Som dere kanskje har sett så har jeg en egen kategori her på bloggen som heter “Foredrag” og tidligere skrev jeg et blogginnlegg om at jeg hadde lyst til å holde foredrag, men at jeg ikke hadde så mye erfaring. Les innlegget HER.
Nå tenkte jeg å kjapt oppdatere det innlegget og gi dere litt nyttig informasjon.
I det forige innlegget skrev jeg at jeg ville holde foredrag, men at jeg ikke hadde noe særlig erfaring. Siden det innlegget ble skrevet har jeg holdt opp til flere foredrag og har flere forespørsler på vent.
Jeg har vært på ungdomsskole, Høgskolen i Oslo og Akershus to ganger, Mental Helse, Radar og Videregående skoler og holdt foredrag.
Det er en enorm oppgang for meg og jeg har fått allsidig erfaring med foredrag for ulike aldersgrupper. De fleste stedene har selv kommet med ønsker om hva de vil høre om.
Det er utrolig gøy å få holde foredrag rundt omkring. Jeg vet at mange setter stor pris på åpen og ærlig informasjon og jeg føler selv at jeg gir publikum en opplevelse som setter spor hos de fleste. Det gir meg så utrolig mye å få lov til å dele min historie med andre!
Jeg skriver, selvfølgelig ikke dette for å skryte, men for å informere, fordi jeg vet at det er mange som titter innom bloggen min på leting etter informasjon om akkurat dette.
Dersom du kunne tenke deg besøk av meg i en eller annen setting så blir jeg veldig glad! Da kan du kontakte meg på [email protected].
Siden dette er det jeg ønsker å leve av etterhvert (evnt. ha som en B-inntekt) tar jeg er lite honnorar som vi blir enige om på forhånd. Ta kontakt, så finner vi ut en løsning som fungerer for begge parter.
Ang. temaer på foredragene er dette litt opp til dere. Jeg er åpen for å snakke om det meste og tar hensyn til alder og målgruppe. Jeg har også referanser om ønskelig.
De siste ukene har jeg gjort mye. Veldig mye. Kanskje alt for mye av hva som er sunt.
Jeg har stort sett vært fullbooket fra morgen til kveld med det ene og det andre i tillegg til at jeg prøver å opprettholde trening, sosial- og familieliv. Søvn og mat har blitt nedprioritert og jeg har kjent at jeg har begynt å vakle.
Det skal sies at jeg virkelig har kost meg også. Jeg ELSKER å ha mye å gjøre og full timeplan. Kjempe mot tiden, tenke på masse på en gang, mange prosjekter. Kjenne at jeg lever skikkelig. Elsker det!
Jeg har virkelig hatt det kjempebra i en måneds tid nå. Jeg har klart å holde tunga rett i munnen og jeg har vært glad og fornøyd med en hektisk hverdag.
Rett før helgen ropte kroppen på ro. Jeg trengte å hvile meg, slappe av. Det gjorde jeg også, til en viss grad. Jeg fant en fin balansegang mellom å hvile, men ikke legge meg helt ned (for da er det så lett at jeg blir der).
Jeg er stolt over at jeg klarte akkurat det og at jeg kom meg gjennom helgen uten å havne i kjelleren.
// Foto: Privat
For det som skjer hver gang jeg kjører på og sliter meg helt ut er at depresjonen kommer og tar meg. Naturlig nok. Jeg har erfart mange ganger at jeg ikke kan kjøre på uten å få konsekvenser.
Derfor har jeg også gjennom helgen vært ekstra påpasselig og tenkt mye på denne depresjonen jeg pent kan vente meg. Jeg har bedt om det selv. 100% selvforskyldt denne gangen.
// blingme.tumblr.com
Det som ofte skjer når jeg hele tiden går og er redd for å bli deprimert, er at jeg blir det. Jeg tenker og bekymrer på meg en ny depresjon. Jeg legger merke til alle små tegn ved depresjonen og jeg tenker “nå har jeg nok blitt litt deprimert igjen”.
Dette er tankene mine: “Nå har jeg hatt det bra så lenge så nå må jeg ha en depresjon, for jeg fortjener jo ikke å ha det SÅ bra. Jeg klarer jo ikke å håndtere stress i lengden og jeg klarer ikke leve et normalt liv.”
// www.blingme.tumblr.com
Jeg jobber med akkurat det der veldig mye, for jeg må tenke at jeg fortjener å ha det bra og være frisk i stedet. Snu tankegangen som igjen snur utfallet. For så sterk er faktisk hjernen. Den kan avgjøre resultatet.
MEN……. IDAG….. (Trykk play)
Satt jeg på t-banen og hørte på musikk og kjente skikkelig godt etter på hvor deprimert jeg følte meg. Jeg tenkte mye på hva som kom til å skje nå hvis jeg roet ned hverdagen.
Erfaringen min tilsier at hvis jeg slapper av nå så kommer smellen og jeg ble enig med meg selv om at det kom til å skje denne gangen også…
Jeg går av banen og sangen du hører på nå spilte i bakgrunnen av tankene mine.
Jeg kommer ut ved Byporten i Oslo og runder hjørnet mot torget og inngangen til Oslo S. Jeg stirrer konstant ned i bakken.
Etter siste trinnet på toppen av trappen ser jeg opp. Jeg ser rett på dette:
// Foto: Privat
Plutselig blir jeg rammet av en ro og en stor glede. I samme øyeblikk som jeg ser opp legger jeg merke til sangen som passer perfekt inn i settingen. Livet mitt blir i noen sekunder en musikkvideo. En skikkelig glad film.
Smilet kommer automatisk og lykketårene triller.
Det skal gå bra denne gangen også. Det forteller verden meg og jeg tror på det.
Jeg elsker gleden over livet. Den er ikke så alt for ofte hos meg, så jeg tar godt vare på den når den møter opp.
Tenk at jeg har stresset og kost meg i flere uker og at jeg (forhåpentligvis) ikke behøver å bli bøtlagt for det! Det er akkurat det jeg har jobbet så hardt for å oppnå.
Denne gangen har jeg virkelig fått en myk og positiv landing. Jeg har fått erfare at det ikke alltid behøver å ende i kjelleren.
Nå er utfordringen å roe ned aktivitetsnivået, sove nok, spise gjevnlig og lage en balansert timeplan for å beholde den gode bølgen jeg er på. For det sier seg selv at hvem som helst, frisk eller syk, kan få en reaksjon på langvarig og mye stress. Det vil jeg helst unngå, så nå er det bare å trappe ned. Så går det bra. Det skal jeg vise deg.
Ha en god natt alle skjønne mennesker!
Følg med i morgen. Jeg har nemlig vært hos frisøren idag og fått ordna håret!
Nå har jeg endelig fått tillatelse til å poste filmen som ligger på VG+. Og hva er vel bedre enn å publisere den på en fredag? Håper dere vil vise den til alle dere kjenner! 🙂
I tillegg har jeg benyttet sjansen, da jeg først var i byen, til å møte et par venninner jeg ikke har sett på år og dag! Veldig hyggelig 🙂
Hverdagen er hektisk for tiden, men det er sånn jeg liker det. Trives godt med organisert stress. Utfordringen min er bare å sette av tid til hvile, mat og trening. Jeg jobber med den saken! Lover.
Håper alle har det fint og at det går bra for dere som har eksamen om dagen.
Etter en finfin langhelg er jeg veldig klar for hverdagen igjen.
Kjenner jeg er en smule ustabil etter lange netter, mye dansing, sosiale ting og mye moro flere dager på rad.
I går var jeg så sliten at jeg vurderte å ta opp med psykologen min at jeg kanskje bør ha en kort innleggelse på noen dager, men ved nærmere ettertanke så tror jeg nok jeg skal klare dette selv.
I tillegg bør jeg kun bruke innleggelser når jeg MÅ, og ikke løpe dit med en gang ting blir litt ustabilt.
// thegirlandthelion.tumblr.com
Dette løser jeg ved å ta medisiner i rett tid, rette opp døgnrytmen og legge opp uka med god planlegging og tilrettelegge alle planer slik at jeg får nok hvile.
Haha, høres jo ut som en 90-åring, men det er helt greit.
Trikset mitt er å ikke tenke: “Stakkars meg som ikke kan drikke” “Jeg kan ikke gjøre noen ting fordi jeg er psyk” osv…
Så lenge jeg fortsatt er i stand til å klare å tenke motsatt av det, så legger jeg meg ikke ned. Da fortsetter jeg hverdagen, fortsetter å gjøre ting, men jobber med å ikke gjøre for mye og å sove nok.
Det ER lett å tenke at jeg ikke klarer noenting eller at det er kjipt å måtte ta hensyn til psyken hele tiden, men HEY! Jeg har fått være med på masse moro allikevel!
Jeg når ikke opp til “friske” menneskers nivå, men jeg når høyt nok for meg! Jeg har kommet en laaaaang vei siden jeg ble syk. Før kunne jeg ikke være med på noe som helst nesten…
Jeg har vært ute to dager denne helgen, sovet lite + at alt har gått i ett, men jeg har ikke drukket en dråpe alkohol.
Jeg hadde sikkert blitt like sliten av en dag med fyll som jeg ble av hele helgen i edru tilstand. Så, jeg synes det er helt greit å ikke drikke.
// Foto: Privat (NIna 14 år)
Det plager meg heller ikke lenger at jeg ikke kan drikke så ofte som jeg gjerne vil, for jeg har det like gøy uten å drikke og jeg danser fyllefantene av bordet, så da er det greit.
Ja, det har tatt meg en del trening å komme dit at jeg klarer å ha det like gøy på byen uten å drikke!
Jeg har en god periode, selvom psyken er litt svekket, men jeg skal nok klare å komme meg gjennom dette også. Måtte bare lufte tankene mine litt for dere.
Kommer en liten oppdatering på 17. mai-feiringen min litt senere idag!
Jeg er så utrolig glad for at jeg klarer å jobbe litt, og særlig i barnehage. Får så mye glede av det og ekstra deilig er det å føle seg nyttig og litt flink til noe.
Selvom jeg er syk betyr det ikke at jeg ikke duger til noe. Selvom jeg er syk kan jeg gjøre mye og jeg kan gjøre “normale” ting som å jobbe!
Ønsker alle en superfin dag i morgen og en fin pinsehelg! 🙂
Sliter skikkelig med å finne ut om jeg skal ha på bunad eller kjole! Hva skal du ha på?
Det er egentlig et veldig godt spørsmål! Jeg føler at denne går litt inn i et tidligere innlegg hvor jeg skrev om mine drømmer. Det kan du lese HER.
Jeg håper og tror at fremtiden min er lys. En fremtid fylt med gode minner og gode perioder. Jeg jobber hele tiden for å få en så stabil hverdag som mulig med min diagnose og prognosene er gode. Det er fult mulig å leve et verdifult liv med Bipolar Lidelse.
Jeg håper jeg kan klare meg uten medisiner om noen år, men jeg står heller på en medisin og er stabil enn å ha de høyeste hypomaniene og de dypeste depresjonene.
Så har jeg en bok til på lur som jeg tenker å skrive ut en dag. Jeg ønsker å fortsette å jobbe med å få mer åpenhet om psykisk helse ved å skrive, sette opp forestillinger og rope høyt. Budskapet er viktig og til og med livsviktig for noen. Dette er det jeg brenner for! Derfor vil jeg bruke alle kanaler jeg kan for å nå ut til flest mulig mennesker.
Ellers ønsker jeg meg 2 barn, hus, hund og stasjonsvogn.
// Foto: Anthony Simmons
Jeg håper at jeg en dag kan starte på en utdanning. Gjerne innenfor ungdomsarbeid. Frem til den tid jobber jeg i barnehage og koser meg med det. Har et lite mål om å ta fagbrev i barne og ungdomsarbeid etterhvert.
Hei, hurra! Dette var gøy! 🙂
Lik meg på Facebook. Trykk i boksen i høyremargen —->
Nå har det vært mye oppmerksomhet de siste dagene og jeg må igjen få lov til å si tusen takk til alle sammen! At dere liker, kommenterer og deler siden min videre betyr bare at jeg gjør NOE riktig. Så igjen, tusen takk, ALLE sammen 🙂
Jeg har tidligere skrevet litt om panikkangst. Det kan du lese HER.
Har også skrevet litt generelt om angst som du kan lese HER.
For en stund siden lå jeg i senga og var urolig. Veldig urolig. Jeg kjente angsten trenge seg på. Samboeren min sov og jeg var “helt alene”. Det var meg mot angsten.
Vanligvis vekker jeg H også holder han rundt meg til jeg blir rolig. Dette fungerer veldig bra, men jeg vil helst klare meg på egenhånd og etter X-antall vekkinger fant jeg ut at jeg måtte prøve å ordne dette selv på et vis… Hvertfall prøve, før jeg vekket han.
// http-//weheartit.com/entry/40791907
Plutselig kom jeg på et triks som jeg hadde hørt en eller annen gang, et eller annet sted.
Fokuser på at det er en blå ball midt i magen din. Pust ut og inn i denne ballen. Se for deg, eller bestem deg på forhånd hvordan denne ballen ser ut. Den kan være akkurat sånn du vil ha den. Det viktigste er at den er konkret og at du fokuserer på den så mye du klarer.
For min del virket dette skikkelig effektivt. Jeg kan ikke love at det funker på alle, men jeg håper at det kan hjelpe noen.
Det kan være vanskelig å huske på denne øvelsen når du kjemper mot angsten. Kanskje kan du snakke med noen rundt deg og fortelle dem om øvelsen, slik at de kan minne deg på det dersom du kjenner på fortegnene.
En annen øvelse jeg synes er fin er å visualisere andre følelser. Lukk øynene, forestill deg ro, varme, indre fred og andre gode følelser du har kjent på tidligere. Lat som de er der. Prøv å hent dem frem og virkelig føl dem. Tenk så lite som mulig på angsten og hva som skjer i kroppen din. Bare kjenn på de gode følelsene dine.
// http://weheartit.com/entry/61274873/via/Nairy
Som sagt, jeg kan ikke garantere at det funker, men prøv, da vel?
Ha en fortsatt god søndagskveld.
P.S. Les også tipset i kommentarfeltet på dette blogginnlegget. (Bla litt lengre ned på siden så finner du det.)
Hvis du liker siden min blir jeg veldig glad hvis du deler den videre 🙂
Fikk en mail for noen dager siden med spørsmål om utredning for bipolar lidelse og tenkte å dele svaret mitt med dere. Sikkert flere lurer på det, tenker jeg.
Det er flere måter å utrede på, men ingenting er skummelt/farlig. Det jeg synes var mest skummelt var å få diagnosen, men det også ble en befrielse for meg. Jeg visste jo at noe var galt. Les mer om det HER.
// http://thegirlandthelion.tumblr.com
Dersom du skal legges inn for utredning kan dette virke skremmende. Det jeg kan berolige deg med er at de som jobber på sånne steder som oftest er utrolig hyggelige og du vil nok få god hjelp.
De andre innlagte er heller ikke alltid så skumle som man skal ha det til. Flesteparten er som deg og meg og noen er litt rarere enn andre, men ikke skumle.
På seksjoner for utredning er det som regel åpne dører som betyr at de som er innlagt der må være i stand til å gå ut på egenhånd, som igjen betyr at de er ganske oppegående.
// http://thegirlandthelion.tumblr.com
Når man er innlagt for utredning får du tett oppfølging. Ofte får du opp til flere samtaler med din behandler der i uka. Ellers snakker du så mye det passer deg med de ansatte.
Grunnen til at man legges inn for utredning er for å observere oppførsel, søvn, spisevaner og typiske trekk for ulike diagnoser.
// http://thegirlandthelion.tumblr.com
Det alle må igjennom for å få en diagnose er en hel haug med spørreskjemaer. Det går på alt fra oppvekst og opplevelser til oppførsel og tankegang. Ikke noe annet enn at du svarer på spørsmålene og snakker med behandleren din om det.
Det blir tatt blodprøver for å sjekke lavt stoffskifte, migrene og andre ting som kan påvirke psyken vår. Dersom det vises resultater av dem, kan det vært hele eller deler av årsaken til at du sliter psykisk.
// http://thegirlandthelion.tumblr.com
I tillegg bør man ha et par besøk på somatisk sykehus. Det er for å ta undersøkelser av hjernen. Da blir det bestilt time og undersøkelsene blir gjort på en times tid. Du må altså ikke legges inn på sykehus for disse undersøkelsene.
Selv tok jeg to slike undersøkelser. EEG og MR. På EEG-undersøkelse får du noen knotter med gele rundt om kring på hodet og i panna. På MR-Undersøkelser blir du lagt i en trommel. Til den kan du ta med deg en egen CD som du får høre på inni der mens de jobber. Jeg hadde med meg BigBang CDen min og synes egentlig ikke det var så ille. Jeg har litt klaustrofobi, men de var veldig flinke med å berolige meg.
Hva disse undersøkelsene egentlig gjør er jeg litt usikker på, men det sjekkes hvertfall at ikke du har noen hjernefeil som også kunne ha påvirket din psykiske helse.
Ingen av undersøkelsene gjør fysisk vondt og du trenger ikke snakke om dine personlige problemer til disse menneskene. De skal kun sjekke hjernen din.
// http://thegirlandthelion.tumblr.com
SÅ kommer den testen jeg synes var skikkelig morsom. Nevropsykologisk test, eller noe i den duren. Hos en nevropsykolog sjekkes det blandt annet hvordan hukommelse, reaksjonsevne og oppmerksomhet du har.
Her får du en haug med morsomme oppgaver som å skrive en liten historie, huske en rekke navn som blir lest opp og egentlig mange oppgaver vi hadde på barneskolen.
Det er ikke noe press om prestasjon og det er kun deg og en annen i rommet. I denne undersøkelsen er det IKKE meningen at du skal få til alt.
Denne undersøkelsen gjorde jeg på 2×2 timer. Øvelsene tar mye energi og for å få et riktig resultat skal du ikke være for sliten underveis. Derfor deles ofte økten opp i 2 omganger på ulike dager slik at du kan hvile litt i mellom. Det går også an å dele det opp i kortere bolker og ta det over flere dager. Det kommer an på din psykiske helse der og da. Dette blir du enig med nevropsykologen om.
// http://blingme.tumblr.com
Resultatene av alle testene blir sendt til din behandler og jeg kan forsikre deg om at du ikke kommer til å forstå så mye av dem når du ser dem.
Arket er bare en haug av koder og vanskelige ord. Godt at vi har faglærte som oversetter for oss, dersom det er ønskelig.
// http://thegirlandthelion.tumblr.com
UTREDNING UTEN INNLEGGELSE
Det er også veldig mange som blir utredet uten å måtte legges inn. Da er det psykologen/psykiateren din ute som gjør denne jobben.
Det blir allikevel tatt EEG, MR og Nevrotest, men du slipper innleggelsen. Det som ofte avgjør om du bør legges inn for utredning eller ikke er hvor godt din psykolog kjenner deg og hvor godt du fungerer ute. Sliter du mye med hverdagen og trenger en innleggelse i utgangspunktet er det mange som slår to fluer i en smekk og legges inn for behandlig OG utredning.
En innleggelse for utredning kan ta alt fra 2 til 6 måneder. Tid er veldig vanskelig å gi deg et svar på, for det er veldig individuelt.
// http://thegirlandthelion.tumblr.com
Dersom du får en diagnose er det vanlig å starte medisineringen under samme innleggelse. De fleste psykiatere vil gjerne ha deg innlagt til opptrapping er i gang, men dette er også veldig individuelt.
Dette er fordi medisiner er sterke saker og det er veldig fint å bli observert under opptrapping tilfelle noe ikke skulle virket som det skal. Det er mange behandlere som ikke mener at behandlingen på institusjon er fullført før riktig medisin har tatt effekt og vist resultater. Jeg mener det er en veldig god holdning!
Det er fult mulig å trappe opp medisinering ute også. Mange gjør det, men da med tett oppfølging av lege eller psykiater.
Håper dette var litt til hjelp? Bare spør om det er mer dere lurer på!
