde sorgen inne.

Her kommer en ny tekst av Audhild. Bloggen hennes finner du her.

– Lever du i fortiden eller fremtiden?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dette var noe en vis lærer spurte meg om en gang, og siden da har jeg ikke greid å la være å tenke på det. Jeg som trodde jeg levde livet for fult her og nå, men sannelig gjør jeg ikke det! Dette kom som et sjokk på meg. Hvis jeg ikke lever i nåtiden, hvor lever jeg da?

En går stadig rundt og bekymrer seg over det som kommer til å skje eller tenker for mye tilbake på det som har skjedd. Jeg kan med ganske stor sikkerhet si at du og resten av landet ikke lever her og nå. Skremmende, ikke sant? Vil en virkelig bare eksister og ikke leve? Slik som mange andre kjente har sagt ? I?m not afraid of dying, I?m afraid of not living? Klisje, jeg vet.

Det handler i bunn og grunn om å være til stede i øyeblikket, la være å drifte inn og ut av fortid og fremtid. Jeg tar meg selv ofte i å analysere fortiden og å glede meg til fremtiden. For øyeblikket ser jeg frem til ny leilighet, jobb, turer, skole, bli eldre og nye spennende prosjekter, men jeg glemmer å puste ut og glede meg over det som jeg får oppleve akkurat nå. I løpet av en dag kan det være jeg tar meg selv i å leve litt, men så forsvinner jeg inn i tanken om fremtiden igjen.

Når var sist gang du tok deg tid til å hilse på personen ved siden av deg på busstoppet, gikk barbent i gresset, badet i sjøen i november, gjorde noe spontant, nøt det å være i ditt eget selskap, trakk inn frisk fjelluft? Budskapet her blir å trykke livet på pause en time hver dag, ikke rewind eller forward! Nå sitter jeg på toget hjem fra Kristiansand, derfor avslutter jeg teksten nå. Jeg skal nemlig nyte det norske landskapet noen minutter, før jeg faller tilbake til fortiden eller fremtiden. Men husk en ting dere, fyll dagene med liv og ikke livet med dager.

– Audhild Haugeberg

Denne teksten har jeg funnet på min søte venninne Audhilds blogg. Den gikk virkelig inn på meg og vil gjerne dele den med dere! Hennes blogg kan du finne her.

Den blå verden har tatt kontroll over den virkelige verden. Jeg snakker selvsagt om vårt andre hjem, Facebook. Det er her du treffer dine kjente og kjære, oppdaterer alle om hva som skjer i ditt liv, legger ut bilder for å vise frem deg og ditt og sist men ikke minst blir venner med folk du treffer i køen på matbutikken. Alle trives i denne verdenen, ingen krig, ingen sult og alle er venner. Overfladisk sett vertfall.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

En ting som fasinerer meg veldig er de såkalte ?vennskapene? i den blå verden. Folk du bare ser på som et kjent ansikt til vanlig blir plutselig en person du kommenterer bilder, statuser og snakker gjevnlig med på chatten. Det morsomme derimot er når du treffer personen ?face to face? da veksler en som regel ikke mer en et nikk og et lite hallo. For det har seg slik at på Facebook handler det mer om kvantitet enn kvalitet. Jo flere jo bedre, en vil jo ikke fremstå som en venneløs og ensom person. Eller hva?

Status, altså statusoppdateringer er det mest underholdende med hele greia. Av og til tar jeg meg selv i å sitte å trykke på oppdater knappen hele dagen bare for å få med meg hva som skjer eller skal skjer. En vil jo ikke gå glipp av noe! Gjennom en hel dag på Facebook så har en fått med seg blant annet:

• Middagen til naboen
• Hvem som skal på Skoi treningssenter
• Oppdatering om hvor flinke babyer er som kan både bæsje, spise og få tenner
• Klaging og syting over eksamen
• Hvem som har tenkt å ta turen innom brun og blid
• Været som aldri blir bedre
• Hvem som har spist for mye godteri i påsken

Og sist men ikke minst, hvem som har pakket sakene å dratt på ferie i påsken. Av og til vurderer jeg en karriere som stortyv. Folk inviterer jo nesten tyvene hjem, en kan likeså godt la døra stå åpen spør du meg. Privatlivet er nemlig ikke så privat lengre. Alle kan selvsagt ikke dras under en kam, du har de  som fremdeles har føttene godt plantet i den virkelige verden. Men flertallet har flyttet inn i den blå. Vi har ikke noe å skjule, alt skal publiseres!

Jeg ser på meg selv som en av de blåeste innbyggerne i den blåe verden, men på lik linje med mobilvett så må en ha Facebook-vett. Jeg vet selv at mye av det jeg legger ut der egentlig ikke er noe jeg vil sette pris på å se i en voksen alder. Tenk den dagen dine barn kommer med flyttelasset til den blå verden, er festbildene fra 2011 da noe du ønsker de skal kommentere?

– Audhild Haugeberg, Moi et ma vie

Jeg fant en bitteliten sylskarp kniv. Trangen til å skade seg er fortsatt stor. Denne gangen fordi GLEDEN er for mye for meg å håndtere. Jeg er i skyene og vil ned på jorda, med gleden.

Selvskading er et lett alternativ, men med så alt for mange negative konsekvenser.

Jeg tok meg et glass cola i steden.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

(Skrevet Fredag 15.7)

I kveld kjente jeg gode gamle Nina komme frem til tider. Nina som ikke er sjenert. Nina som er på en fest uten å kjenne så mange, men allikevel tør å prate med folk. Sette seg ned, slå av en prat og kanskje til og med stikke frem en kommentar i mengden. Selvsikre Nina som sitter på kafé og koser seg alene. Den Nina jeg savner når jeg er syk.

– Fred ut

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå